Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter

Oppdragsgiver for dette notatet har vært Nasjonal Transportplans (NTP) prosjektgruppe for samfunnsøkonomiske metoder. Notatet drøfter behandling av usikkerhet og tidsaspektet i samfunnsøkonomiske investeringsanalyser av prosjekter med langsiktige konsekvenser. Spesielt vil størrelsen på diskonteringsrenten ha stor betydning for lønnsomheten av langsiktige infrastrukturinvesteringer. Notatet drøfter alternative tilnærminger til diskonteringsrentespørsmålet, og viser at dersom investeringens alternativ-avkastning eller nytte er mer usikker jo lengre ute i tid de ligger, vil en kunne få en fallende kurve for diskonteringsrenten over tid. I forhold til dagens praksis med en tidsinvariant diskonteringsrente bestående av den sikre renten pluss et risikotillegg, vil de alternative tilnærmingene innebære at det blir lagt relativt større vekt på økonomiske konsekvenser som ligger langt ut i tid. For øvrig må det pekes på at for langsikte prosjekter også vil kunne være betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig nytte og kostnader både for det aktuelle prosjektet og for nullalternativet. Hensikten med dette notatet har imidlertid vært å undersøke hvordan usikkerhet om fremtidig avkastning og alternativkostnader påvirker valg av diskonteringsrente. Det vil trenges ytterligere utredninger om modellgrunnlag for bestemmelse av optimale diskonteringsrenter for langsiktige prosjekter for å kunne gi en endelig anbefaling om valg av teorimodell. Det kan i den sammenheng vises til at Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som har som del av sitt mandat å vurdere det teoretiske rammeverket for fastsettelse av samfunnsøkonomisk optimal diskonteringsrente

Om prinsipper for prioritering av den forebyggende innsatsen knyttet til flom og skred på nasjonalt nivå

Menneskeliv og eiendom har til alle tider vært utsatt for tapsrisiko forårsaket av uønskede naturgitte hendelser. Eksempler på dette er flom og skred som følge av ekstrem nedbør og materielle ødeleggelser som følge av voldsomt kraftig vind. Når det gjelder mulighetene for å ta forholdsregler i forhold tap forårsaket av naturgitte hendelser, kompliseres det av det de normalt bare kan predikeres med en viss sannsynlighet. Det vil ofte heller ikke være noe mønster over tid med hensyn til forekomsten av slike hendelser. Sannsynlighetene for svært store katastrofer er små vurdert ut fra eksisterende erfaringsmateriale. Til gjengjeld kan konsekvensene være svært store, og de kan føre til store følgevirkninger. Både for enkeltindivider og samfunn vil beslutninger når det gjelder tiltak for å redusere de økonomiske og materielle følgene av naturskade, være beslutninger under usikkerhet. Dette notatet tar opp en del prinsipielle spørsmål knyttet til prioriteringer innenfor den forebyggende innsatsen knyttet til flom og skred. Mens det i enkelte tilfeller vil bli gitt relativt klare anbefalinger, reises det også spørsmål som av ulike årsaker vil bestå mer eller mindre ubesvart

Prinsipiell vurdering av nytte-kostnadsvirkninger i form av ”mernytte” som ikke fanges opp i dagens metoder og praksis for nytte-kostnadsanalyser i samferdselssektoren

Denne utredningen som har kommet i stand ved et samarbeid mellom NHH/SNF og Møreforskning, har hatt som oppgave å vurdere dagens metoder og praksis for nytte-kostnadsanalyse med henblikk på om, og i hvilken grad, alle virkninger av betydning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet av store infrastrukturprosjekter innenfor samferdsel blir fanget opp. Videre er det et spørsmål om verdsettingen av de virkningene som blir inkludert i analysen, skjer på en konsekvent og faglig forsvarlig måte. De forhold som gruppen spesielt har sett nærmere på, er næringsøkonomiske gevinster og andre former for ”mernytte” som ikke fanges opp i transportmarkedet, realprisjusteringer av fremtidige tidsgevinster og kostnader, samt avkastningskrav for langsiktige infrastrukturinvesteringer

Emotion regulation in patients with rheumatic diseases: validity and responsiveness of the Emotional Approach Coping Scale (EAC)

