An efficient payment system is a collaborative effort

Speech by Executive Director Torbjørn Hægeland at Finance Norway’s Payments Conference, 10 November 2022.publishedVersio

Gir forskningsstøtte til næringslivet økt forskningsinnsats?

En lang rekke studier forsøker å estimere den såkalte addisjonaliteten til FoU-subsidier, det vil si i hvilken grad offentlig støtte til kommersiell forskning utløser eller fortrenger private investeringer. Dette er et viktig spørsmål fordi de fleste utviklede land bruker betydelige summer på å subsidiere næringslivsforskning og har ambisiøse vekstmål for de samlede forskningsinvesteringene. Det er imidlertid stor usikkerhet om hvor effektive slike subsidier er. Internasjonalt er det i ferd med å dannes en konsensus om at subsidier gjennom skattekredittordninger er mer effektive enn selektiv prosjektstøtte, men i Norge er prosjektstøtte etter søknad til Norges forskningsråd fortsatt det viktigste virkemidlet for store og FoU-tunge foretak. I denne artikkelen drøfter vi sentrale metodeproblemer knyttet til å estimere addisjonalitet og tar i bruk prosjektevalueringsdata fra Norges Forskningsråd for å løse ett spesifikt metodeproblem som har vært fremhevet i litteraturen. Dette problemet består i at man må forvente at foretak både søker om og får innvilget støtte til store prosjekter i år da de har forskningsideer av spesielt høy kvalitet. Med forskningsideer av spesielt høy kvalitet er det imidlertid sannsynlig at foretakene vil investere mer enn normalt også i fravær av offentlig støtte. Det vil lede til at addisjonaliteten overestimeres ved bruk av standard metoder. Ved å bruke prosjektevalueringsdata kan det være mulig å kontrollere for bedriftenes eget insentiv til å investere siden prosjektets bedriftsøkonomiske verdi er et av aspektene ved søknadene som blir vurdert av Forskningsrådets konsulenter. Noe overraskende finner vi at kontroll for bedriftsøkonomisk verdi har moderat effekt på addisjonalitetsestimatene. Selv om det er betydelige forskjeller mellom prosjekter og foretak i skåren på bedriftsøkonomisk verdi, finner vi at det er relativt liten forskjell fra år til år i den gjennomsnittlige bedriftsøkonomiske verdien av prosjektporteføljen innenfor samme foretak. Det ser derfor ut til at heterogenitet i det private insentivet til å investere i forskning i stor utstrekning absorberes av foretaksspesifikke faste effekter. Et annet metodeproblem vi utforsker er målestøy i FoU-dataene. Problemet er velkjent, men likevel lite påaktet i den internasjonale litteraturen. Dette skyldes trolig at ingen har hatt data som gjør det mulig å anslå omfanget. Vi har imidlertid både foretakenes egenrapporterte subsidier fra SSBs FoU-undersøkelser og Forskningsrådets subsidieutbetalinger slik disse er registrert i FORISS-databasen. Vi dokumenterer at det er svært dårlig samsvar mellom disse kildene. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at kvaliteten på de norske dataene er dårligere enn tilsvarende data fra andre land. Målestøy i subsidievariabelen vil normalt medføre at addisjonaliteten underestimeres. Vårt foretrukne estimat for addisjonaliteten knyttet til direktesubsidier fra Forskningsrådet til foretakssektoren er 1,275. Dette innebærer at én krone i tilskudd øker total FoU i foretakene med godt over en krone. Det offentlige tilskuddet ser derfor ikke ut til å fortrenge foretakenes egenfinansiering av FoU-investeringer. Punktestimatet tilsier tvert i mot at det virker mildt stimulerende. Estimatet er i tråd med tidligere litteratur, men i det øvre sjiktet sammenlignet med addisjonalitetsanslagene for tilsvarende støtteordninger i andre land. Med et standardavvik på 0,41 er imidlertid ikke estimatet signifikant forskjellig fra én, og gitt de metodiske utfordringene som er presentert ovenfor må resultatet tolkes med varsomhet. På bakgrunn av de omfattende måleproblemene vi har avdekket i subsidievariabelen, mener vi likevel at det er mer sannsynlig at vårt anslag for addisjonaliteten er for lavt enn for høyt

Monopolistic competition, resource allocation and the effects of industrial policy

An indicator of allocation effects of industrial policy is derived from a theoretical framework of monopolistic competition. The indicator gives a qualitative picture of how industrial policy affects industry structure and resource allocation, it identifies the policy measures that work as industry assistance under various assumptions about underlying parameters, and it allows a consistent comparison of the assistance effects of different measures. Indicator calculations of industrial policy represent an efficient alternative to numerical general equilibrium analyses, especially in international comparisons. Illustrative indicator calculations of Norwegian industrial policy are presented. Keywords: Industry assistance, allocation effects, monopolistic competition, Norwa

Et effektivt betalingssystem skapes i et samspill

Foredrag av Torbjørn Hægeland, direktør for avdeling for finansiell stabilitet, på Finans Norges betalingsformidlingskonferanse 10. november 2022.publishedVersio

Who pays for performance?

Using Norwegian establishment surveys from 1997 and 2003, we show that performance-related pay is more prevalent in firms where workers of the main occupation have a high degree of autonomy in how to organize their work. This observation supports an interpretation of incentive pay as motivated by agency problems. Performance-related pay is also more widespread in large firms. Traditionally, wage setting in the Norwegian labor market has been dominated by negotiations between trade unions and employer associations at the central and local levels, with a fixed hourly wage as a predominant element of the wage scheme. Our results show that performance-related pay is less common in highly unionized firms and in firms where wages are determined through centralized bargaining. Nevertheless, the evidence presented in this paper reveals that performance pay is on the rise in Norway, even after accounting for changes in industry structure, bargaining regime, and union density. Finally, we find that the incidence of performance-related pay relates positively to product-market competition and foreign ownership

Inntektsulikhet og avkastning av humankapital i Norge 1970-97

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Mange land har opplevd en til dels sterk økning i inntektsforskjeller og avkastning av utdanning de seneste to tiårene, men endringene i Norge har vært små. Den særnorske utviklingen kan sannsynligvis forklares med bakgrunn i institusjonelle forhold på arbeidsmarkedet og en svært sterk økning i tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft. Artikkelen presenterer en dekomponering av endringer i ulikhet i arbeidsinntekt i Norge for perioden 1970-1997. Inntektsforskjellene ble sterkt redusert på 1970-tallet. På 1980-tallet opplevde man en videre sammenpressing i nedre del av lønnsfordelingen. På 1990-tallet var utviklingen stabil, men inntektsforskjellene økte innad i grupper med «like» lønnstakere

Logikk, språk og empiri: innsirkling av Ottar Dahls vitenskapssyn

Masteroppgave historie- Universitetet i Agder, 201

Why children of college graduates outperform their schoolmates : a study of cousins and adoptees

There is massive cross-sectional evidence that children of more educated parents outperform their schoolmates on tests, grade repetition and in educational attainment. However, evidence for causal interpretation of this association is weak. Within a rich census level data set for Norway, we examine the causal relationship using two approaches for identification: cousins with twin parents and adopted children. In line with most of the literature, we find no effect of mothers’ education on children’s school performance using the children-of-twins approach. However, for adopted children, mother’s education has a positive effect, but only a third of the size of the effect found in biological relationships in adopting families. Carefully tracking the work experience of parents during offspring childhood, we find no support for the hypothesis that the small causal effects of parental education can be explained by detrimental effects of higher labour force participation among more educated mothers