Kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet: en sammenlignende analyse av Pu kins Tat jana og Turgenevs Liza

Tema for min studie er kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet. Et av russisk litteraturs fremste kjennetegn er idealiserte heltinner med nesten utelukkende positive karaktertrekk. I min analyse tar jeg i bruk en ny term, «den positive heltinne», som jeg mener bør benyttes i fremtidig litteraturforskning. Fromhet, troskap og selvoppofrelsene er nøkkelordene i de russiske forfatternes kvinneideal. Disse karakteregenskapene kommer hos de russiske heltinnene langt sterkere og klarere til uttrykk enn hos kvinneskikkelser i skjønnlitteraturen i andre nasjoner. Selve utgangspunktet for studien er et sitat av Fjodor Dostoevskij: «Man kan vel si at det i hele vår litteratur hverken før eller senere er skapt et så positivt bilde av den russiske kvinne [som Tat jana i Pu kins Evgenij Onegin], - det måtte i så fall være Liza i Turgenevs roman Et adelsrede.» I en sammenlignende analyse studerer jeg likheter og forskjeller mellom Tat jana og Liza. Mot slutten av analysen trekker jeg inn inn fire andre av de mest anerkjente heltinnene i russisk litteratur: fyrstinne Mary i Lermontovs Vår tids helt, Ol ga i Gončarovs Oblomov, Sonja i Dostoevskijs Forbrytelse og straff og Nata a i Tolstojs Krig og fred. Slik forsøker jeg å få et klart svar på hva den russiske litteraturs kvinneideal er

”Physical restrain and lack of knowledge – is there any connection?”

Bachelor i sykepleie, 2012Problemstilling:Med denne oppgaven ønsker vi å belyse vanskelige og utfordrende situasjoner som sykepleieren kan stå ovenfor knyttet til demens og bruk av tvang. I hverdagen kan vi som sykepleiere støte på mange situasjoner hvor pasienten setter seg til motverge, og som gjør at pasienten mer eller mindre blir tvunget til eksempelvis å ta tabletter eller å vaske seg. Herunder ønsker vi å ha fokus på å forhindre bruk av tvang i forbindelse med ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov for personlig hygiene. Statistikken presentert ovenfor viser som nevnt at det vil bli en økning av antall pasienter med demens sykdom, samt at det hyppig utføres tvang i demensomsorgen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens sykdom, og rammer ca 60 % av denne pasientgruppen. Med oppgaven ønsker vi å øke våre kunnskaper om temaet. Dette fordi gode kunnskaper om temaet vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Vi vil gjennom denne oppgaven se om det finnes alternative løsninger for å redusere bruken av tvang i demensomsorgen, samt hva vi som sykepleiere har av alternativer i stell av disse pasientene. Ut fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere unngå bruk av tvang til en pasient med Alzheimers sykdom som motsetter seg stell?” Avgrensning: Bruk av tvang i demensomsorgen er et stort og omfattende tema, og på grunn av ordbegrensningene i oppgaven og tiden vi har til disposisjon, har vi derfor valgt å foreta følgende avgrensninger: I oppgaven tar vi utgangspunkt i at vi som sykepleiere på et sykehjem møter en pasient som har demens ved Alzheimer sykdom. Vi velger å ha fokus på denne pasientgruppen, siden dette er en stor gruppe pasienter vi vil møte på i vårt fagfelt. Oppgaven er basert på en pasient uten samtykkekompetanse, som motsetter seg nødvendig helsehjelp knyttet til personlig hygiene. Pasienten har som følge av sin langtkommende sykdom tidvis vansker med å forstå enkelte ord og deres betydning, noe som kan føre til vanskeligheter i blant annet stellsituasjonen. Vi vil fokusere på de kunnskapene vi som sykepleiere trenger, samt hvordan vi skal benytte disse kunnskapene for å kunne gjennomføre en stellsituasjon uten å inkludere bruk av tvang. Stell av pasienter er et omfattende tema, og vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på ivaretakelse av pasientens personlige hygiene. Herunder vil vi legge vekt på en pasient med urin- og avføringsinkontinens som motsetter seg hjelp til å bli vasket og skiftet på, og som i forbindelse med stellet ofte kan bli aggressiv og få en utagerende atferd. Vi ser at kommunikasjon vil ha en sentral rolle i gjennomføring av stellsituasjonen, og vi vil derfor vektlegge hvordan vi som sykepleiere fremtrer og kommuniserer med pasienten under stellet. Videre vil vi se hvordan tillitskapende tiltak og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier kan ha en innvirkning på nødvendigheten eller bruken av tvang, da vi ser at dette kan være vesentlige momenter innen dette emnet. Som sykepleiere er det alltid viktig å inkludere pårørende i sykepleien vi utfører til pasienter. Vi ser at pårørende vil kunne spille en rolle i samarbeidet med pasienten i denne oppgaven, men vi har valgt å ikke inkludere disse i oppgaven, da vi mener det er pasienten og vår rolle som sykepleiere som står i fokus. Knyttet opp mot vår valgte problemstilling, mener vi hovedfokuset vil ligge på kommunikasjon og hvordan vi som sykepleiere fremtrer i møte med personer med demens sykdom. Vi er også klar over at etikk er viktige grunnkunnskaper innen vårt valgte emne, da vi ser det i denne oppgaven vil kunne oppstå en konflikt mellom våre ulike plikter som sykepleiere og pasientens autonomi. Samtidig vil vi forholde oss til teoretiker Kari Martinsen, som i sin omsorgsteori legger stor vekt på våre plikter ut fra de kunnskapene vi innehar som sykepleiere

