Overgrepsmottak i Norge 2009

Bakgrunn: Helsetilbudet til overgrepsutsatte har blitt styrket gjennom sterke nasjonale satsninger. Antallet overgrepsmottak i Norge har økt betydelig i de siste årene, og det er nå minst ett overgrepsmottak i hvert fylke. Overgrepsmottakene er i forandring og i Helsedirektoratets veileder er det fokusert på at mottakene skal utvide sitt tilbud fra å ivareta primært voldtektsutsatte til også å ivareta utsatte for vold i nære relasjoner. Overgrepsmottakene er en del av legevaktmedisinen, men det finnes få data som viser hvordan situasjonen for mottakene er, hvor raskt endringene skjer og hvilke driftsbetingelser og ressurser mottakene har. Materiale og metode: Høsten 2009 sendte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ut et spørreskjema til de 23 overgrepsmottakene i Norge for å kartlegge hvordan tjenesten er organisert. Alle mottakene besvarte spørreskjemaet. Resultater: Det er i ferd med å komme på plass et tilbud til overgrepsutsette i hele landet, men erfaring og kompetanse er svært ulik på grunn av pasientvolum og hvor lenge mottakene har eksistert. Tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner er lite ivaretatt ved mange mottak. Det er ikke avklart om en skal ha en entydig organisering knyttet til legevakt eller ikke. Det er manglende nasjonale standarder for en rekke sentrale prosedyrer. Hvorvidt medisinsk og psykososial oppfølging skal gis ved overgrepsmottak eller skal overføres til fastlege eller spesialisthelsetjenesten er ulikt praktisert. Det er store forskjeller i journalføring og registrering, og standardisert statistikk mangler. Forskjeller i pasientvolum mellom sentrale strøk og distriktene gir store kvalitetsutfordringer. Det er ikke klare nasjonale retningslinjer for finansiering av overgrepsmottakene, noe som skaper uro omkring de økonomiske rammene og også ulike medisinske tilbud. Konklusjon: For å kunne opprette et forsvarlig og likeverdig tilbud til alle overgrepsutsatte, trengs en vedvarende systematisk kompetanseoppbygging, innføring av forskrifter og felles økonomisk plattform. Dette må skje over en lang periode, med profesjonell veiledning av personell, samt innføring av opplæringskrav. Det gjenstår videre et betydelig arbeid med å utvikle nasjonale standarder for en rekke sentrale prosedyrer.publishedVersio

Overgrepsmottakene - Status per juni 2014

Bakgrunn: I mai 2014 bestemte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) seg for å gjennomføre en kartlegging av status ved overgrepsmottakene. Bakgrunnen for kartleggingen var den foreslåtte plasseringen av mottakene i spesialisthelsetjenesten fra 2015. Materiale og metode: Kartleggingen ble gjennomført ved telefonintervju med ledelsen ved samtlige mottak. Resultater: Resultatene fra kartleggingen viser at mange av overgrepsmottakene ikke er forberedt på ny organisering fra 2015, de er avventende og har i liten grad forberedt seg til den nye organiseringen. Kort oppsummert kan en si at: Selv om Nklm fortsatt er bekymret for driften fra 2015, er situasjonen ved de aller fleste mottakene ikke dramatisk, og mer preget av «vanlig drift» enn nedbygging De fleste mottak har ikke økonomiske avtaler på plass for 2015 Det er bekymring ved mottakene knyttet til å splitte den akutte behandlingen av overgrepsutsatte, der seksuelle overgrep flyttes til spesialisthelsetjenesten og vold i nære relasjoner skal ivaretas i primærhelsetjenesten, men ikke i organiserte overgrepsmottak Det synes ikke som essensiell kompetanse er gått tapt i særlig grad, for eksempel ved at nøkkelpersonale har sluttet under en periode preget av usikkerhe

