Vertikal utbredelse av glasialt transportert materiale på Gaustatoppen

Gaustatoppen (1883 m o.h.) er en ikonisk fjelltopp i Sør-Norge, der det tidligere er gjort få kvartærgeologiske undersøkelser. På bakgrunn av blokkhavet som dekker fjellmassivet og toppens høyde i forhold til omkringliggende terreng, er det antatt at Gaustatoppen var isfri under siste istid. Hensikten med dette studiet er å teste teorien om at Gaustatoppen er en paleonunatak og lage en glasiasjonshistorie for fjellmassivet. Innsamling av bergartsprøver fra hele Gaustamassivet har lagt grunnlaget for en provenansanalyse og estimat av istykkelsen. I tillegg ble det også funnet andre indikatorer på glasial tilstedeværelse, som skuringsstriper og stablinger. Det ble også benyttet LIDAR- bilder for å undersøke dannelsesforløpet av moreneryggen som strekker seg mot sørøst fra Gaustaknærne. Resultatet av dette studiet tyder på at det ble transportert materiale fra Hardangerviddaområdet til Gaustamassivet, noe som betyr at hovedistransportretningen må ha vært mot sørøst. Den vertikale utbredelsen av fremmedmateriale indikerer at 1620 m o.h. var minimumshøyden til et tidligere isdekke. Basert på funn av skuringsstriper opp til 1443 m o.h., antas det at isdekket var delt med en horisontal isoterm ved denne høyden. Dette tillater erosjon i de nedre, varmbaserte delene av isdekket, men samtidig bevarer blokkhavet under de øvre, kaldbaserte delene. På grunn av den horisontale isotermen oppstod det en skjærsone i isen som transporterte materiale oppover i isdekket. Siden den horisontale isotermen trolig lå ved omtrent 1450 m o.h., antas det i dette studiet at isoverflaten lå rundt 2200 m o.h. Dette betyr at hele Gaustamassivet var dekket av is. På bakgrunn av korrelasjon med resultater fra et tidligere dateringsstudium fra Møsvatn, omtrent 10 km fra Gaustatoppen, antas det at disse hendelsene skjedde under siste istids maksimum for om lag 20 000 år siden. Tolkning av LIDAR-bilder gir indikasjoner på at moreneryggen er en sidemorene dannet under en deglasiasjonsfase etter siste istid, da Gaustatoppen splittet isdekket og tvang det ut på hver sin langside av fjellmassivet. Resultatet fra denne masteroppgaven tilfører ytterligere bevis for at Gaustamassivet var dekket av is i etterkant av blokkhavsdannelsen i tidlig kvartær, og at Gaustamassivet trolig ikke var en nunatak under siste istid.Master i GeovitenskapMAMN-GEOVGEOV39

Effect of calf stimulation on milk ejection in reindeer (Rangifer tarandus)

The objective of this study was to establish methods for stimulating the milk ejection in reindeer kept for milking purpose. Calves were used to stimulate milk does’ let down. In experiment 1, five does were allowed olfactory, acoustic and visual contact with their calves during milking, whereas four does were milked in isolation. The treatment of the groups was alternated every day during the eight days experiment. Olfactory, acoustic and visual contact with the calf did not influence the doe’s milk yield. The milk yield varied significantly between individual females within treatment (P < 0.01). In experiment 2, the calves were allowed to suckle their mother for a short period (two seconds) prior to milking being initiated. The same alternate design as in experiment 1 with groups consisting of three and two animals respectively was used, and the experiment lasted four days. The pre-suckling stimulation significantly increased the milk ejection measured as milk yield (P < 0.05), and the residual milk after the treatment was negectible. Moreover, the milk ejection varied between individual females within treatment (P < 0.05). We conclude that it is possible to achieve a complete milk removal by machine milking after the does have been pre-stimulated by suckling of calves. Olfactory, acoustic and visual contact with calves during milking failed to influence the milk ejection in this study. However, the results have to be interpreted with caution due to limited sample size.Abstract in Norwegian / Sammendrag: Formålet med dette forsøket var å prøve ut ulike metoder for å stimulere nedgivninga av melk hos rein. Kalvene ble tatt i bruk for å stimulere nedgivninga. I forsøk 1 hadde simla lyd-, lukt og synskontakt med kalven mens melkingen pågikk. Vi benyttet et ”switch back design” der fem simler hadde kontakt med kalven under melkingen og fire ble melket uten kontakt. Behandlingen ble byttet om annenhver dag i de åtte dagene forsøket varte. Lyd-, lukt og synskontakt med kalven under melking hadde ingen innvirkning på melkemengden ved maskinmelking. Det var imidlertid individuell variasjon i hvor mye melk man oppnådde hos simlene (P < 0.01). I forsøk 2 lot vi kalvene suge simlene en kort stund før simlene ble melket. Kalven ble sluppet inn til simla og sugingen ble avbrutt etter to sekunder. Deretter ble simla ført inn for maskinmelking. Forsøket varte i fire dager og vi benyttet samme ”switch back design” som i forsøk 1, med grupper bestående av henholdsvis to og tre dyr. Stimuleringa med suging hadde en signifikant innvirkning på nedgivninga. (P < 0.05), og mengden gjenværende melk var minimal. Dessuten var det en signifikant individuell variasjon i melkemengden innen behandlingen (P < 0.05). Vi konkluderer med at det er mulig å oppnå en fullstendig tømming av juret ved maskinmelking dersom simlene først er blitt stimulert med suging av kalven. Lyd-, lukt- og synskontakt med kalven under melking hadde ingen innvirkning på nedgivninga av melk i dette forsøket. Resultatene må imidlertid tolkes med varsomhet siden det statistiske utvalget er begrenset