Kvinnens stilling i patriarkalske samfunn på Balkan beskrevet av forfatterne Bora Stankovic, Dinko Simunovic og Simo Matavulj

I min studie gjør jeg rede for hvorledes tre sydslaviske forfattere, Bora Stankovic, Dinko Simunovic og Simo Matavulj, beskriver kvinnens stilling under patriarkalske samfunnsforhold på Balkan. Ved bruk av litterær analyse undersøker jeg om skjønnlitteraturens skildringer stemmer overens med beskrivelser i faglitteraturen. Videre undersøker jeg om det finnes regionale forskjeller mellom de tre patriarkalske samfunnene jeg tar for meg – Vranje, Dalmatinska Zagora og Montenegro – og bakgrunnen for det balkanske kvinnesyn. Min konklusjon er at det på det patriarkalske Balkan hersker et herre-slave-forhold mellom mann og kvinne. De skjønnlitterære skildringene stemmer i stor grad overens med faglitteraturens beskrivelser. De tre samfunnene har det til felles at kvinnen er undertrykt, men bortsett fra det registrerer vi bemerkelsesverdige regionale forskjeller. Årsakene til kvinnesynet ligger delvis i gamle balkanske tradisjoner, delvis i religion

”Tvang og mangel på kunnskap – er det noen sammenheng?”

