Metoder for beregning av vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for klassifisering av forsuringstilstand

publishedVersio

Metoder for beregning av vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for klassifisering av forsuringstilstand

ANC er nøkkelparameteren for å vurdere endringer i kjemisk vannkvalitet med endringer i sur nedbør, klima og arealbruk. Imidlertid har parameteren lav presisjon, siden den er basert på ladningsbalansen mellom mange målte verdier. Det er derfor ønskelig å utlede alterna tive måter å beregne ANC. ANC er et estimat for overskuddet av svake syrers baser i vannet. I naturlig vann er dette tilnærmet lik differansen mellom konsentrasjonen av H + og summen av bikarbonat og organiske anioner i løsning. Titrert alkalitet er et mål for det samme, men som en erstatning for ANC, må verdien korrig eres for operasjonelle kilder til avvik. Her utledes og testes to teoretiske modeller og en empirisk tilpasset modell for ANC basert på målinger av alkalitet. I de fleste vann anbefales modellen basert på bikarbonat betegnet som ALK02. I svært forsuringsfølsomt vann (nær kvantifise ringsgrense for titrert alkalitet), anbefales imidlertid en empirisk tilpasset modell som erstatning for beregnet ANC.publishedVersio

Tålegrense hos ørret (Salmo trutta) og effekt på Gyrodactylus salaris ved eksponering for monokloramin

Prosjektleder/Hovedforfatter Anders Gjørwad HagenFra tidligere undersøkelser foreligger det betydelig kunnskap om effekten av kloramin på lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Omfanget av og grensene for det terapeutiske vinduet, det vil si konsentrasjoner som laksen tåler over en viss tid, men som dreper parasitten, har ikke vært godt kjent. For å utvide den eksisterende kunnskapen om det terapeutiske vinduet ved bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris var det derfor relevant å undersøke hvor høye konsentrasjoner av klor fisken tålte over tid, i tillegg til å undersøke effekten på parasitten ved et utvalg av relevante konsentrasjoner. Basert på forsøkene ble det konkludert med at kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris har et større terapeutisk vindu enn for eksempel surt aluminium, hvilket medfører at det kreves mindre finjusteringer av dose og færre doseringspunkter sammenlignet med aluminiumsmetoden. Kunnskapsgrunnlaget om det terapeutiske vinduet for klor som kjemikalium i behandling mot G. salaris har blitt styrket, og resultatene er lovende før en mulig fullskala behandling i vassdraget.publishedVersio

Trends and patterns in surface water chemistry in Europe and North America between 1990 and 2016, with particular focus on changes in land use as a confounding factor for recovery

The report presents trends in sulphate, nitrate, chloride, base cations, ANC (acid neutralising capacity), pH and DOC at circa 500 ICP Waters sites in Europe and North America for the period 1990-2016. Time series were analysed for trends in annual median values, annual extreme values and change points, that indicate years with sudden changes in trend or level. Also provided is a brief overview of possible implications of land use change for recovery of acidified surface waters

Effekter av kloramineksponering på stor, voksen laks (Salmo salar)

Prosjektleder Anders Gjørwad HagenForsøk har vist at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er svært følsom for klorforbindelser, og at lave konsentrasjoner fjerner parasitten fra laksunger uten at laksunger påvirkes i vesentlig negativ grad. Høsten 2019 fikk Gyroklorprosjektet tilgang til stor villaks i fangsthuset i Driva, og kunne dermed undersøke effekter av kloreksponering på dette livsstadiet av laks. Fysiologiske og biokjemiske parametere i blod, samt histologiske snitt fra gjeller, ble studert i forbindelse med at to grupper voksen villaks fra elva Driva ble eksponert for gjennomsnittlig klorkonsentrasjoner på henholdsvis 9,5 og 23 μg klor/l over en periode på 14 dager. Fisken ble deretter holdt i friskt vann i ytterligere tre uker (restitusjon). Forsøket inkluderte også laksunger med G. salaris-infeksjon, der disse ble eksponert for samme klorholdig vann som den store fisken. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom fisken i de kloreksponerte forsøksgruppene og kontrollgruppen, verken for ulike blodparametere eller ved histopatologiske undersøkelser av gjeller. Det var heller ingen visuelle forskjeller i adferd mellom forsøksgruppene under kloreksponeringen. Forsøket har dermed vist at stor, voksen laks fra Driva kan eksponeres for 23 μg klor/l over en periode på 14 døgn uten at fisken påvirkes i vesentlig negativ grad. Gyrodactylus salaris-infeksjonen ble redusert til og 0 og 0,7 % av startinfeksjonen i gruppene eksponert for 23 og 9,5 μg klor/l i 13 dager. Forsøket har vist at det er et godt terapeutisk vindu mellom dosen som har effekt på henholdsvis G. salaris og stor, voksen laks. Fisken tolererer en kloreksponering i mer enn dobbelt så lang tid som det tar å eliminere infeksjoner med G. salaris på opp mot 2000 parasitter per fisk.Revidert versjon av rapport 7474-2020MiljødirektoratetpublishedVersio

