Metoder for beregning av vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for klassifisering av forsuringstilstand

ANC er nøkkelparameteren for å vurdere endringer i kjemisk vannkvalitet med endringer i sur nedbør, klima og arealbruk. Imidlertid har parameteren lav presisjon, siden den er basert på ladningsbalansen mellom mange målte verdier. Det er derfor ønskelig å utlede alterna tive måter å beregne ANC. ANC er et estimat for overskuddet av svake syrers baser i vannet. I naturlig vann er dette tilnærmet lik differansen mellom konsentrasjonen av H + og summen av bikarbonat og organiske anioner i løsning. Titrert alkalitet er et mål for det samme, men som en erstatning for ANC, må verdien korrig eres for operasjonelle kilder til avvik. Her utledes og testes to teoretiske modeller og en empirisk tilpasset modell for ANC basert på målinger av alkalitet. I de fleste vann anbefales modellen basert på bikarbonat betegnet som ALK02. I svært forsuringsfølsomt vann (nær kvantifise ringsgrense for titrert alkalitet), anbefales imidlertid en empirisk tilpasset modell som erstatning for beregnet ANC.publishedVersio

Metoder for beregning av vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for klassifisering av forsuringstilstand

publishedVersio

Utvikling av klormetoden mot Gyrodactylus salaris. Feltforsøk i Batnfjordelva

Prosjektleder Anders Gjørvad HagenDet er kjent at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få bedre kjennskap til dosering av kloramin i stor skala, og særlig få erfaring med den vannkjemiske dynamikken ved tilsetning av kloramin fra flere doseringsstasjoner i et vassdrag. Forsøket ble gjennomført i øverste del av Batnfjordelva i Møre og Romsdal høsten 2018. Erfaringene fra forsøket har bidratt til å øke kunnskapen om vannkjemiens betydning for nedbryting av tilsatt kloramin i naturlige vassdrag. Hydrologiske og vannkjemiske forhold i Batnfjordelva under forsøksperioden gjorde det imidlertid vanskelig å studere den vannkjemiske dynamikken i henhold til intensjonen. I løpet av forsøket ble det påvist naturlige vannkjemiske forhold som hadde reduserende effekt på G. salaris. Episoder med lav pH og forhøyet aluminiumskonsentrasjon i elva i forsøksperioden er trolig forklaringen. Dette gjorde det vanskelig å tolke effekten av klor på infeksjonsutviklingen til G. salaris i forsøket. Resultatene understreker viktigheten av grundig kartlegging av de fysiske og kjemiske forholdene i vassdrag før et eventuelt behandlingstiltak med kloramin som kjemikalium. Videre bør det brukes ressurser til å videreutvikle klormetoden under stabile og forutsigbare vannføringsforhold.MiljødirektoratetpublishedVersio

Predation of Atlantic salmon across ontogenetic stages and impacts on populations

Managers and stakeholders increasingly ask whether predation is a driving force behind the poor status of many species, and whether predator control is likely to be a successful management action to intervene. We review existing literature on Atlantic salmon Salmo salar predation and predator control, as well as general ecological theory on the role of predation in the life cycle of this iconic fish. Many bird, mammal, and fish predators target salmon at different life stages. In healthy salmon populations, predation is likely compensated for by reduced intra-specific competition during the freshwater stage. There is little evidence that predation alone has been an underlying mechanism for driving salmon populations below conservation limits. However, depending on the predator’s response to salmon abundance, predation may keep decimated populations from recovering, even when the actual causes of decline have been removed. Under such a scenario, predation control may contribute to recovery, but there are no strong examples that clearly demonstrate the efficacy of managing predators to recover threatened salmon populations, challenging further applications.publishedVersio

