Bacterial Nitrogen Fixation in a Polluted Coral Reef Flat Ecosystem, Kaneohe Bay, Oahu, Hawaiian Islands

Benthic nitrogen fixation was investigated in Kaneohe Bay, Oahu, Hawaiian Islands, which receives secondary sewage from two treatment plants. The range of nitrogen fixation rates (2 to 10 ng N2g-l hr-l) was similar to those reported by other workers for a variety of benthic systems. Enrichment cultures prepared from sediment samples from five stations revealed the existence of several distinct physiological types of nitrogen-fixing bacteria. It was found that 50 percent of the bacterial fixation in the southern sector was light-dependent. There was a significant relationship between the numbers of nitrogen-fixing bacteria detected and rates of nitrogen fixation measured in the sediments

WRRCTR No.12 Bacterial Pollution of Kaneohe Bay, Oahu (June through August 1967)

From June through August 1967, a thorough investigation was made of the presence and numbers of coliform bacteria, fecal streptococci (enterococci), and bacteria capable of growing on peptone-seawater agar at 28°. Six regularly monitored stations and several supplementary stations were established in the middle and southern sections of Kaneohe Bay. The latter receives considerably treated sewage effluent and some untreated sewage. In addition, analysis was made of sewage and sewage effluent from the Kaneohe municipal sewage plant, the Kaneohe Marine Corps Air Station (KMCAS) sewage plant, and Coconut Island. Water from several small streams along the middle sector of the Bay was also tested. The fecal bacteria count was below the maximum set for Class AA water (according to the water quality standards proposed for the State of Hawaii) at all the regular stations on all occasions. The sewage treatment plants did not discharge any significant numbers of living microorganisms into the Bay; actually, the effluent from the Kaneohe municipal plant was found to be sterile after chlorination. The total count of bacteria in the Bay was generally high, but not alarmingly high. No correlation could be found between the bacterial count and the existing weather and tide conditions. In contrast to the low count of fecal bacteria in most parts of the Bay, rather high counts of coliforms, and especially enterococci, were found at several stations in shallow water in the middle sector. The sources of this contamination were found to be several of the small streams emptying into the Bay at this point. The streams from Kahaluu to Molii, as well as the shallow water of the Bay along the corresponding coastline, were all found to meet the proposed standards of Class II fresh water, however. In addition to the study of bacterial pollution of Kaneohe Bay, some data were collected from the sea south of the island of Maui and surrounding the island of Kauai.Contract 9519 with State Department of Health *PHS trainee, Grant No. 5T0I AI00243-0

Structure and Biological Dynamics of the Oligotrophic Ocean Photic Zone off the Hawaiian Islands

The base of the photic zone, as defined by the 1-percent light depth and discontinuance of photosynthetic carbon fixation, was determined to be at 130140 meters on stations off the Hawaiian Islands. Measurements, including radiant energy transmission, plant nutrients, and chlorophylls, were made in the depth interval 0-250 meters. The numerical vertical abundance, biomass, and the identity of phytoplankton, microzooplankton, bacteria, and fungi were determined. A discussion of the biological dynamics within this photic zone is based on these observations and on measurements of photosynthetic production, nitrogen fixation, and other microbial activities

Ferdsel i Snøhettaområdet. Del 1. Dokumentasjonsrapport fra 12 spørreundersøkelser

Denne rapporten oppsummerer i alt 12 spørreundersøkelser som er gjennomført ved Dovre-fjell-Sunndalsfjella (DS) nasjonalpark og tilgrensende områder. I alt tre av undersøkelsene in-kluderer respondenter fra hele studieområdet, inkludert villreinområde Snøhetta vest og Snø-hetta øst. Resterende undersøkelser er gjennomført i Hjerkinnområdet, og har hatt ulike mål-grupper som bilister langs E6, bilister på Snøheimvegen, fotturister ved Kongsvold og Snøhet-ta, turopplevelse av moskus, reise med buss inn til Snøheim og inkluderer et stort spekter av ulike brukergrupper. Det er en rekke ulike metoder som er brukt i prosjektet, fra selvregiste-ringskasser i felt, internettbaserte spørreundersøkelser, stoppe og intervjue bilister langs E6, intervjue folk på tur og utdeling av spørreskjema i lokaliteter (overnattings og serveringssteder). Vi har detaljerte data som viser utviklingen over en tiårsperiode i DS området. Det er en klar trend i at folk går mer på dagstur og at dagsturene har kortere varighet. Når det gjelder flerda-gersturer, har todagersturen økt markant. Vi ser også at en klar tendens til at folk i større grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, flere følger merka stier og tilsvarende færre går utenfor sti. DS området har blitt mer internasjonalt, og antall registrerte nasjonaliteter som de besøkende representerer har økt fra 15 i 1999 til 32 i 2009. Kunnskap om formål med og forventning til besøket er viktig kunnskap for forvaltningen. De fleste er på en dagstur (75%) av varighet på 4 timer og ønsker naturopplevelser med innhold av stillhet, urørthet og vakre omgivelser. De besøkende ønsker i hovedsak at tilretteleggingen skal være enkel med merka stier, informasjon om turmuligheter og inkludere nødvendige tiltak som bruer over vanskelige elver og klopper over våte partier. Ønsker om tilrettelegging og det å møte andre folk på turen varierer stort, men det generelle bildet er at de besøkende ønsker lav grad av tilrettelegging og ikke å møte altfor mange andre besøkende under turen. Det er mange utenlandske statsborgere som besøker DS området (37%), en andel som er høyere enn hva vi finner i Rondane og Nordfjella, men noe lavere enn Jotunheimen. Det er spesielt besøkende fra Nederland og Tyskland som dominerer blant utlendingene. Vi har påvist en nedgang blant tyskere siste 10 år, mens nederlendere har økt sin bruk av området. Av nordmenn er det flest besøkende fra Trøndelag og Nord-Vestlandet. Nesten halvparten (47%) av de besøkende kommer til DS området for første gang, og dette indikerer at de i stor grad vil følge det opplegget som forvaltningen legger opp til. Denne type besøkende vil lese den infor-masjonen som finnes og lett ta inn over seg anbefalinger og pålegg som forvaltningen beskri-ver i sine informasjonskanaler. Internett og turistinformasjon er de viktigste informasjonskilder utenfor området, mens i lokaliteten er informasjonstavler og brosjyrer i kasse viktigst. Omleggingen fra privatbil til skyttelbuss (i 2011) på veien inn mot Snøheim har medført store endringer i hvem det er som bruker området. Skyttelbussen har favorisert nordmenn som har planlagt turen i god tid, følger T-merka stier, bruker fasilitetene på Snøheim og går på topptur på Snøhetta. De som bruker området mer spontant med bil og som holder seg i nærheten av Snøheimvegen eller går mer fritt i terrenget har blitt færre. Den sistnevnte atferd gjelder spesi-elt lokalbefolkning og utlendinger. Spørreundersøkelse, Snøhetta, Dovre, Snøheimvegen, fotturister, DNT, outdoor recreation, surveys, self-registration boxes, national park, trampling, Opplan

Using integrated quality assessment for hotel service quality

Business hotels, Resort hotels, Importance-Satisfaction(I-S) model, Kano’s model, Services quality improvement,