Studentaktivisering gjennom bruk av hverandrevurdering for førstesemesters studenter i Canvas LMS: en forsøksstudie

I denne forsøksstudien har vi gjennomført hverandrevurdering på et førsteårs-emne i informatikk. Hverandrevurdering fremheves i forskningen som en metode for å aktivisere studentene, og å styrke deres læring og metakognisjon. Ikke minst kan det å vurdere andres faglige prestasjoner være en måte for begynnerstudenter å utvikle innsikt i de faglige kriteriene og arbeidsmåtene i faget. Det kan også bidra til deres forståelse av egen læringsprosess og hvordan de best kan jobbe med studiene. Vi brukte Canvasfunksjonen Rubrics og SpeedGrader til å administrere hverandrevurdering av 524 studentbesvarelser. Det vi ønsket å undersøke var hvordan studentene erfarte denne typen læringsaktivitet; hvorvidt studentenes vurderinger var i tråd med faglærers vurdering; på hvilken måte og i hvilken grad hverandrevurderingen bidro til studentenes læring; samt hvordan data generert gjennom denne aktiviteten gir informasjon til faglærer som kunne brukes til å forbedre og tilpasse undervisningen. Til tross for enkelte tekniske mangler og utfordringer ga forsøket mange positive resultater

En eksempel-studie av automatisk tilbakemelding for programmeringsfag i høyere utdanning.

Denne studien er gjennomført i forbindelse med eksamen i et førsteårs programmeringsemne ved et universitet. Vi har undersøkt hvordan vi ved bruk av et egenutviklet verktøy for sensurering som består av kvantitativ vekting og som samtidig genererer kvalitative tilbakemeldinger til studentene forbedrer kvaliteten på sensur og på eksamensoppgavene, og ikke minst støtter studentenes videre læring. Gjennom analyse av kvantitative data generert av systemet, samt kvalitative data fra involverte parter fremkommer tydelig forbedringer i validitet og reliabilitet i sensur, samt positive erfaringer fra sensorer og faglærere og ikke minst fra studentene som opplever at det å få tilbakemelding på eksamen bidrar til deres læring og utvikling. Vi vil i denne artikkelen beskrive prosessen med å utviklingen dette systemet for sensur og automatisk tilbakemelding, og presentere resultatene sett fra faglærere, sensorenes og studentenes perspektiv

The (Trans)Formative Power of Purpose and Projectivity


 The present study illustrates the educational power of purpose and projectivity if our aim is for students to become able to make socially responsible decisions and to act on their judgment. The study is based on interviews with academic teachers and analyses of course descriptions. Two empirical cases are analyzed through the lenses of ‘practical reasoning’ (Colby and Sullivan 2008) and ‘agency’ (Emirbayer and Mische 1998), and illustrate the formative and transformative potential of ‘purpose’ and ‘projectivity’ for students, disciplines, professions and society. The study contributes an empirical and conceptual basis for discussing what educating for social responsibility requires, and a framework for analysing and planning teaching. &#x0D

Taking responsibility toward the public: University academics’ imaginaries and experiences

Currently, the relation and contract between the university and society is a central question both in general discourse and in the literature on higher education. Still, there is so far little empirical research on how academics themselves understand and approach their responsibility toward the public. This thesis explores the question of university academics responsibility toward the public from the viewpoint of academics themselves, and thus provides insight into how this responsibility is understood and taken by the central actors of the university. The study is based on in-depth qualitative interviews with university academics from the disciplines of psychology, history, biology and sociology at the University of Oslo. This thesis underscores that the taking of responsibility is discipline-specific in terms of what the responsibility is for, in terms of specific publics, and in terms of specific epistemic aspects. Still, central findings emerge across disciplines: This study shows how responsibility toward the public is experienced and imagined as integral to academic work, and illustrates how responsibility is taken in terms of research, teaching, and communication to and with the public. Participants understand responsibility to be taken in a variety of related ways, and experience taking and demarcating responsibility to involve balancing different and sometimes conflicting considerations. This balancing is not performed once and for all, but is rather something the participants engage in in the concrete instances of taking responsibility. Meanwhile, drawing the boundaries of responsibility, and balancing the different concerns, and thereby taking responsibility, tends to be experienced as challenging. Dealing with these challenges is experienced as being left to the individual to handle due to an experienced lack of institutionalized discussion. However, findings from the present study suggest that the taking of responsibility requires strong communities, where the members are given time and space to engage in responsibility discussions within the community. Discrepancies between experiences and imaginaries of taking responsibility come to the fore, which illuminate how features of the current conditions are experienced to pose restraints rather than support the taking of responsibility toward the public. This study may contribute to future institutional discourses and arrangements that better support the complex responsibility toward the public that the participants in the present study envision. The study is performed at the Department of Education, Faculty of Educational Sciences, University of Osl

