Measurement and interpretation of same-sign W boson pair production in association with two jets in pp collisions at s = 13 TeV with the ATLAS detector

This paper presents the measurement of fducial and diferential cross sections for both the inclusive and electroweak production of a same-sign W-boson pair in association with two jets (W±W±jj) using 139 fb−1 of proton-proton collision data recorded at a centre-of-mass energy of √s = 13 TeV by the ATLAS detector at the Large Hadron Collider. The analysis is performed by selecting two same-charge leptons, electron or muon, and at least two jets with large invariant mass and a large rapidity diference. The measured fducial cross sections for electroweak and inclusive W±W±jj production are 2.92 ± 0.22 (stat.) ± 0.19 (syst.)fb and 3.38±0.22 (stat.)±0.19 (syst.)fb, respectively, in agreement with Standard Model predictions. The measurements are used to constrain anomalous quartic gauge couplings by extracting 95% confdence level intervals on dimension-8 operators. A search for doubly charged Higgs bosons H±± that are produced in vector-boson fusion processes and decay into a same-sign W boson pair is performed. The largest deviation from the Standard Model occurs for an H±± mass near 450 GeV, with a global signifcance of 2.5 standard deviations

Combination of searches for heavy spin-1 resonances using 139 fb−1 of proton-proton collision data at s = 13 TeV with the ATLAS detector

A combination of searches for new heavy spin-1 resonances decaying into different pairings of W, Z, or Higgs bosons, as well as directly into leptons or quarks, is presented. The data sample used corresponds to 139 fb−1 of proton-proton collisions at = 13 TeV collected during 2015–2018 with the ATLAS detector at the CERN Large Hadron Collider. Analyses selecting quark pairs (qq, bb, , and tb) or third-generation leptons (τν and ττ) are included in this kind of combination for the first time. A simplified model predicting a spin-1 heavy vector-boson triplet is used. Cross-section limits are set at the 95% confidence level and are compared with predictions for the benchmark model. These limits are also expressed in terms of constraints on couplings of the heavy vector-boson triplet to quarks, leptons, and the Higgs boson. The complementarity of the various analyses increases the sensitivity to new physics, and the resulting constraints are stronger than those from any individual analysis considered. The data exclude a heavy vector-boson triplet with mass below 5.8 TeV in a weakly coupled scenario, below 4.4 TeV in a strongly coupled scenario, and up to 1.5 TeV in the case of production via vector-boson fusion

Search for dark photons in rare Z boson decays with the ATLAS detector

A search for events with a dark photon produced in association with a dark Higgs boson via rare decays of the standard model Z boson is presented, using 139     fb − 1 of √ s = 13     TeV proton-proton collision data recorded by the ATLAS detector at the Large Hadron Collider. The dark boson decays into a pair of dark photons, and at least two of the three dark photons must each decay into a pair of electrons or muons, resulting in at least two same-flavor opposite-charge lepton pairs in the final state. The data are found to be consistent with the background prediction, and upper limits are set on the dark photon’s coupling to the dark Higgs boson times the kinetic mixing between the standard model photon and the dark photon, α D ϵ 2 , in the dark photon mass range of [5, 40] GeV except for the Υ mass window [8.8, 11.1] GeV. This search explores new parameter space not previously excluded by other experiments

Combined measurement of the Higgs boson mass from the H → γγ and H → ZZ∗ → 4ℓ decay channels with the ATLAS detector using √s = 7, 8, and 13 TeV pp collision data

A measurement of the mass of the Higgs boson combining the H → Z Z ∗ → 4 ℓ and H → γ γ decay channels is presented. The result is based on 140     fb − 1 of proton-proton collision data collected by the ATLAS detector during LHC run 2 at a center-of-mass energy of 13 TeV combined with the run 1 ATLAS mass measurement, performed at center-of-mass energies of 7 and 8 TeV, yielding a Higgs boson mass of 125.11 ± 0.09 ( stat ) ± 0.06 ( syst ) = 125.11 ± 0.11     GeV . This corresponds to a 0.09% precision achieved on this fundamental parameter of the Standard Model of particle physics

