Meldinger om blåskjell som er forsvunnet – oppsummering for 2016

I løpet av de siste årene har Havforskningsinstituttet mottatt et økende antall meldinger fra publikum om at blåskjell er blitt borte fra steder hvor de vanligvis sanker skjell. I denne rapporten har vi sammenstilt innmeldte observasjoner for 2016. Målet med rapporten er å undersøke om det er fellestrekk mellom de ulike lokaliteter som kan forklare hvorfor blåskjellene er blitt borte. Antallet henvendelser angående forsvunne blåskjell var 48 for 2016, og det er om lag 10 ganger høyrer sammenlignet med tidligere år. Det er også kommet inn meldinger fra et langt større geografisk område enn tidligere. Det er rimelig å anta at økning i antallet meldinger og nye steder er knyttet til medieomtale av saken, men økningen skyldes ikke utelukkende dette da trenden var økende innen saken ble omtalt i media. Samtidig med meldingene om fravær av blåskjell fra lokaliteter langs hele norskekysten, ble det også rapportert om tilsynelatende normale blåskjellbestander på lokaliteter i nærheten. En vurdering av mulige årsaker (isskuring, ferskvannsavrenning, økt beiting, næringsvirksomhet, temperatur og miljøgifter) indikerer at det ikke er en felles grunn til bortfall av lokale blåskjellbestander langs hele norskekysten, men dette betyr ikke at de ulike hypotesene kan utelukkes for enkelte av lokalitetene. Det er rapportert om dødelighet av blåskjell også fra Nederland og Frankrike, i noen tilfeller med mistanke om sykdom. Fremover ser vi et behov for å kartlegge og beskrive nedgangen i blåskjellforekomster langs norskekysten og undersøke tilfeller av akutt dødelighet i blåskjellbestander

Nasjonal kartlegging av biologisk mangfold – kyst. Diskusjon og forslag til revidering av kriterier for verdisetting av marine naturtyper og nøkkelområder

Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har i perioden 2007-2010 finansiert Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Kartleggingen er basert på DNs håndbok 19-2001, revidert 2007. I denne rapporten ønsker faggruppen (Norsk institutt for vannforskning, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse) å fremme forslag til revidering av kriterier for verdisetting av marine naturtyper og nøkkelområder i henhold til kriterier gitt i DNs håndbok 19. Arbeidet har tatt utgangspunkt i et utvalg av kriteriesett gitt i DNs håndbok 19, og gir en diskusjon og forslag til en revidering av disse, basert på ny kunnskap som har kommet til gjennom kartleggingsarbeidet. Det har ikke vært mulig å teste de nye forslagene til reviderte kriterier til fulle, hverken med hensyn til gjennomførbarhet eller konsekvenser med hensyn til verdisetting i forhold til de tidligere kriteriene. Vi vil derfor understreke at dette er forslag til nye kriterier for verdisetting som fortsatt er under validering

Efficient coralline algal psbA mini barcoding and High Resolution Melt HRM) analysis using a simple custom DNA preparation

Coralline algae form extensive maerl and rhodolith habitats that support a rich biodiversity. Calcium carbonate harvesting as well as trawling activities threatens this ecosystem. Eleven species were recorded so far as maerl-forming in NE Atlantic, but identification based on morphological characters is unreliable. As for most red algae, we now use molecular characters to resolve identification of these taxa. However, obtaining DNA sequences requires time and resource demanding methods. The purpose of our study was to improve methods for achieving simple DNA extraction, amplification, sequencing and sequence analysis to allow robust identification of maerl species and other coralline algae. Our novel and easy DNA preparation method for coralline algae was of sufficient quality for qPCR amplification and sequencing of all 47 tested samples. The new psbA qPCR assay successfully amplified a 350 bp fragment identifying six species and uncovering two new Operational Taxonomic Units. Molecular results were corroborated with anatomical examination using i.e. scanning electron microscopy. Finally, the qPCR assay was coupled with High Resolution Melt analysis that successfully differentiated the closely related species Lithothamnion erinaceum and L. cf. glaciale. This DNA preparation and qPCR technique should vitalize coralline research by reducing time and cost associated with molecular systematics

De allestedsnærværende kalkalgene - et svært, rosa kunnskapshull langs norskekysten?

International audienc