Problemstilling:Med denne oppgaven ønsker vi å belyse vanskelige og utfordrende situasjoner som sykepleieren kan stå ovenfor knyttet til demens og bruk av tvang. I hverdagen kan vi som sykepleiere støte på mange situasjoner hvor pasienten setter seg til motverge, og som gjør at pasienten mer eller mindre blir tvunget til eksempelvis å ta tabletter eller å vaske seg. Herunder ønsker vi å ha fokus på å forhindre bruk av tvang i forbindelse med ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov for personlig hygiene. Statistikken presentert ovenfor viser som nevnt at det vil bli en økning av antall pasienter med demens sykdom, samt at det hyppig utføres tvang i demensomsorgen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens sykdom, og rammer ca 60 % av denne pasientgruppen. Med oppgaven ønsker vi å øke våre kunnskaper om temaet. Dette fordi gode kunnskaper om temaet vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Vi vil gjennom denne oppgaven se om det finnes alternative løsninger for å redusere bruken av tvang i demensomsorgen, samt hva vi som sykepleiere har av alternativer i stell av disse pasientene. Ut fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere unngå bruk av tvang til en pasient med Alzheimers sykdom som motsetter seg stell?” Avgrensning: Bruk av tvang i demensomsorgen er et stort og omfattende tema, og på grunn av ordbegrensningene i oppgaven og tiden vi har til disposisjon, har vi derfor valgt å foreta følgende avgrensninger: I oppgaven tar vi utgangspunkt i at vi som sykepleiere på et sykehjem møter en pasient som har demens ved Alzheimer sykdom. Vi velger å ha fokus på denne pasientgruppen, siden dette er en stor gruppe pasienter vi vil møte på i vårt fagfelt. Oppgaven er basert på en pasient uten samtykkekompetanse, som motsetter seg nødvendig helsehjelp knyttet til personlig hygiene. Pasienten har som følge av sin langtkommende sykdom tidvis vansker med å forstå enkelte ord og deres betydning, noe som kan føre til vanskeligheter i blant annet stellsituasjonen. Vi vil fokusere på de kunnskapene vi som sykepleiere trenger, samt hvordan vi skal benytte disse kunnskapene for å kunne gjennomføre en stellsituasjon uten å inkludere bruk av tvang. Stell av pasienter er et omfattende tema, og vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på ivaretakelse av pasientens personlige hygiene. Herunder vil vi legge vekt på en pasient med urin- og avføringsinkontinens som motsetter seg hjelp til å bli vasket og skiftet på, og som i forbindelse med stellet ofte kan bli aggressiv og få en utagerende atferd. Vi ser at kommunikasjon vil ha en sentral rolle i gjennomføring av stellsituasjonen, og vi vil derfor vektlegge hvordan vi som sykepleiere fremtrer og kommuniserer med pasienten under stellet. Videre vil vi se hvordan tillitskapende tiltak og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier kan ha en innvirkning på nødvendigheten eller bruken av tvang, da vi ser at dette kan være vesentlige momenter innen dette emnet. Som sykepleiere er det alltid viktig å inkludere pårørende i sykepleien vi utfører til pasienter. Vi ser at pårørende vil kunne spille en rolle i samarbeidet med pasienten i denne oppgaven, men vi har valgt å ikke inkludere disse i oppgaven, da vi mener det er pasienten og vår rolle som sykepleiere som står i fokus. Knyttet opp mot vår valgte problemstilling, mener vi hovedfokuset vil ligge på kommunikasjon og hvordan vi som sykepleiere fremtrer i møte med personer med demens sykdom. Vi er også klar over at etikk er viktige grunnkunnskaper innen vårt valgte emne, da vi ser det i denne oppgaven vil kunne oppstå en konflikt mellom våre ulike plikter som sykepleiere og pasientens autonomi. Samtidig vil vi forholde oss til teoretiker Kari Martinsen, som i sin omsorgsteori legger stor vekt på våre plikter ut fra de kunnskapene vi innehar som sykepleiere

”Physical restrain and lack of knowledge – is there any connection?”