Surveillance monitoring of reference rivers in 2017

Prosjektleder Therese Fosholt MoeOvervåking av referanseelver startet opp i 2017, og 47 antatte referansevannforekomster ble undersøkt. Vannforekomstene dekket alle økoregioner og mange ulike elvetyper, men det er knyttet relativt stor usikkerhet til en del av resultatene. Med tanke på påvirkniger som fører til eutrofiering nådde alle vannforekomstene miljømålet, mens det kan se ut til å være noe organisk belastning i enkelte vannforekomster. For forsuringsparameterne var det 18 vannforekomster som ikke nådde miljømålet, med noe dårligere tilstand på Sørlandet enn i resten av landet. Det er behov for mer data og en sammenstilling av referanseverdier for de ulike forsuringsparameterne før vi konkluderer med at såpass mange vannforekomster faktisk er forsuret. For fiskeindeksen ble det tydelig at det er stort behov for mer data og en revidering av indeksen, da kun 3 vannforekomster havnet i svært god tilstand, og hele 35 vannforekomster ikke nådde miljømålet. Det ble observert lave konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene, med unntak av kvikksølv og polybromerte difenyletere, som begge lå over grenseverdiene for alle vannforekomster der disse var målt. Også noen av de vannregionspesifikke stoffene oversteg grenseverdien for noen vannforekomster.MiljødirektoratetpublishedVersio

Forsøksbehandling med monokloramin mot Gyrodactylus salaris i elva Glitra

Prosjektleder Anders Gjørwad HagenLaboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet har vist at hypokloritt tilsatt i svært lave konsentrasjoner (18-50 μg/l) til vannet kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager uten å ha vesentlige negative effekter på fisken. Senere forsøk har i tillegg vist at tilsetting av 30-50 μg monokloramin/l også fjernet G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager i vann fra Drammenselva. Resultatene fra disse forsøkene legger grunnlag for å utrede monokloramin som et potensielt kjemikalium til bekjempelse av G. salaris i norske laksevassdrag. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å utrede om monokloramin kan brukes i fullskala behandling mot G. salaris. Tilnærmingen er basert på forskningsbehov som har fremkommet etter laboratorieforsøkene nevnt over og i et fagseminar arrangert i mars 2016 der aktuelle problemstillinger ble diskutert. Problemstillingene omfatter doseringsteknologi, eventuelle akutte effekter på biota og det avgjørende spørsmålet om hvorvidt effekten av klor mot parasitten reduseres når kjemikaliet tilsettes til en elv og transporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag. Spørsmålene er besvart gjennom et klordoseringsforsøk i elva Glitra, øverst i Lierelva i Buskerud. Forsøkslokaliteten ble benyttet til å gjennomføre flere undersøkelser for å belyse de aktuelle problemstillingene. Forsøkene viste at monokloramin har god behandlende effekt mot G. salaris når kjemikaliet tilsettes og ransporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag, og at effekten fra ett doseringspunkt vedvarte i minimum 80 minutter. I tillegg ble det ikke observert vesentlige negative effekter på laks og bunndyrsamfunnet i vassdraget under kloraminbehandlingen. Doseringsteknologien og metodikken for produksjon av monokloramin i felt fungerte tilfredsstillende og sikret en stabil konsentrasjon av kjemikaliet i elvevannet gjennom forsøket. Det kreves svært lave konsentrasjoner av klor for å fjerne G. salaris, noe som gjør klor godt egnet til behandling i vassdrag med høy vannføring. Monokloramin fremstår således som en god kandidat for videre utvikling av en behandlingsmetode mot G. salaris.MiljødirektoratetpublishedVersio

Using carbon dioxide gas to lower the pH of tunnelling waste water – laboratory test and assessment of toxic potential

Building of tunnels produces waste water that often is highly alkaline. Such water can be toxic to aquatic organisms, and pH should be lowered before discharge to recipient. A reactor tank was built to test the use carbon dioxide (CO2) gas for this purpose. Small scale experiments were conducted with three synthetic solutions prepared by diluting acids and bases, and one sample of tunnelling waste water from Gran, National road 4 (rv. 4). The pH decreased rapidly to pH 8.0 when CO2 gas was added to alkaline solutions. The rate of pH decrease was markedly slower below pH 7.0. The CO2 concentration was low (<40 mg/L) at pH values higher than 8.0, but increased rapidly as pH dropped below 8.0. Initially, the pH dropped faster and the CO2 concentrations increased faster at 4 °C than at 15 °C, but there were no clear differences when the experiments were terminated. The aqueous CO2 concentration in tunnelling waste water at pH 8.0 is probably not acutely toxic to fish, but can rapidly rise to toxic levels if pH declines further.Norwegian Public Roads Administratio