Utvikling av klormetoden mot Gyrodactylus salaris. Feltforsøk i Batnfjordelva

Prosjektleder Anders Gjørvad HagenDet er kjent at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få bedre kjennskap til dosering av kloramin i stor skala, og særlig få erfaring med den vannkjemiske dynamikken ved tilsetning av kloramin fra flere doseringsstasjoner i et vassdrag. Forsøket ble gjennomført i øverste del av Batnfjordelva i Møre og Romsdal høsten 2018. Erfaringene fra forsøket har bidratt til å øke kunnskapen om vannkjemiens betydning for nedbryting av tilsatt kloramin i naturlige vassdrag. Hydrologiske og vannkjemiske forhold i Batnfjordelva under forsøksperioden gjorde det imidlertid vanskelig å studere den vannkjemiske dynamikken i henhold til intensjonen. I løpet av forsøket ble det påvist naturlige vannkjemiske forhold som hadde reduserende effekt på G. salaris. Episoder med lav pH og forhøyet aluminiumskonsentrasjon i elva i forsøksperioden er trolig forklaringen. Dette gjorde det vanskelig å tolke effekten av klor på infeksjonsutviklingen til G. salaris i forsøket. Resultatene understreker viktigheten av grundig kartlegging av de fysiske og kjemiske forholdene i vassdrag før et eventuelt behandlingstiltak med kloramin som kjemikalium. Videre bør det brukes ressurser til å videreutvikle klormetoden under stabile og forutsigbare vannføringsforhold.MiljødirektoratetpublishedVersio

Predation of Atlantic salmon across ontogenetic stages and impacts on populations

Managers and stakeholders increasingly ask whether predation is a driving force behind the poor status of many species, and whether predator control is likely to be a successful management action to intervene. We review existing literature on Atlantic salmon Salmo salar predation and predator control, as well as general ecological theory on the role of predation in the life cycle of this iconic fish. Many bird, mammal, and fish predators target salmon at different life stages. In healthy salmon populations, predation is likely compensated for by reduced intra-specific competition during the freshwater stage. There is little evidence that predation alone has been an underlying mechanism for driving salmon populations below conservation limits. However, depending on the predator’s response to salmon abundance, predation may keep decimated populations from recovering, even when the actual causes of decline have been removed. Under such a scenario, predation control may contribute to recovery, but there are no strong examples that clearly demonstrate the efficacy of managing predators to recover threatened salmon populations, challenging further applications.publishedVersio

Novel large-scale mapping highlights poor state of sea trout populations

1. The state of sea trout in 1251 Norwegian watercourses was assessed based on a scoring system for human pressures, abundance data, and local knowledge. 2. Over 16,000 km of rivers and lakes were available to sea trout in these watercourses, spanning from the temperate to Arctic regions. 3. Sea trout were classified to be in a good or very good state in fewer than 25% of the watercourses and in a poor or very poor state in almost 40%. Twenty-nine watercourses had lost their sea trout populations. 4. Salmon lice from aquaculture salmon farms had by far the largest adverse effect on sea trout among the human impact factors, both in the number of watercourses (83%) and river area affected (60%), and the total effect on sea trout abundance. 5. Agriculture and hydropower production also had strong adverse impacts (35% and 19% of watercourses), but substantially lower than that caused by salmon lice. Culverts related to road crossings and other habitat alterations also had impacts on sea trout in many watercourses (27%). 6. Exploitation of sea trout has been reduced in Norway in recent years, both in the marine and freshwater fisheries. Yet, the exploitation pressure was moderate or high in almost 14% of the watercourses where the state of sea trout was poor or very poor, suggesting a high potential for overexploitation in these. 7. The state of sea trout was best in the northern sparsely populated areas. However, distribution of watercourses with sea trout in a poor or very poor state was more linked to aquaculture, agriculture, and hydropower production than human population density. 8. The developed approach for large-scale mapping of state and pressures, which is vital for prioritizing management measures, may inspire other nations in their conservation effort for this important species. acidification, anthropogenic pressures, brown trout (Salmo trutta), culverts, exploitation, hazardous substances, salmon lice (Lepeophtheirus salmonis), sewagepublishedVersio

Forsøksbehandling med monokloramin mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris ved flere doseringspunkter i Driva

Prosjektleder/Hovedforfatter Anders Gjørwad HagenDet er nå veletablert at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få ytterligere kjennskap til dosering av kloramin i stor skala ved å inkludere en lengre elvestrekning enn i tidligere forsøk, samt å undersøke samspillet mellom flere doseringsanlegg i hovedelva. I tillegg ble det tilsatt kloramin fra mindre doseringsanlegg i fire sidebekker; Røta, Somrungen, Gryta og Vermøybekken. Undersøkelsene ble gjennomført i elva Driva, der kloraminløsningen ble tilsatt elvevannet ved tre lokasjoner. Målinger av klor ble gjort ved en rekke stasjoner i elva, ned til cirka 18 km fra øverste doseringspunkt ved fiskesperra ved Snøvasmelan. Klorkonsentrasjonen i elva ble som forventet gradvis redusert fra tilsettingspunktet til målepunktene nedover i elva, i tråd med det som tidligere er målt under forsøk i Driva. Dosering fra påfriskpunkter i elva sørget imidlertid for at ønsket klorkonsentrasjon ble opprettholdt 6,4-10 km nedover i vassdraget fra øverste doseringspunkt ved fiskesperra. Forsøket var vellykket, og resultatene viser at metoden er klar for å tas i bruk i en fullskala testdosering.publishedVersio