Beredskapssituasjonen ved norske overgrepsmottak 2011

Bakgrunn: Helsedirektoratet ba i november 2011 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin om å gjennomføre en kartlegging av beredskapssituasjonen ved landets 23 overgrepsmottak. Bakgrunnen for henvendelsen var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om beredskapen ved overgrepsmottakene etter omfattende medieoppslag om overfallsvoldtekter, og om lang ventetid ved enkelte mottak. Materiale og metode: Undersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervju med ledelsen ved samtlige mottak. Resultater: Det er for lite administrative og faglige ressurser knyttet til et flertall av mottakene. Beredskapssituasjonen er slik at en ved mange av landets mottak ikke har en kontinuerlig vaktordning og tjenesteplan. Nklm mener at det ikke lenger kan anses faglig forsvarlig å basere seg på frivillige, ubetalte ordninger, der en risikerer at en ikke får etablert en mottakssamtale og undersøkelse innen rimelig tid. En firedel har vaktordninger som gjør at pasienten kan gis umiddelbar undersøkelse og behandling. Ventetiden for de fleste andre mottakene synes akseptabel. Mottakene har i stor grad tilfredsstillende lokaliteter. Sykepleierne ved mottakene har i stor grad gjennomført tilgjengelige kompetansetilbud. For legene hadde mottakene ikke samme kompetansekrav, og færre leger hadde gjennomført kurs. Konklusjon: Det bør vurderes å gi sentrale føringer for hva som anses som nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for arbeid i overgrepsmottak. Undersøkelsen avdekket synspunkter som indikerer at mange overgrepsmottak sliter med å holde virksomheten tilfredsstillende i gang, både faglig og økonomisk

Overgrepsmottakene - Status per juni 2014

Bakgrunn: I mai 2014 bestemte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) seg for å gjennomføre en kartlegging av status ved overgrepsmottakene. Bakgrunnen for kartleggingen var den foreslåtte plasseringen av mottakene i spesialisthelsetjenesten fra 2015. Materiale og metode: Kartleggingen ble gjennomført ved telefonintervju med ledelsen ved samtlige mottak. Resultater: Resultatene fra kartleggingen viser at mange av overgrepsmottakene ikke er forberedt på ny organisering fra 2015, de er avventende og har i liten grad forberedt seg til den nye organiseringen. Kort oppsummert kan en si at: Selv om Nklm fortsatt er bekymret for driften fra 2015, er situasjonen ved de aller fleste mottakene ikke dramatisk, og mer preget av «vanlig drift» enn nedbygging De fleste mottak har ikke økonomiske avtaler på plass for 2015 Det er bekymring ved mottakene knyttet til å splitte den akutte behandlingen av overgrepsutsatte, der seksuelle overgrep flyttes til spesialisthelsetjenesten og vold i nære relasjoner skal ivaretas i primærhelsetjenesten, men ikke i organiserte overgrepsmottak Det synes ikke som essensiell kompetanse er gått tapt i særlig grad, for eksempel ved at nøkkelpersonale har sluttet under en periode preget av usikkerhetpublishedVersio

Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelse

Bakgrunn: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nordlandsforskning har beskrevet utfordringer knyttet til faglig kvalitet, organisering og finansiering ved landets overgrepsmottak. Nklm foreslo i 2009 en rekke tiltak for å bedre kvaliteten ved overgrepsmottakene. Den 8. mars 2013 kom Meld. St. 15 (2012 – 2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Meldingen foreslo å flytte ansvaret for overgrepsmottakene fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten fra 2015. Bakgrunnen for dette var de ulke utfordringene som var dokumentert. I mai 2013 ble forslaget vedtatt i Stortinget, og de overgrepsmottak ved legevakter som fungerte godt, kunne videreføres gjennom avtaler med helseforetak. I statsbudsjettet for 2015 ble overføringen av ansvaret for mottakene utsatt til 2016. Denne undersøkelsen kartlegger status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen. Materiale og metode: I desember 2016 foretok Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin en kartlegging av status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen til spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble gjennomført som telefonintervju med ledelsen ved samtlige 24 mottak. Resultater: Nklm sin kartlegging viser at det har skjedd en positiv utvikling. Flere områder er blitt tatt tak i ved omorganiseringen. Robuste mottak ved legevakt og helsehus hadde i tråd med intensjonen fått fortsette i form av avtaler med helseforetak. Nye mottak er under etablering der det før var lange reiseavstander. Resultatene viser at bare 4 av 24 mottak er lokalisert ved gynekologiske avdelinger. De fleste andre er lokalisert enten ved legevakt eller akuttmottak. Det er imidlertid en alvorlig mangel at ikke alle mottak har etablert beredskapsvakt og dermed fortsatt baserer seg på ringeliste for lege og sykepleier. Nklm finner det bekymringsfullt at det fortsatt er usikkerhet omkring avtalene med helseforetakene for de to største mottakene i landet, Oslo og Bergen. Fortsatt er den rettsmedisinske kompetansen flere steder ikke god nok blant legene ved mottaket. Medisinsk og psykososial oppfølging var på plass bare ved om lag halvparten av mottakene, til tross for sterke anbefalinger om å etablere slikt tilbud. Konklusjon: Nklm sin vurdering er at den nye modellen med forankring i spesialisthelsetjenesten har medført flere forbedringer. Det er imidlertid fortsatt stort behov for vesentlige forbedringer innen viktige områder ved mange mottak. Bare ved ytterligere organisatorisk utvikling og økt kompetanse kan man sikre god pasientbehandling, tilfredsstillende rettsmedisinsk standard og bærekraftige overgrepsmottak. Over tre år etter vedtaket om ansvarsoverdragelse til spesialisthelsetjenesten har ikke omorganiseringen løst de utfordringene den var ment å løse. Det haster med å få et forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, både rett etter overgrepet og i oppfølgingen.publishedVersio

Overgrepsmottak 2017. Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelse

Bakgrunn: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nordlandsforskning har beskrevet utfordringer knyttet til faglig kvalitet, organisering og finansiering ved landets overgrepsmottak. Nklm foreslo i 2009 en rekke tiltak for å bedre kvaliteten ved overgrepsmottakene. Den 8. mars 2013 kom Meld. St. 15 (2012 – 2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Meldingen foreslo å flytte ansvaret for overgrepsmottakene fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten fra 2015. Bakgrunnen for dette var de ulke utfordringene som var dokumentert. I mai 2013 ble forslaget vedtatt i Stortinget, og de overgrepsmottak ved legevakter som fungerte godt, kunne videreføres gjennom avtaler med helseforetak. I statsbudsjettet for 2015 ble overføringen av ansvaret for mottakene utsatt til 2016. Denne undersøkelsen kartlegger status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen. Materiale og metode: I desember 2016 foretok Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin en kartlegging av status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen til spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble gjennomført som telefonintervju med ledelsen ved samtlige 24 mottak. Resultater: Nklm sin kartlegging viser at det har skjedd en positiv utvikling. Flere områder er blitt tatt tak i ved omorganiseringen. Robuste mottak ved legevakt og helsehus hadde i tråd med intensjonen fått fortsette i form av avtaler med helseforetak. Nye mottak er under etablering der det før var lange reiseavstander. Resultatene viser at bare 4 av 24 mottak er lokalisert ved gynekologiske avdelinger. De fleste andre er lokalisert enten ved legevakt eller akuttmottak. Det er imidlertid en alvorlig mangel at ikke alle mottak har etablert beredskapsvakt og dermed fortsatt baserer seg på ringeliste for lege og sykepleier. Nklm finner det bekymringsfullt at det fortsatt er usikkerhet omkring avtalene med helseforetakene for de to største mottakene i landet, Oslo og Bergen. Fortsatt er den rettsmedisinske kompetansen flere steder ikke god nok blant legene ved mottaket. Medisinsk og psykososial oppfølging var på plass bare ved om lag halvparten av mottakene, til tross for sterke anbefalinger om å etablere slikt tilbud. Konklusjon: Nklm sin vurdering er at den nye modellen med forankring i spesialisthelsetjenesten har medført flere forbedringer. Det er imidlertid fortsatt stort behov for vesentlige forbedringer innen viktige områder ved mange mottak. Bare ved ytterligere organisatorisk utvikling og økt kompetanse kan man sikre god pasientbehandling, tilfredsstillende rettsmedisinsk standard og bærekraftige overgrepsmottak. Over tre år etter vedtaket om ansvarsoverdragelse til spesialisthelsetjenesten har ikke omorganiseringen løst de utfordringene den var ment å løse. Det haster med å få et forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, både rett etter overgrepet og i oppfølgingen

