Tema for min studie er kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet. Et av russisk litteraturs fremste kjennetegn er idealiserte heltinner med nesten utelukkende positive karaktertrekk. I min analyse tar jeg i bruk en ny term, «den positive heltinne», som jeg mener bør benyttes i fremtidig litteraturforskning. Fromhet, troskap og selvoppofrelsene er nøkkelordene i de russiske forfatternes kvinneideal. Disse karakteregenskapene kommer hos de russiske heltinnene langt sterkere og klarere til uttrykk enn hos kvinneskikkelser i skjønnlitteraturen i andre nasjoner. Selve utgangspunktet for studien er et sitat av Fjodor Dostoevskij: «Man kan vel si at det i hele vår litteratur hverken før eller senere er skapt et så positivt bilde av den russiske kvinne [som Tat jana i Pu kins Evgenij Onegin], - det måtte i så fall være Liza i Turgenevs roman Et adelsrede.» I en sammenlignende analyse studerer jeg likheter og forskjeller mellom Tat jana og Liza. Mot slutten av analysen trekker jeg inn inn fire andre av de mest anerkjente heltinnene i russisk litteratur: fyrstinne Mary i Lermontovs Vår tids helt, Ol ga i Gončarovs Oblomov, Sonja i Dostoevskijs Forbrytelse og straff og Nata a i Tolstojs Krig og fred. Slik forsøker jeg å få et klart svar på hva den russiske litteraturs kvinneideal er