Academic citizenship through the bundle of academic roles

As academic developers and higher education researchers, we, the authors, have pondered why engaging in public discourse is often found to be difficult by academics and how we can conceptualise and help prepare for the role of academic citizen in general and in more discipline-specific terms. Rather than approaching citizenship as an extraordinary task or role for the academic, we find that it may be best understood and approached as integral to being a researcher and teacher. We use perspectives on the knowledge society and the concept of co-production of science and society to suggest some conceptual inroads for understanding what shape the task of academic citizenship might take

Universitets- og høgskolepedagogers profesjonelle ansvar

Sammendrag Denne artikkelen belyser og diskuterer universitets- og høgskolepedagogers (UH-pedagogers) profesjonelle ansvar i en tid der deres ansvarsområder utvides. I økende grad forventer både politikere og ledelse at UH-pedagoger bidrar til å styrke utdanningskvaliteten ikke bare skal ved å kurse og veilede undervisere, men også ved å være institusjonsledelsens støttespillere i forbindelse med implementering av politisk initierte føringer. Som utgangspunkt anvender vi et teoretisk rammeverk basert på det normative grunnlag for profesjoner, og viser analogien til UH-pedagogers ansvar. Videre presenterer vi en distinksjon mellom to ulike logikker som ligger til grunn for hhv. faglig og moralsk ansvar i profesjonsstyring og den regnskapsplikt som har fått økende dominans innenfor siste års offentlige styring i høyere utdanning. Vi viser hvordan tilstedeværelsen av begge logikker skaper spenninger og nye ansvarsrelasjoner og oppgaver for UH-pedagoger, samt at det å opptre profesjonelt ansvarlig i dag innebærer å fremforhandle legitime kompromisser i spenningen mellom de ulike logikkene – og å kunne handle i overensstemmelse med disse. Sentrale spenninger illustreres med universitetspedagogers beskrivelser av sitt arbeid. Avslutningsvis argumenterer vi for at det å komme frem til legitime kompromisser ikke er et individuelt, men et kollektivt ansvar og må fremforhandles av UH-pedagoger i fellesskap

Deliberative academic development: the potential and challenge of agency

In this paper, we explore possibilities and challenges for deliberative academic development. Deliberative academic development refers to a practice that engages members of the university in dialogue about its purposes, ways of organizing and leading higher education, as well as teaching and learning. The paper critically analyses data from focus group interviews with academic developers from four universities within two national contexts. Combining sociological conceptualizations of agency and the framework of ‘epistemic living spaces’, the paper offers insights into challenges and opportunities for deliberative academic development, as well as a framework for studying agency in other contexts

Student engagement by employing student peer reviews with criteria-based assessment

Evaluation of student projects by students themselves is highlighted in research as a method to engage the students, and to strengthen their learning and meta-cognition. Assessing others students' achievements can be a way for beginner students to develop insight into the academic criteria and methods in a subject. It can also contribute to their understanding of their own learning process and how they best can make progress with the studies. We used the Canvas functions Rubrics and SpeedGrader to manage a review of 524 student projects. We examined various aspects: how the students experienced this type of learning activity; whether the students' assessments were in line with the teachers' review; in what way and to what extent reviewing each others' work contributed to their learning; and how data generated through this activity provides information to teachers to improve their teaching. Despite some technical shortcomings and challenges, the experiment generated a series of insightful results

Studentaktivisering gjennom bruk av hverandrevurdering for førstesemesters studenter i Canvas LMS: en forsøksstudie.

I denne forsøksstudien har vi gjennomført hverandrevurdering på et førsteårsemne i informatikk. Hverandrevurdering fremheves i forskningen som en metode for å aktivisere studentene, og å styrke deres læring og metakognisjon. Ikke minst kan det å vurdere andres faglige prestasjoner være en måte for begynnerstudenter å utvikle innsikt i de faglige kriteriene og arbeidsmåtene i faget. Det kan også bidra til deres forståelse av egen læringsprosess og hvordan de best kan jobbe med studiene. Vi brukte Canvasfunksjonen Rubrics og SpeedGrader til å administrere hverandrevurdering av 524 studentbesvarelser. Det vi ønsket å undersøke var hvordan studentene erfarte denne typen læringsaktivitet; hvorvidt studentenes vurderinger var i tråd med faglærers vurdering; på hvilken måte og i hvilken grad hverandrevurderingen bidro til studentenes læring; samt hvordan data generert gjennom denne aktiviteten gir informasjon til faglærer som kunne brukes til å forbedre og tilpasse undervisningen. Til tross for enkelte tekniske mangler og utfordringer ga forsøket mange positive resultater

A Case-Study of Automated Feedback Assessment

This study was conducted in a first year university course in computer programming. We investigated how the use of a digital assessment tool, consisting of quantitative weighting and which simultaneously generate qualitative formative feedback, improves the quality of the assessment and not least supports the students' further learning. Analysis of quantitative data generated by the digital system, as well as qualitative data from involved parties, shows clear improvements in validity and reliability in assessment. All students received automated feedback on their exam. In this paper, we show how the use if the tool contributed to students' learning and academical development. Furthermore, we present the process of developing this system for evaluation and automatic feedback, and conclude with results seen from teachers, reviewers and students' perspectives