Beredskapssituasjonen ved norske overgrepsmottak 2011

Bakgrunn: Helsedirektoratet ba i november 2011 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin om å gjennomføre en kartlegging av beredskapssituasjonen ved landets 23 overgrepsmottak. Bakgrunnen for henvendelsen var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om beredskapen ved overgrepsmottakene etter omfattende medieoppslag om overfallsvoldtekter, og om lang ventetid ved enkelte mottak. Materiale og metode: Undersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervju med ledelsen ved samtlige mottak. Resultater: Det er for lite administrative og faglige ressurser knyttet til et flertall av mottakene. Beredskapssituasjonen er slik at en ved mange av landets mottak ikke har en kontinuerlig vaktordning og tjenesteplan. Nklm mener at det ikke lenger kan anses faglig forsvarlig å basere seg på frivillige, ubetalte ordninger, der en risikerer at en ikke får etablert en mottakssamtale og undersøkelse innen rimelig tid. En firedel har vaktordninger som gjør at pasienten kan gis umiddelbar undersøkelse og behandling. Ventetiden for de fleste andre mottakene synes akseptabel. Mottakene har i stor grad tilfredsstillende lokaliteter. Sykepleierne ved mottakene har i stor grad gjennomført tilgjengelige kompetansetilbud. For legene hadde mottakene ikke samme kompetansekrav, og færre leger hadde gjennomført kurs. Konklusjon: Det bør vurderes å gi sentrale føringer for hva som anses som nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for arbeid i overgrepsmottak. Undersøkelsen avdekket synspunkter som indikerer at mange overgrepsmottak sliter med å holde virksomheten tilfredsstillende i gang, både faglig og økonomisk.publishedVersio

The Staff Observation Aggression Scale – Revised (SOAS-R) – adjustment and validation for emergency primary health care

Abstract Background Many emergency primary health care workers experience aggressive behaviour from patients or visitors. Simple incident-reporting procedures exist for inpatient, psychiatric care, but a similar and simple incident-report for other health care settings is lacking. The aim was to adjust a pre-existing form for reporting aggressive incidents in a psychiatric inpatient setting to the emergency primary health care settings. We also wanted to assess the validity of the severity scores in emergency primary health care. Methods The Staff Observation Scale - Revised (SOAS-R) was adjusted to create a pilot version of the Staff Observation Scale – Revised Emergency (SOAS-RE). A Visual Analogue Scale (VAS) was added to the form to judge the severity of the incident. Data for validation of the pilot version of SOAS-RE were collected from ten casualty clinics in Norway during 12 months. Variance analysis was used to test gender and age differences. Linear regression analysis was performed to evaluate the relative impact that each of the five SOAS-RE columns had on the VAS score. The association between SOAS-RE severity score and VAS severity score was calculated by the Pearson correlation coefficient. Results The SOAS-R was adjusted to emergency primary health care, refined and called The Staff Observation Aggression Scale - Revised Emergency (SOAS-RE). A total of 350 SOAS-RE forms were collected from the casualty clinics, but due to missing data, 291 forms were included in the analysis. SOAS-RE scores ranged from 1 to 22. The mean total severity score of SOAS-RE was 10.0 (standard deviation (SD) =4.1) and the mean VAS score was 45.4 (SD = 26.7). We found a significant correlation of 0.45 between the SOAS-RE total severity scores and the VAS severity ratings. The linear regression analysis showed that individually each of the categories, which described the incident, had a low impact on the VAS score. Conclusions The SOAS-RE seems to be a useful instrument for research, incident-recording and management of incidents in emergency primary care. The moderate correlation between SOAS-RE severity score and the VAS severity score shows that application of both the severity ratings is valuable to follow-up of workers affected by workplace violence