Physical examination tests of the shoulder: a systematic review and meta-analysis of diagnostic test performance

Background: Physical examination tests of the shoulder (PETS) are clinical examination maneuvers designed to aid the assessment of shoulder complaints. Despite more than 180 PETS described in the literature, evidence of their validity and usefulness in diagnosing the shoulder is questioned. Methods: This meta-analysis aims to use diagnostic odds ratio (DOR) to evaluate how much PETS shift overall probability and to rank the test performance of single PETS in order to aid the clinician’s choice of which tests to use. This study adheres to the principles outlined in the Cochrane guidelines and the PRISMA statement. A fixed effect model was used to assess the overall diagnostic validity of PETS by pooling DOR for different PETS with similar biomechanical rationale when possible. Single PETS were assessed and ranked by DOR. Clinical performance was assessed by sensitivity, specificity, accuracy and likelihood ratio. Results: Six thousand nine-hundred abstracts and 202 full-text articles were assessed for eligibility; 20 articles were eligible and data from 11 articles could be included in the meta-analysis. All PETS for SLAP (superior labral anterior posterior) lesions pooled gave a DOR of 1.38 [1.13, 1.69]. The Supraspinatus test for any full thickness rotator cuff tear obtained the highest DOR of 9.24 (sensitivity was 0.74, specificity 0.77). Compression-Rotation test obtained the highest DOR (6.36) among single PETS for SLAP lesions (sensitivity 0.43, specificity 0.89) and Hawkins test obtained the highest DOR (2.86) for impingement syndrome (sensitivity 0.58, specificity 0.67). No single PETS showed superior clinical test performance. Conclusions: The clinical performance of single PETS is limited. However, when the different PETS for SLAP lesions were pooled, we found a statistical significant change in post-test probability indicating an overall statistical validity. We suggest that clinicians choose their PETS among those with the highest pooled DOR and to assess validity to their own specific clinical settings, review the inclusion criteria of the included primary studies. We further propose that future studies on the validity of PETS use randomized research designs rather than the accuracy design relying less on well-established gold standard reference tests and efficient treatment options

SupportPrim—a computerized clinical decision support system for stratified care for patients with musculoskeletal pain complaints in general practice: study protocol for a randomized controlled trial

BackgroundMusculoskeletal disorders represented 149 million years lived with disability world-wide in 2019 and are the main cause of years lived with disability worldwide. Current treatment recommendations are based on “one-size fits all” principle, which does not take into account the large degree of biopsychosocial heterogeneity in this group of patients. To compensate for this, we developed a stratified care computerized clinical decision support system for general practice based on patient biopsychosocial phenotypes; furthermore, we added personalized treatment recommendations based on specific patient factors to the system. In this study protocol, we describe the randomized controlled trial for evaluating the effectiveness of computerized clinical decision support system for stratified care for patients with common musculoskeletal pain complaints in general practice. The aim of this study is to test the effect of a computerized clinical decision support system for stratified care in general practice on subjective patient outcome variables compared to current care.MethodsWe will perform a cluster-randomized controlled trial with 44 general practitioners including 748 patients seeking their general practitioner due to pain in the neck, back, shoulder, hip, knee, or multisite. The intervention group will use the computerized clinical decision support system, while the control group will provide current care for their patients. The primary outcomes assessed at 3 months are global perceived effect and clinically important improvement in function measured by the Patient-Specific Function Scale (PSFS), while secondary outcomes include change in pain intensity measured by the Numeric Rating Scale (0–10), health-related quality of life (EQ-5D), general musculoskeletal health (MSK-HQ), number of treatments, use of painkillers, sick-leave grading and duration, referral to secondary care, and use of imaging.DiscussionThe use of biopsychosocial profile to stratify patients and implement it in a computerized clinical decision support system for general practitioners is a novel method of providing decision support for this patient group. The study aim to recruit patients from May 2022 to March 2023, and the first results from the study will be available late 2023.Trial registrationThe trial is registered in ISRCTN 11th of May 2022: 14,067,965