Bachelor i sykepleie, 2012Problemstilling:Med denne oppgaven ønsker vi å belyse vanskelige og utfordrende situasjoner som sykepleieren kan stå ovenfor knyttet til demens og bruk av tvang. I hverdagen kan vi som sykepleiere støte på mange situasjoner hvor pasienten setter seg til motverge, og som gjør at pasienten mer eller mindre blir tvunget til eksempelvis å ta tabletter eller å vaske seg. Herunder ønsker vi å ha fokus på å forhindre bruk av tvang i forbindelse med ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov for personlig hygiene. Statistikken presentert ovenfor viser som nevnt at det vil bli en økning av antall pasienter med demens sykdom, samt at det hyppig utføres tvang i demensomsorgen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens sykdom, og rammer ca 60 % av denne pasientgruppen. Med oppgaven ønsker vi å øke våre kunnskaper om temaet. Dette fordi gode kunnskaper om temaet vil styrke vår profesjonalitet og arbeidet vi utfører som sykepleiere. Vi vil gjennom denne oppgaven se om det finnes alternative løsninger for å redusere bruken av tvang i demensomsorgen, samt hva vi som sykepleiere har av alternativer i stell av disse pasientene. Ut fra dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere unngå bruk av tvang til en pasient med Alzheimers sykdom som motsetter seg stell?” Avgrensning: Bruk av tvang i demensomsorgen er et stort og omfattende tema, og på grunn av ordbegrensningene i oppgaven og tiden vi har til disposisjon, har vi derfor valgt å foreta følgende avgrensninger: I oppgaven tar vi utgangspunkt i at vi som sykepleiere på et sykehjem møter en pasient som har demens ved Alzheimer sykdom. Vi velger å ha fokus på denne pasientgruppen, siden dette er en stor gruppe pasienter vi vil møte på i vårt fagfelt. Oppgaven er basert på en pasient uten samtykkekompetanse, som motsetter seg nødvendig helsehjelp knyttet til personlig hygiene. Pasienten har som følge av sin langtkommende sykdom tidvis vansker med å forstå enkelte ord og deres betydning, noe som kan føre til vanskeligheter i blant annet stellsituasjonen. Vi vil fokusere på de kunnskapene vi som sykepleiere trenger, samt hvordan vi skal benytte disse kunnskapene for å kunne gjennomføre en stellsituasjon uten å inkludere bruk av tvang. Stell av pasienter er et omfattende tema, og vi har i denne oppgaven valgt å ha fokus på ivaretakelse av pasientens personlige hygiene. Herunder vil vi legge vekt på en pasient med urin- og avføringsinkontinens som motsetter seg hjelp til å bli vasket og skiftet på, og som i forbindelse med stellet ofte kan bli aggressiv og få en utagerende atferd. Vi ser at kommunikasjon vil ha en sentral rolle i gjennomføring av stellsituasjonen, og vi vil derfor vektlegge hvordan vi som sykepleiere fremtrer og kommuniserer med pasienten under stellet. Videre vil vi se hvordan tillitskapende tiltak og god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier kan ha en innvirkning på nødvendigheten eller bruken av tvang, da vi ser at dette kan være vesentlige momenter innen dette emnet. Som sykepleiere er det alltid viktig å inkludere pårørende i sykepleien vi utfører til pasienter. Vi ser at pårørende vil kunne spille en rolle i samarbeidet med pasienten i denne oppgaven, men vi har valgt å ikke inkludere disse i oppgaven, da vi mener det er pasienten og vår rolle som sykepleiere som står i fokus. Knyttet opp mot vår valgte problemstilling, mener vi hovedfokuset vil ligge på kommunikasjon og hvordan vi som sykepleiere fremtrer i møte med personer med demens sykdom. Vi er også klar over at etikk er viktige grunnkunnskaper innen vårt valgte emne, da vi ser det i denne oppgaven vil kunne oppstå en konflikt mellom våre ulike plikter som sykepleiere og pasientens autonomi. Samtidig vil vi forholde oss til teoretiker Kari Martinsen, som i sin omsorgsteori legger stor vekt på våre plikter ut fra de kunnskapene vi innehar som sykepleiere

The High Performance Thermal Building Insulation Materials of Beyond Tomorrow - From Concept to Experimental Investigations

publishedVersio

High-Performance Nano Insulation Materials for Energy-Efficient Buildings

High-performance nano insulation materials (Hi-Per NIM) may be developed by exploiting the Knudsen effect for reduced thermal conductivity and thus make thermal insulation materials with a nanoporous air-filled structure. Hence, these NIMs are supposed to maintain their thermally insulating properties with nanopores filled with air at atmospheric pressure. NIMs with very low thermal conductivity values will enable the use of normal or thin wall thicknesses in energy-efficient buildings. Very thick building envelopes are not desirable due to several reasons, e.g. considering space issues with respect to both economy, floor area, transport volumes, architectural restrictions and other limitations, material usage and existing building techniques. This study will present an exploration of attempting to achieve NIMs through experimental laboratory development of hollow silica nanospheres (HSNS), hollow silica nanofibres (HSNF) and hollow silica integrated nanospheres and nanofibres, alongside theoretical modelling and sustainability investigations.publishedVersio

Thermal Superinsulation for Building Applications - From Concepts to Experimental Investigations

The application of traditional thermal insulation materials requires thicker building envelopes in order to satisfy the requirements of the emerging zero energy and zero emission buildings. This work summarizes the steps from the state-of-theart thermal insulation materials and solutions, like vacuum insulation panels (VIP), gas-filled panels (GFP) and aerogels which all have various drawbacks, to our concepts and experimental investigations for making superinsulation materials (SIM) like e.g. nano insulation materials (NIM).publishedVersion© 2014 The Authors. Published by IRED/SEEK digital library. This is an open access article