Om det uuttalte â det relevansteoretiske implikaturbegrepet i møte med autentiske data

I denne artikkelen presenterer vi implikaturbegrepet, slik det forstås innenfor relevansteorien. Mens det innenfor teoretisk pragmatikk er vanlig å benytte oppkonstruerte eksempler for å illustrere implisitt kommunikasjon, gir vi en íintroduksjon basert utelukkende på norske diskursutdrag, hentet fra autentisk helsekommunikasjon. Vi viser hvordan relevansteorien kan belyse faktisk kommunikasjon, men samtidig hvordan slike autentiske data skiller seg fra typiske oppkonstruerte eksempler og iblant utfordrer teorien. Ytringer i autentisk kommunikasjon er ikke nødvendigvis grammatikalske og sekvensielt velordnet, og samtalerelaterte trekk, som forventninger til ulike sosiale roller, overlappende tale, latter og miniresponser, utgjør en viktig del av konteksten. Analyser av autentiske implikatureksempler viser hvor kompleks implisitt kommunikasjon kan være: En ytring kan lede til mange implikaturer som interagerer med hverandre, med pragmatiske markører og med implikaturer tidligere i diskursen på en intrikat måte. Vi konkluderer med at en korpusbasert undersøkelse av íimplikaturer er en utfordrende, men likevel hensiktsmessig tilnærming til implikaturer

Den flerbunnete treningssamtalen : en studie av samtaler mellom pasient og student fra sykepleier- og medisinerutdanning

Mitt utgangspunkt for denne studien er en spesiell interesse for profesjonell kommunikasjon og for kommunikasjonstrening i helsefag. Interessen har ført til et samarbeid med de ansvarlige for kommunikasjonstreningen ved en sykepleier- og en medisinerutdanning i Norge

Om det uuttalte - det relevansteoretiske implikaturbegrepet i møte med autentiske data

I denne artikkelen presenterer vi implikaturbegrepet, slik det forstås innenfor relevansteorien. Mens det innenfor teoretisk pragmatikk er vanlig å benytte oppkonstruerte eksempler for å illustrere implisitt kommunikasjon, gir vi en introduksjon basert utelukkende på norske diskursutdrag, hentet fra autentisk helsekommunikasjon. Vi viser hvordan relevansteorien kan belyse faktisk kommunikasjon, men samtidig hvordan slike autentiske data skiller seg fra typiske oppkonstruerte eksempler og iblant utfordrer teorien. Ytringer i autentisk kommunikasjon er ikke nødvendigvis grammatikalske og sekvensielt velordnet, og samtalerelaterte trekk, som forventninger til ulike sosiale roller, overlappende tale, latter og miniresponser, utgjør en viktig del av konteksten. Analyser av autentiske implikatureksempler viser hvor kompleks implisitt kommunikasjon kan være: En ytring kan lede til mange implikaturer som interagerer med hverandre, med pragmatiske markører og med implikaturer tidligere i diskursen på en intrikat måte. Vi konkluderer med at en korpusbasert undersøkelse av implikaturer er en utfordrende, men likevel hensiktsmessig tilnærming til implikaturer

Diagnostic uncertainties, ethical tensions, and accounts of role-responsibilities in genetic counseling communication

Diagnostic uncertainties are intricately associated with genomic testing—especially concerning new technologies such as exome sequencing—with test results being either inconclusive or generating secondary findings or showing variants of uncertain significance. In the process of genetic counseling, diagnostic uncertainties have to be managed even when test results for an individual client are either positive or negative because of differential implications for family members. Previous studies have investigated diagnostic uncertainties in relation to clients wanting to know or not know the test results; here, we extend this line of research by addressing how genetic counselors and clients account for the management of diagnostic uncertainties vis‐à‐vis the attendant ethical tensions in the complex communicative environment in the clinic setting. Our dataset from the Norwegian context is longitudinal, consisting of ten audio‐recorded pre‐test genetic counseling sessions. It involves one extended family with a high burden of colorectal cancer. Through theme‐oriented discourse analysis, we demonstrate how diagnostic uncertainties give rise to tensions concerning risks and benefits of knowing in both professional and familial spheres, which then map onto accounts of various role responsibilities. For instance, in looking for certainty via advanced genomic testing to reduce diagnostic uncertainty for clients, genetic counselors are confronted with tensions regarding what can be communicated and made known because of their role responsibilities toward what may be regarded as scientific others and clinical others. Likewise, clients are faced with tensions concerning wanting to know/not know, which invokes various familial others and may align or not align with genetic counselors’ preferences, especially relating to management of diagnostic uncertainties and secondary findings

Team talk and team decision processes: a qualitative discourse analytical approach to 10 real-life medical emergency team encounters

Objectives: Explore the function of three specific modes of talk (discourse types) in decision-making processes. Design: Ten real-life admissions of patients with critical illness were audio/video recorded and transcribed. Activity-type analysis (a qualitative discourse analytical method) was applied. Setting: Interdisciplinary emergency teams admitting patients with critical illness in a Norwegian university hospital emergency department (ED). Participants: All emergency teams consisted of at least two internal medicine physicians, two ED nurses, one anaesthetist and one nurse anaesthetist. The number of healthcare professionals involved in each emergency team varied between 11 and 20, and some individuals were involved with more than one team. Results: The three discourse types played significant roles in team decision-making processes when negotiating meaning. Online commentaries (ONC) and metacommentaries (MC) created progression while offline commentaries (OFC) temporarily placed decisions on hold. Both ONC and MC triggered action and distributed tasks, resources and responsibility in the team. OFC sought mutual understanding and created a broader base for decisions. Conclusion: A discourse analytical perspective on team talk in medical emergencies illuminates both the dynamics and complexity of teamwork. Here, we draw attention to the way specific modes of talk function in negotiating mutual understanding and distributing tasks and responsibilities in non-algorithm-driven activities. The analysis uncovers a need for an enhanced focus on how language can trigger safe team practice and integrate this knowledge in teamwork training to improve communication skills in ad hoc emergency teams