Price and currency hedging strategies for Norwegian salmon producers

Med begrenset vekstpotensial, kombinert med en risikofylt biologisk produksjon, er behovet for effektiv finansiell risikostyring i norsk lakseoppdrett av økende betydning. I denne oppgaven tar vi for oss to av de viktigste finansielle risikoene lakseoppdrettere må håndtere for å holde seg konkurransedyktige og lønnsomme, pris- og valutarisiko. Derfor undersøker vi et felles laksepris- og valutahedgingproblem for en norsk lakseoppdretter som eksporterer til EU. Først undersøker vi ytelsen til dynamiske strategier modellert med GARCH-modeller, og sammenligner resultatene med den tradisjonelle naïve hedge. Vi finner at dynamiske strategier er fordelaktige for lakseoppdrettere, spesielt når det gjelder avkastning. For det andre, undersøker vi hvordan et multi-product hedging - rammeverk, som tar potensielle sammenhenger mellom laksepris og valuta i betraktning, presterer sammenlignet med å hedge produktene separat. Vi finner at å ta hensyn til disse sammenhengene gir gode resultater. For det tredje, introduserer vi en ny threshold strategi som benytter seg av volatilitetsklynger i laskeprisen. Resultatene våre viser at denne strategien presterer bedre enn de mer tradisjonelle strategiene hva gjelder avkastning, mens den presterer likt når det gjelder variansreduksjon

Mer fysikalsk behandling og mindre kirurgi for pasienter med skuldersmerte. Virkningen av behandlingen, kunnskapshullene og veien videre.

Innledning: Skuldersmerte er en vanlig og ofte langvarig muskelskjelettplage. Subakromial smerte utgjør den klart største diagnostiske gruppen. I nye faglige retningslinjer frarådes den mest vanlige formen for skulderkirurgi; subakromial dekompresjon. I kjølvannet av disse endringene uttaler helseminister Bent Høie at pasientene nå må få den behandlingen som virker, nemlig fysikalsk behandling. Formålet med denne fagartikkelen er å oppsummere hva forskningen viser om virkningen av den fysikalske behandlingen og peke ut mulige kunnskapsbaserte retninger for å videreutvikle behandlingen. Hoveddel: Artikkelen gir først en oversikt over hva som er anbefalt fysikalsk behandling for subakromial smerte og hva vi vet om virkningen av den med tanke på å bedre funksjon og redusere smerte. Kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at vi ikke har sikker kunnskap om at fysikalsk behandling i form av øvelser og manuell behandling virker bedre enn realistisk placebobehandling. Det finnes kunnskapshull i forskningen når det gjelder hvor hyppig vi bør følge opp pasientene, hvilke øvelser som virker best og hvilke faktorer behandlingen bør rettes mot. Ledende forskere tar nå til orde for at behandling av pasienter med muskelskjelettplager bør ha fokus på mestring og aktiv pasientundervisning. Med dette som utgangspunkt peker artikkelforfatterne ut sentrale satsningsområder for å videreutvikle den fysikalske behandlingen for pasienter med skuldersmerte. Avslutning: Med den mer fremtredende rollen den fysikalske behandlingen nå får, er det viktig at kunnskapsgrunnlaget fremstilles på en ærlig og ansvarlig måte i fagdebatten og i kommunikasjonen med pasienten. Den fysikalske behandlingsmodellen for pasienter med skuldersmerte bør videreutvikles når det gjelder pasientundervisning og tiltak for å øke oppfølging av øvelser. Nye retninger for behandlingen utfordrer den nåværende kunnskapsplattformen og praksisen til fysioterapeutene. Nøkkelord: skuldersmerte, fysioterapi, pasientutdanning, kunnskapsbasert, behandling

Recovery trajectories in common musculoskeletal complaints by diagnosis contra prognostic phenotypes