Negotiating conflicting roles: Female community health workers in rural Rajasthan : - a perspective on the Indian ASHA-programme

The "ASHA", a female community health worker, is the newest addition to India's frontline government health workers. This community health worker programme is embedded in the state health services, with a focus on maternal and child health, and family planning. They are named the "Accredited Social Health Activists" (ASHAs). Through the guidelines for selection of ASHAs and the North Indian kinship system, the ASHAs are young women, married into the village community they serve. The ASHAs are to facilitate the use of state health services in pregnancy, delivery, family planning and children's health care and to bring awareness to their community about the state's health advices and health schemes through mobilisation, counselling and creating awareness. The thesis is based on 6,5 months of field work in North India, including five months of living in the village household of an ASHA in Rajasthan. The aim of the thesis is to explore the social interface between ASHAs and their village community and the public health system, how they negotiate between their various social roles. In order to do so, I contextualise and describe the dynamic social structures within which they manoeuvre and I explore the agency available for them. Various aspects of the ASHAs' position and agency is explored, mainly through the lens of a family planning campaign and the events that unfolded in the promotion, and execution of the campaign. This case-story illustrates that ASHAs meet conflicting pressures, and have to manage conflicting roles and duties - to health superiors, to their own household and to the rest of the village. I argue that they occupy an ambiguous and vulnerable position at the frontline and examine how they, skilfully, manage and navigate their role and work in order to perform well with regards to government criteria and, yet, also maintain good relations within the village. The ASHA-programme, moreover, represents a current governing "technology" of the Indian state to induce behavioural change in the rural population's health practices. Thus the thesis is also a local study of the changing interface between the State and its citizens - of ongoing governing technologies and modernity and citizenship discourses - through the lens of government health work. Erratum. Chapter 7 Appendix, page xi, second sentence should be: For all of the work for the ICDS, the ASHA-Sahyoginis are paid 500 fixed monthly rupees, there are no paid-for-performance incentives

Branngraver. Njerve (gnr.151), Spangereid, Vest-Agder.

Det undersøkte områ,d_et langs massetakets kant inneholdt to steinfylte groper (B og C) og utraste rester etter en tredje (A ). Brente beinfragmenter fra grop A og B kan, hvis de er fra menneske, tyde på at gropene var branngraver. Kull og skjørbrent stein fantes i begge groper. Grop B ga i tillegg en rekke funn (jernslagg, ernfragmenter, leirkar skår, bryne). Den relativt store mengde jernslagg i gropa B reiser imidler­tid spørsmålet om gropa har hatt en funksjon ved jerntilvirkning. Grop C inneholdt en samling rundkamp og her ble det funnet en krittpipe. Steinsamlingen lå tilsynelatende i en naturlig forsenkning i terrenget. Grop C kan Være rester etter planeringsarbeidet som ble utfort i området for oppdyrking, i likhet med den utfylte fordypningen som ble nevnt av Rolf Rasmussen

Kleberbrudd. Skakkestadberget, Grimsrød, 69, Halden kommune, Østfold.

Området for det fredete klebersteinsbruddet i Skakkestadberget er avmerket på reguleringskartet for Saugbrugs industriområder av 10. juni 1989, regulert som spesialområde med formål bevaring. Til tross for dette utførte Saugbrug etter kort tid bakkeplanering og masseforflytninger innen det vemede området, i sammenheng med anlegg av parkeringsplass bak den nybygde pakkeavdelingen (konf. brev av 05. juli 1990 fra Halden historiske Samlinger til Fylkeskultursjefen i Østfold, brev av 13. juli 1990 fra Norske Skog tilFylkeskonservatoren i Østfold og brev av 13. juli 1990 fra Fylkeskonservatoren i Østfold til Universitetets Oldsaksamling). Saugbrugsforeningen/Norske Skog beklaget det inntrufne og påtok seg å dekke kostnadene med en arkeologisk undersøkelse i kleberbruddet (brev av 20. mars 1992 til Universitetets Oldsaksamling)

Oppgradering av drivsystem til ein slangetrommel for gjødselslangar

Hovudmålet med denne oppgåva er å utvikla eit nytt design for kraftoverføringa til ein slangetrommel, produsert og seld av HMR Voss AS. Per i dag levera HMR gjødselspreiarar der slangetrommelen er ekstrautstyr. Gjødselspreiaren sprøyter gjødsel utover jordet, der gjødslinga vert transportert gjennom ein lang gjødselslange. Gjødseltrommelen sørger for at slangen vert spolt ut under drift, samt spolt inn etter drift. Dagens løysing for å rotera trommelen består av eit kjedesystem, der kjeda er sveisa på ei plate i eit sirkulært mønster. Plata boltast deretter på trommelens sideplate, som skapar ein fast forbindelse mellom kjede og trommel. Under drift vert trommelen og kjeda rotert av eit drev, som er driven av ein hydraulisk motor. Braketten som held motoren vert bøygd under last, som gjer at inngrepet mellom drev og kjede aukar i klaringa. Det har vorte bekrefta at drevet kan gleppe under høg belastning, som ofte vert kalla «slip». Det har òg vore bekrefta at drevet og kjeda har såpass store klaringar, noko som kan resultera i ujamn inngrep, spesielt ved start og stopp. Sett ifrå eit produksjonsperspektiv så inneheld kjedeoppsettet mykje sveising, som igjen kan påverka inngrepet. I tillegg er det tidkrevjande. Med tanke på vedlikehald, så må heile trommelen takast av ramma om ein må byte kjeda, som ikkje er å føretrekka. Sjølv om det skulle væra enkelt å byta drevet, så vil ikkje inngrepet passa lika godt overeins som før, som igjen vil forsterka slitasjen. Eit deksel manglar òg, som avviker frå grunnleggjande HMS for roterande maskinar. Gjennom utviklinga av designet så vart det bestemt å bruka tannreim, som eliminerte eit tungvint kraftoverførings-design. Tannreima gav fordelar som fjerning av naudsynt smørjing, eliminert sjansen for «slip», jamt inngrep, lettare vedlikehald, meir kostnadseffektivt ovanfor brukaren, samt meir stillegåande og simplare enn det gamle designet. I tillegg vart eine reimskiva satt til å overføra dreiemoment gjennom klemkraft, som beskyttar mot overbelastning ved for høgt dreiemoment. Testing av prototypen vart gjennomført utan belastning, der funksjonaliteten var bra. Tida brukt på montering vart redusert, samt ein reduksjon i eigenproduserte deler. Sidan denne oppgåva har ei veldig teoretisk tilnærming, så vil fysisk funksjonstesting væra essensielt for vidare designarbeid og forbetringar. I framtida er HMR ute etter å testa prototypen med realistiske belastningar for å bestemma neste steg mot å realisera eit produkt. Målet er å oppdatera deira gamle design ved å bruka denne oppgåva som grunnlag. I kapittelet som omhandlar diskusjon og konklusjon, vert relevante punkt tatt opp for vidare forbetringar

Policy instruments and the uptake of zero- emission solutions in international shipping of Norway – A study of Sea- Cargo A/S

This thesis researches the policy instruments implemented by the Norwegian Government to motivate international shipping to invest in zero- emission energy solutions. The perspective of the thesis is that for innovation to occur the technological innovation system must be well functioning. By researching identified drivers and barriers, this thesis gives an insight into what instruments seem efficient in increasing the functionality of the TIS. By using Sea- Cargo A/S’ investment in rotor sails as a case study, the thesis seeks to uncover what motivated them, and if the Norwegian government’s policies affected them in any way

Bosetningsspor. Nordsveen, 40/2, Nord-Aurdal kommune, Oppland.

I sin uttalelse av 11.9.1991 til Statens Vegvesen, Oppland vegkontors detaljplan for Riksveg E68, HP06 (EV16) , Ulnes Sør- Ulnes Nord (oversendt til Oppland fylke 25.7.1991), understreker fylkeskulturetaten i Oppland fylke at det ved registreringen ikke ble påvist synlige kulturminner, men at en likevel måtte foreta nøyere undersøkelser for å avklare om planen kom i konflikt med kultuminner. På gnr.40, b.nr.1 eller 2 er det tidligere gjort en rekke gravfunn og gjenstandsfunn fra jemalder (konf. befaringsrapport ved Harald Jacobsen av 10.9.1991). Funnstedet for disse ble påvist av grunneier Trygve Nordsveen. Ved undersøkelsen ble det registrert tilsammen 23 spor etter nedgravning, hvorav bare 4 ble vurdert som mulige, automatisk fredete kulturminner: struktur 5 (2 stk),10 og 11. De øvrige var sannsynlige spor etter opptrukne stein, eller ulike moderne nedgravninger for avfall, sønderskutte stein etc. Trekullprøver fra strukturene 10 og 11 er oversendt NTNU i Trondheim for radiologisk datering