Background Chronic rheumatic diseases are painful conditions which are not entirely controllable and can place high emotional demands on individuals. Increasing evidence has shown that emotion regulation in terms of actively processing and expressing disease-related emotions are likely to promote positive adjustment in patients with chronic diseases. The Emotional Approach Coping Scale (EAC) measures active attempts to acknowledge, understand, and express emotions. Although tested in other clinical samples, the EAC has not been validated for patients with rheumatic diseases. This study evaluated the data quality, internal consistency reliability, validity and responsiveness of the Norwegian version of the EAC for this group of patients. Methods 220 patients with different rheumatic diseases were included in a cross-sectional study in which data quality and internal consistency were assessed. Construct validity was assessed through comparisons with the Brief Approach/Avoidance Coping Questionnaire (BACQ) and the General Health Questionnaire (GHQ-20). Responsiveness was tested in a longitudinal pretest-posttest study of two different coping interventions, the Vitality Training Program (VTP) and a Self-Management Program (SMP). Results The EAC had low levels of missing data. Results from principal component analysis supported two subscales, Emotional Expression and Emotional Processing, which had high Cronbach's alphas of 0.90 and 0.92, respectively. The EAC had correlations with approach-oriented items in the BACQ in the range 0.17-0.50. The EAC Expression scale had a significant negative correlation with the GHQ-20 of -0.13. As hypothesized, participation in the VTP significantly improved EAC scores, indicating responsiveness to change. Conclusion The EAC is an acceptable and valid instrument for measuring emotional processing and expression in patients with rheumatic diseases. The EAC scales were responsive to change in an intervention designed to promote emotion regulation. The instrument has not yet been tested for test-retest reliability, which is recommended in future studies

Synergies and non-discriminatory access pricing

According to the new European telecom regulation, incumbent operators are required to provide access to such bottlenecks on fair, reasonable and non-discriminatory terms. We explore different interpretations of this general rule in a model in which the bottleneck can be used by external (to the bottleneck firm) as well as internal service providers, and also derive some properties of the solution to the bottleneck owner’s maximization problem as well as that of a welfare-maximizing regulator. In particular, we derive an ECPR rule that also corrects for synergies. Next, by imposing certain symmetry requirements we establish a benchmark in which the external service provider is a competitive fringe and internal and external end-users face identical prices and buy identical quantities of the two services. This, we argue, can be dubbed a non-discrimination benchmark. We then show that introducing certain synergies makes the bottleneck want to favour external supply, while making the fringe less competitive has the opposite implication

Ringvirkninger fra samferdselsinvesteringer

Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeidsmarkedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infrastrukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infrastrukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvesteringer kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne

Price-dependent profit sharing as an escape from the Bertrand paradox

In this paper we show how an upstream firm can prevent destructive competition among downstream firms producing relatively close substitutes by implementing a price-dependent profit-sharing rule. The rule also ensures that the downstream firms undertake investments which benefit the industry in aggregate. The model is consistent with observations from the market for content commodities distributed by mobile networks

Telepolitikk i Europa

Denne rapporten består av to deler. Den første delen er skrevet av professor Kåre P. Hagen ved Norges Handelshøyskole. Hagen viser at et av de viktigste dilemmaene man står overfor i telepolitikken er hensynet til på kort sikt å legge til rette for en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur og overføringskapasitet i telenettet, og på lengre sikt å gi insentiver til en optimal teknologi- og tjenesteutvikling. Disse to hensynene kan ikke ivaretas uavhengig av hverandre, slik at en optimal politikk vil måtte baseres på en avveining. I rapporten drøftes effektivitet både i statisk og dynamisk sammenheng og forholdet mellom prisregulering og priskonkurranse på kort sikt og insentiver til teknologiutvikling og innovasjonskonkurranse på lengre sikt. Den andre delen er en komparativ analyse av telepolitikken i et utvalg europeiske land, utført av ECON. Et spørsmål som stilles er om Norge har en strengere reguleringspraksis enn andre land, i den forstand at en prioriterer konkurranse på kort sikt på bekostning av langsiktig teknologi- og tjenesteutvikling. På generelt grunnlag er det vanskelig å si at Norge har strengere regulering enn mange andre land i EU. ECON-rapporten viser imidlertid at Norge har vektlagt statisk konkurranse i større grad enn det som er vanlig i de andre landene, noe som indikerer en sterkere grad av ”strenghet” enn de andre landene