Background There are large variations in symptoms and prognostic factors among patients sharing the same musculoskeletal (MSK) diagnosis, making traditional diagnostic labelling not very helpful in informing treatment or prognosis. Recently, we identified five MSK phenotypes across common MSK pain locations through latent class analysis (LCA). The aim of this study was to explore the one-year recovery trajectories for pain and functional limitations in the phenotypes and describe these in relation to the course of traditional diagnostic MSK groups. Methods We conducted a longitudinal observational study of 147 patients with neck, back, shoulder or complex pain in primary health care physiotherapy. Data on pain intensity and function were collected at baseline (week 0) and 1, 2, 3, 4, 6, 8, 12, 26 and 52 weeks of follow up using web-based questionnaires and mobile text messages. Recovery trajectories were described separately for the traditional diagnostic MSK groups based on pain location and the same patients categorized in phenotype groups based on prognostic factors shared among the MSK diagnostic groups. Results There was a general improvement in function throughout the year of follow-up for the MSK groups, while there was a more modest decrease for pain intensity. The MSK diagnoses were dispersed across all five phenotypes, where the phenotypes showed clearly different trajectories for recovery and course of symptoms over 12 months follow-up. This variation was not captured by the single trajectory for site specific MSK diagnoses. Conclusion Prognostic subgrouping revealed more diverse patterns in pain and function recovery over 1 year than observed in the same patients classified by traditional diagnostic groups and may better reflect the diversity in recovery of common MSK disorders

Mer fysikalsk behandling og mindre kirurgi for pasienter med skuldersmerte. Virkningen av behandlingen, kunnskapshullene og veien videre.

Innledning: Skuldersmerte er en vanlig og ofte langvarig muskelskjelettplage. Subakromial smerte utgjør den klart største diagnostiske gruppen. I nye faglige retningslinjer frarådes den mest vanlige formen for skulderkirurgi; subakromial dekompresjon. I kjølvannet av disse endringene uttaler helseminister Bent Høie at pasientene nå må få den behandlingen som virker, nemlig fysikalsk behandling. Formålet med denne fagartikkelen er å oppsummere hva forskningen viser om virkningen av den fysikalske behandlingen og peke ut mulige kunnskapsbaserte retninger for å videreutvikle behandlingen. Hoveddel: Artikkelen gir først en oversikt over hva som er anbefalt fysikalsk behandling for subakromial smerte og hva vi vet om virkningen av den med tanke på å bedre funksjon og redusere smerte. Kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at vi ikke har sikker kunnskap om at fysikalsk behandling i form av øvelser og manuell behandling virker bedre enn realistisk placebobehandling. Det finnes kunnskapshull i forskningen når det gjelder hvor hyppig vi bør følge opp pasientene, hvilke øvelser som virker best og hvilke faktorer behandlingen bør rettes mot. Ledende forskere tar nå til orde for at behandling av pasienter med muskelskjelettplager bør ha fokus på mestring og aktiv pasientundervisning. Med dette som utgangspunkt peker artikkelforfatterne ut sentrale satsningsområder for å videreutvikle den fysikalske behandlingen for pasienter med skuldersmerte. Avslutning: Med den mer fremtredende rollen den fysikalske behandlingen nå får, er det viktig at kunnskapsgrunnlaget fremstilles på en ærlig og ansvarlig måte i fagdebatten og i kommunikasjonen med pasienten. Den fysikalske behandlingsmodellen for pasienter med skuldersmerte bør videreutvikles når det gjelder pasientundervisning og tiltak for å øke oppfølging av øvelser. Nye retninger for behandlingen utfordrer den nåværende kunnskapsplattformen og praksisen til fysioterapeutene

Mer fysikalsk behandling og mindre kirurgi for pasienter med skuldersmerte. Virkningen av behandlingen, kunnskapshullene og veien videre.

