Attempts to 'forget'::Unaccompanied refugee adolescents' everyday experiences of psychosocial challenges and coping upon settlement

Purpose Poor mental health is common amongst unaccompanied refugee adolescents and may have serious negative consequences for their successful settlement. This study aims to elucidate unaccompanied adolescents' experiences of psychosocial challenges and what they need to cope with this during their course of settlement in Denmark, particularly focussing on social support. Design/methodology/approach The study sample included six male unaccompanied refugee adolescents aged 17-18, living in two residential care facilities. Based on a triangulation of methods (i.e. participant observation, individual interviews and a focus group interview using photo-elicitation), a thematic analysis was conducted within the conceptual framework of stigma and a need for relatedness. Findings Several interwoven and on-going psychosocial challenges, including perceived stigma and loneliness combined with past traumatic experiences and uncertainties about the future, were experienced by the adolescents in this study. As opposed to experiencing emotional distress, stigma and loneliness, various activities of "forgetting", which involved a sense of momentary relief or bliss, a sense of "normalcy" and acceptance and/or a sense of relatedness, helped them to cope. Practical implications For psychosocial care services to respond to adolescents' mental health needs in an optimal way, the results suggest that activities and social support that are sufficiently adapted to individual needs should be the focal point in their daily lives. Originality/value The study offers insights into the needs of unaccompanied refugee adolescents in coping with the psychosocial challenges experienced in their daily lives

Å medvirke når barnevernet undersøker. Delrapport 5. Barnevernets undersøkelsesarbeid fra bekymring til beslutning.

Dette er den femte delrapporten fra prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Denne delrapporten dreier seg om barn og foreldres medvirkning i barnevernets undersøkelsesarbeid. Problemstillingene belyses ved hjelp av kvantitative og kvalitative data fra 1123 undersøkelsessaker, samt intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i 12 saker. Intervjuene følger informantenes erfaringer fra samarbeidet med barnevernet fra den første kontakten, gjennom undersøkelsen og til konklusjon i saken. Siktemålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap om barn og foreldres medvirkning i barnevernets beslutninger generelt og i undersøkelsesarbeidet spesielt, slik at medvirkning kan ivaretas best mulig.publishedVersio

Å medvirke når barnevernet undersøker. Delrapport 5. Barnevernets undersøkelsesarbeid fra bekymring til beslutning.

Dette er den femte delrapporten fra prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Denne delrapporten dreier seg om barn og foreldres medvirkning i barnevernets undersøkelsesarbeid. Problemstillingene belyses ved hjelp av kvantitative og kvalitative data fra 1123 undersøkelsessaker, samt intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i 12 saker. Intervjuene følger informantenes erfaringer fra samarbeidet med barnevernet fra den første kontakten, gjennom undersøkelsen og til konklusjon i saken. Siktemålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap om barn og foreldres medvirkning i barnevernets beslutninger generelt og i undersøkelsesarbeidet spesielt, slik at medvirkning kan ivaretas best mulig.publishedVersio

Å medvirke når barnevernet undersøker. Delrapport 5. Barnevernets undersøkelsesarbeid fra bekymring til beslutning.

Dette er den femte delrapporten fra prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Denne delrapporten dreier seg om barn og foreldres medvirkning i barnevernets undersøkelsesarbeid. Problemstillingene belyses ved hjelp av kvantitative og kvalitative data fra 1123 undersøkelsessaker, samt intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i 12 saker. Intervjuene følger informantenes erfaringer fra samarbeidet med barnevernet fra den første kontakten, gjennom undersøkelsen og til konklusjon i saken. Siktemålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap om barn og foreldres medvirkning i barnevernets beslutninger generelt og i undersøkelsesarbeidet spesielt, slik at medvirkning kan ivaretas best mulig

Don't Steal my Drone: Catching Attackers with an Unmanned Aerial Vehicle Honeypot

Dette er den femte delrapporten fra prosjektet «Barnevernets undersøkelsesarbeid – fra bekymring til beslutning». Denne delrapporten dreier seg om barn og foreldres medvirkning i barnevernets undersøkelsesarbeid. Problemstillingene belyses ved hjelp av kvantitative og kvalitative data fra 1123 undersøkelsessaker, samt intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i 12 saker. Intervjuene følger informantenes erfaringer fra samarbeidet med barnevernet fra den første kontakten, gjennom undersøkelsen og til konklusjon i saken. Siktemålet med denne studien er å bidra med mer kunnskap om barn og foreldres medvirkning i barnevernets beslutninger generelt og i undersøkelsesarbeidet spesielt, slik at medvirkning kan ivaretas best mulig

Akutt - for hvem? Akuttarbeid i kommunalt barnevern

Hovedformålet med studien, som er gjort på oppdrag fra Bufdir, er å øke kunnskapen om kommunale barneverntjenesters arbeid i akuttsituasjoner. Det gjelder organiseringen av akuttarbeidet, beslutningsgrunnlag, beslutningsprosesser, tiltaksvalg og oppfølging slik dette forstås og erfares av barn, foreldre og barnevernsansatte, og slik dette fremstår gjennom dokumenter knyttet til barnets sak. På bakgrunn av denne kunnskapen utarbeides anbefalinger for barneverntjenestens akuttarbeid. Følgende seks deltema, med tilhørende hovedproblemstillinger belyses i rapporten: 1. Rutiner, organisering, beredskap og samarbeid: Hvordan organiserer barnevernet akuttarbeidet i forhold til rutiner, beredskap, samarbeid og veiledning av ansatte?    2. Hva er en akuttsituasjon? Hvilke situasjoner oppfattes som akutte og hvilke vurderinger og avveininger foretas i beslutningsfasen? 3. Håndtering av og tiltak i akuttsituasjoner: Hvilke tiltak velges ved plassering og ved avverging, og hva har betydning for valg av tiltak? 4. Oppfølging etter akuttplasseringen: Hvordan følger barnevernet opp foreldre og barn etter avsluttet akuttplassering?   5. Barnas og familienes erfaringer og involvering: Hvilke erfaringer har barna og foreldrene fra situasjoner som barnevernet har vurdert som akutt? Hvordan vektlegges og praktiseres barnets og familiens medvirkning i ulike faser av akuttarbeidet? 6. Anbefalinger for barnevernets akuttarbeid Studien har et kombinert forskningsdesign, og består av datasett basert på både kvalitative og kvantitative tilnærminger