Overvåking av avrenning fra nedlagte skyte‐ og øvingsfelt. Årsrapport for 2018

Prosjektleder Øyvind GarmoI 2018 ble vannkjemi og metaller i avrenningen fra 18 nedlagte skyte‐ og øvingsfelt overvåket med prøvetakingsrunder vår, sommer og høst. Denne rapporten presenterer resultatene fra 2018 og viser hvordan tidsutviklingen har vært i hele perioden de 18 feltene har blitt overvåket.ForsvarsbyggpublishedVersio

Monitoring of run off from disused shooting ranges. Annual report for 2014

-I 2014 har NIVA overvåket vannkvaliteten i avrenning fra de 12 skyte- og øvingsfelt Marka, Bømoen, Nedrebøheia, Tittelsnes, Nesje, Ørskogfjellet, Gurulia/Bue-Nebb, Banemyra, Steinkjersannan, Melbu/Haugtuva, Fredrikstad og Avgrunnsdalen. I tillegg har COWI overvåket avrenning ved Gimlemoen. Feltene Nedrebøheia og Bømoen har blitt ryddet, og her var tungmetallkonsentrasjonene lave. Eksplosivrester ble ikke påvist og overvåkingen kan avsluttes. Tungmetallkonsentrasjonene var lave i avrenning fra Marka og Melbu/Haugtuva, men relativt høye i avrenning fra Banemyra og Ørskogfjellet. Det vil de trolig fortsette å være fram til det eventuelt blir gjennomført tiltak. Ved Tittelsnes, Nesje, Gurulia/Bue-Nebb, Steinkjersannan, Avgrunnsdalen og Fredrikstad har det relativt nylig blitt gjennomført ulike tiltak, men bare i førstnevnte ser det ut til å ha hatt effekt på metallkonsentrasjonene i avrenning. I disse feltene bør overvåkingen fortsette for å følge utviklingen på litt lengre sikt. Bly er det viktigste forurensende stoffet som lekker ut fra de nedlagte skyte- og øvingsfeltene. Avrenningen av bly var høyest ved Gurulia/Bue-Nebb, Avgrunnsdalen og Ørskogfjellet og totalkonsentrasjonen var høyere enn gjeldende grenseverdi på 7,2 µg/L for bly i løsning.Forsvarsbyg

Monitoring of run off from disused shooting ranges. Annual report for 2014

-I 2014 har NIVA overvåket vannkvaliteten i avrenning fra de 12 skyte- og øvingsfelt Marka, Bømoen, Nedrebøheia, Tittelsnes, Nesje, Ørskogfjellet, Gurulia/Bue-Nebb, Banemyra, Steinkjersannan, Melbu/Haugtuva, Fredrikstad og Avgrunnsdalen. I tillegg har COWI overvåket avrenning ved Gimlemoen. Feltene Nedrebøheia og Bømoen har blitt ryddet, og her var tungmetallkonsentrasjonene lave. Eksplosivrester ble ikke påvist og overvåkingen kan avsluttes. Tungmetallkonsentrasjonene var lave i avrenning fra Marka og Melbu/Haugtuva, men relativt høye i avrenning fra Banemyra og Ørskogfjellet. Det vil de trolig fortsette å være fram til det eventuelt blir gjennomført tiltak. Ved Tittelsnes, Nesje, Gurulia/Bue-Nebb, Steinkjersannan, Avgrunnsdalen og Fredrikstad har det relativt nylig blitt gjennomført ulike tiltak, men bare i førstnevnte ser det ut til å ha hatt effekt på metallkonsentrasjonene i avrenning. I disse feltene bør overvåkingen fortsette for å følge utviklingen på litt lengre sikt. Bly er det viktigste forurensende stoffet som lekker ut fra de nedlagte skyte- og øvingsfeltene. Avrenningen av bly var høyest ved Gurulia/Bue-Nebb, Avgrunnsdalen og Ørskogfjellet og totalkonsentrasjonen var høyere enn gjeldende grenseverdi på 7,2 µg/L for bly i løsning.Forsvarsbyg