Innledning: Skuldersmerte er en vanlig og ofte langvarig muskelskjelettplage. Subakromial smerte utgjør den klart største diagnostiske gruppen. I nye faglige retningslinjer frarådes den mest vanlige formen for skulderkirurgi; subakromial dekompresjon. I kjølvannet av disse endringene uttaler helseminister Bent Høie at pasientene nå må få den behandlingen som virker, nemlig fysikalsk behandling. Formålet med denne fagartikkelen er å oppsummere hva forskningen viser om virkningen av den fysikalske behandlingen og peke ut mulige kunnskapsbaserte retninger for å videreutvikle behandlingen. Hoveddel: Artikkelen gir først en oversikt over hva som er anbefalt fysikalsk behandling for subakromial smerte og hva vi vet om virkningen av den med tanke på å bedre funksjon og redusere smerte. Kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at vi ikke har sikker kunnskap om at fysikalsk behandling i form av øvelser og manuell behandling virker bedre enn realistisk placebobehandling. Det finnes kunnskapshull i forskningen når det gjelder hvor hyppig vi bør følge opp pasientene, hvilke øvelser som virker best og hvilke faktorer behandlingen bør rettes mot. Ledende forskere tar nå til orde for at behandling av pasienter med muskelskjelettplager bør ha fokus på mestring og aktiv pasientundervisning. Med dette som utgangspunkt peker artikkelforfatterne ut sentrale satsningsområder for å videreutvikle den fysikalske behandlingen for pasienter med skuldersmerte. Avslutning: Med den mer fremtredende rollen den fysikalske behandlingen nå får, er det viktig at kunnskapsgrunnlaget fremstilles på en ærlig og ansvarlig måte i fagdebatten og i kommunikasjonen med pasienten. Den fysikalske behandlingsmodellen for pasienter med skuldersmerte bør videreutvikles når det gjelder pasientundervisning og tiltak for å øke oppfølging av øvelser. Nye retninger for behandlingen utfordrer den nåværende kunnskapsplattformen og praksisen til fysioterapeutene. Nøkkelord: skuldersmerte, fysioterapi, pasientutdanning, kunnskapsbasert, behandling

Acceptance and use of a clinical decision support system in musculoskeletal pain disorders – the SupportPrim project

Abstract Background We have developed a clinical decision support system (CDSS) based on methods from artificial intelligence to support physiotherapists and patients in the decision-making process of managing musculoskeletal (MSK) pain disorders in primary care. The CDSS finds the most similar successful patients from the past to give treatment recommendations for a new patient. Using previous similar patients with successful outcomes to advise treatment moves management of MSK pain patients from one-size fits all recommendations to more individually tailored treatment. This study aimed to summarise the development and explore the acceptance and use of the CDSS for MSK pain patients. Methods This qualitative study was carried out in the Norwegian physiotherapy primary healthcare sector between October and November 2020, ahead of a randomised controlled trial. We included four physiotherapists and three of their patients, in total 12 patients, with musculoskeletal pain in the neck, shoulder, back, hip, knee or complex pain. We conducted semi-structured telephone interviews with all participants. The interviews were analysed using the Framework Method. Results Overall, both the physiotherapists and patients found the system acceptable and usable. Important findings from the analysis of the interviews were that the CDSS was valued as a preparatory and exploratory tool, facilitating the therapeutic relationship. However, the physiotherapists used the system mainly to support their previous and current practice rather than involving patients to a greater extent in decisions and learning from previous successful patients. Conclusions The CDSS was acceptable and usable to both the patients and physiotherapists. However, the system appeared not to considerably influence the physiotherapists' clinical reasoning and choice of treatment based on information from most similar successful patients. This could be due to a smaller than optimal number of previous patients in the CDSS or insufficient clinical implementation. Extensive training of physiotherapists should not be underestimated to build understanding and trust in CDSSs

Kan fysioterapeuters praksis dokumenteres? Erfaringer og utfordringer fra FYSIOPRIM

Bakgrunn: Det er mangelfull informasjon om fysioterapi i primærhelsetjenesten når det gjelder hvilke pasienter som oppsøker fysioterapeut, hva slags behandling de får og hvordan det går med dem over tid. Hensikt: Hensikten med prosjektet var å etablere og implementere et system for innsamling av detaljerte og robuste data om pasienter som mottar fysioterapitjenester fra selvstendig næringsdrivende og fastlønte fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Metode: Vi beskriver og evaluerer implementeringen av et elektronisk registreringssystem som ble tilbudt alle fysioterapeuter i Trondheim kommune. Resultater: Mange fysioterapeuter ønsket å delta i prosjektet, men under halvparten av dem opprettholdt en viss grad av registrering gjennom prosjektperioden. Utfordringer med å endre sin kliniske hverdag samt manglende brukervennlighet og klinisk nytte i tidlig fase av prosjektet var hovedårsaken til at så mange strevde med å få det til. Effektene av ulike stimuleringstiltak varierte betydelig. Fortolkning: Implementering av et elektronisk registreringssystem viste seg å være svært krevende. Vår erfaring tilsier at klinikere tidlig bør oppleve en nytteverdi, og at registrering må forankres i premissene for utøvelse av offentlige helsetjenester dersom det skal lykkes