Effekter av lakselus på sjøørret - en litteraturoppsummering

Lakselus er en ekstern parasitt på laksefisk i sjøen. Oppdrettslaks kan også være verter for lakselus, og åpne merder med oppdrettslaks bidrar derfor til økt produksjon av lakselus i kystområdene. Formålet med denne rapporten er å oppsummere kunnskap om effekter av lakselus på sjøørret basert på gjennomgang av internasjonale vitenskapelige publikasjoner i journaler og bøker med fagfellevurdering (peer-review). Referanser til såkalt “grå litteratur”, som tekniske rapporter, er i liten grad inkludert. Undersøkelsene som er gjennomgått omfatter alt fra laboratorie- og feltundersøkelser av effekter på individuelle fisk til undersøkelser av bestandseffekter. Lakselus spiser vertsfiskens slim, skinn og vev og forårsaker sår og vevsskader. Laboratorie- og feltundersøkelser har vist at lakselus kan forårsake ubalanse i fiskens osmoregulering (dvs. saltregulering), fysiologisk stress, anemi, redusert appetitt og vekst, økt sårbarhet for sekundære infeksjoner, redusert sykdomsmotstand og økt risiko for dødelighet hos individer av sjøørret. Sjøørret i oppdrettsfrie områder har generelt lave nivå av lakselus. I oppdrettsintensive områder varierer nivået betydelig mellom ulike undersøkelser og områder, fra lave nivå sammenlignbart med oppdrettsfrie områder til så høye nivå at de innebærer en risiko for betydelig økt dødelighet forårsaket av lakselus. Flere undersøkelser har vist høyere lakselusnivå på vill sjøørret nær oppdrettsanlegg sammenlignet med lengre unna. Dette er spesielt fremtredende i områder nærmere oppdrettsanlegg enn 30 km. Blant laksefisk er sjøørret særlig sårbar for lakselus fordi de oppholder seg nær kysten under hele sjøoppholdet, i samme type områder som oppdrettsanleggene gjerne er lokalisert. Basert på undersøkelsene som er gjennomgått kan det konkluderes med at lakseoppdrett medfører økt mengde lakselus i sjøen, og at til tross for tiltak som rutinemessig gjennomføres av fiskeoppdrettsindustrien så har ville sjøørretbestander i intensive oppdrettsområder blitt negativt påvirket av lakselus ved redusert vekst og økt dødelighet i sjøen. Reduksjonen i ville sjøørretbestander på grunn av lakselus kan i de fleste tilfeller ikke tallfestes på grunn av mangel på omfattende overvåkingsdata og undersøkelser av bestandseffekter. Bestandseffekter av lakselus har blitt kvantifisert hos laks ved å sammenligne vekst og overlevelse i sjøen hos grupper av utsatt fisk som har blitt kjemisk beskyttet mot lakselus med ubeskyttede kontrollfisk. Det finnes få slike undersøkelser hos sjøørret, men resultatene for laks tyder på en potensiell reduksjon i antall gytefisk på 12-29 % på grunn av lakselus i oppdrettsintensive områder. Undersøkelser hos laks representerer trolig minimumsestimat for dødelighet hos sjøørret ved de samme lokalitetene, fordi laksesmolt vandrer raskt gjennom kystnære områder på vei til oppvekstområdene i havet, mens sjøørreten forblir i de kystnære områdene under hele sjøoppholdet. lakselus, Lepeophtheirus salmonis, parasitt, infestasjon, sjøørret, Salmo trutta, anadrom laksefisk, litteraturoppsummering, kunnskapsstatus, akvakultur, lakseoppdrett, fiskeoppdrett, livshistorie, sjøvandring, fysiologi, vekst, dødelighet, bestandseffekt© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse