Ferdsel i Snøhettaområdet. Del 1. Dokumentasjonsrapport fra 12 spørreundersøkelser

Abstract

Denne rapporten oppsummerer i alt 12 spørreundersøkelser som er gjennomført ved Dovre-fjell-Sunndalsfjella (DS) nasjonalpark og tilgrensende områder. I alt tre av undersøkelsene in-kluderer respondenter fra hele studieområdet, inkludert villreinområde Snøhetta vest og Snø-hetta øst. Resterende undersøkelser er gjennomført i Hjerkinnområdet, og har hatt ulike mål-grupper som bilister langs E6, bilister på Snøheimvegen, fotturister ved Kongsvold og Snøhet-ta, turopplevelse av moskus, reise med buss inn til Snøheim og inkluderer et stort spekter av ulike brukergrupper. Det er en rekke ulike metoder som er brukt i prosjektet, fra selvregiste-ringskasser i felt, internettbaserte spørreundersøkelser, stoppe og intervjue bilister langs E6, intervjue folk på tur og utdeling av spørreskjema i lokaliteter (overnattings og serveringssteder). Vi har detaljerte data som viser utviklingen over en tiårsperiode i DS området. Det er en klar trend i at folk går mer på dagstur og at dagsturene har kortere varighet. Når det gjelder flerda-gersturer, har todagersturen økt markant. Vi ser også at en klar tendens til at folk i større grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, flere følger merka stier og tilsvarende færre går utenfor sti. DS området har blitt mer internasjonalt, og antall registrerte nasjonaliteter som de besøkende representerer har økt fra 15 i 1999 til 32 i 2009. Kunnskap om formål med og forventning til besøket er viktig kunnskap for forvaltningen. De fleste er på en dagstur (75%) av varighet på 4 timer og ønsker naturopplevelser med innhold av stillhet, urørthet og vakre omgivelser. De besøkende ønsker i hovedsak at tilretteleggingen skal være enkel med merka stier, informasjon om turmuligheter og inkludere nødvendige tiltak som bruer over vanskelige elver og klopper over våte partier. Ønsker om tilrettelegging og det å møte andre folk på turen varierer stort, men det generelle bildet er at de besøkende ønsker lav grad av tilrettelegging og ikke å møte altfor mange andre besøkende under turen. Det er mange utenlandske statsborgere som besøker DS området (37%), en andel som er høyere enn hva vi finner i Rondane og Nordfjella, men noe lavere enn Jotunheimen. Det er spesielt besøkende fra Nederland og Tyskland som dominerer blant utlendingene. Vi har påvist en nedgang blant tyskere siste 10 år, mens nederlendere har økt sin bruk av området. Av nordmenn er det flest besøkende fra Trøndelag og Nord-Vestlandet. Nesten halvparten (47%) av de besøkende kommer til DS området for første gang, og dette indikerer at de i stor grad vil følge det opplegget som forvaltningen legger opp til. Denne type besøkende vil lese den infor-masjonen som finnes og lett ta inn over seg anbefalinger og pålegg som forvaltningen beskri-ver i sine informasjonskanaler. Internett og turistinformasjon er de viktigste informasjonskilder utenfor området, mens i lokaliteten er informasjonstavler og brosjyrer i kasse viktigst. Omleggingen fra privatbil til skyttelbuss (i 2011) på veien inn mot Snøheim har medført store endringer i hvem det er som bruker området. Skyttelbussen har favorisert nordmenn som har planlagt turen i god tid, følger T-merka stier, bruker fasilitetene på Snøheim og går på topptur på Snøhetta. De som bruker området mer spontant med bil og som holder seg i nærheten av Snøheimvegen eller går mer fritt i terrenget har blitt færre. Den sistnevnte atferd gjelder spesi-elt lokalbefolkning og utlendinger. Spørreundersøkelse, Snøhetta, Dovre, Snøheimvegen, fotturister, DNT, outdoor recreation, surveys, self-registration boxes, national park, trampling, Opplan

    Similar works