Contribution of N from frequently chopped green manure to a succeeding crop of barley

The aim of the present work was to study to what extent N in mulched green manure herbage contributes to spring barley grain yield the subsequent year. The green manure herbage was either chopped and left on stubble (GML) or removed (GMR). On silty clay loam with spring incorporated green manure the subsequent barley grain yield was 10% higher with GML than with GMR. The additional grain N yield of 4 kg ha-1 with GML corresponded to only 3 % of N in above-ground green manure biomass. On loamy soil with late autumn incorporated green manure the treatments did not affect the grain yield the subsequent year. How large part of the N that was lost through leaching or gaseous emissions and how large part that was built into soil organic matter was not measured. However, this investigation confirms that potential N losses from mowed green manure might be large. Alternative ways of using the herbage should be found

Factors associated with host DNA methylation in infant stool

DNA methylation plays an important role in the regulation of gene expression. There are several factors that can affect DNA methylation, with a complex interplay between the different mechanisms. The maturation of the infant gut microbiota could potentially be one of these factors. During the first year of life, there is shown to be a significant increase in the short chain fatty acid (SCFA) butyrate and a change in bacterial composition. How these changes potentially modulate the DNA methylation pattern is not well established. Therefore, the main aim of this thesis is to study if age, gut bacterial composition, and butyrate are associated with the DNA methylation levels of selected immune-related genes from feces. Infant fecal samples from the study Preventing atopic dermatitis and allergies (PreventADALL) were used. As a significant increase in butyrate has been observed between 6- and 12-months of age, samples from these two time points were studied. To reveal the DNA methylation level of the selected genes, extracted DNA was bisulfite converted prior to Illumina sequencing. The taxonomic- and short chain fatty acid composition in feces were determined with 16S rRNA gene sequencing and gas chromatography, respectively. The results showed a significant increase in the DNA methylation level of defensin alpha 5 and toll-like receptor 4 with age. In contradiction, interleukin-4 showed a significant decrease in DNA methylation level with age. No significant correlations were found between butyrate and the mean DNA methylation levels, but potential trends were observed between DNA methylation and the bacterial composition. In conclusion, the results indicate that age is a potential modulator of DNA methylation. The lack of correlations to butyrate indicates that the significant differences between the age groups are not caused by the increase in butyrate. However, trends between the DNA methylation pattern and bacteria suggest that the bacterial composition could be a potential modulator.DNA-metylering spiller en viktig rolle for regulering av genuttrykket. Det er flere faktorer som kan påvirke DNA-metylering, og det er et komplekst samspill mellom de ulike mekanismene. Modningen av tarmmikrobiotaen hos spedbarn kan potensielt være en av disse faktorene. I løpet av det første leveåret er det vist å være en signifikant økning av den kortkjeda fettsyren butyrat og en endring i den bakterielle sammensetningen. Hvordan disse endringene potensielt modulerer DNA-metyleringsmønsteret er ikke godt etablert. Hovedmålet med denne oppgaven er derfor å studere om alder, bakteriesammensetning i tarmen og butyrat er assosiert med DNA-metyleringsnivåene av utvalgte immun-relaterte gener fra avføring. Avføringsprøver fra spedbarn ble hentet fra studien “Preventing atopic dermatitis and allergies (PreventADALL). På grunn av den tidligere observerte økningen av butyrat mellom 6- og 12-måneders alder ble prøver fra disse to tidspunktene studert. For å bestemme DNA-metyleringsnivåene i utvalgte gener ble ekstrahert DNA bisulfitt-konvertert før Illumina-sekvensering. Den taksonomiske sammensetningen og sammensetning av kortkjeda fettsyrer i avføringen ble bestemt med henholdsvis 16S rRNA gensekvensering og gasskromatografi. Resultatene viste en signifikant økning i DNA-metylerings-nivåene av defensin alfa 5 og toll-liknende reseptor 4 med alder. Interleukin-4 viste derimot en signifikant reduksjon i DNA-metyleringsnivå med alder. Ingen signifikante korrelasjoner ble funnet mellom butyrat og de gjennomsnittlige DNA-metyleringsnivåene, men potensielle trender mellom DNA-metylering og den bakterielle sammensetningen ble observert. For å konkludere viser resultatene at alder er en potensiell modulator av DNA metylering. Mangelen på korrelasjoner til butyrat indikerer at de signifikante forskjellene mellom aldersgruppene ikke skyldes økningen av butyrat. Trendene som ble observert mellom DNA-metyleringsmønsteret og de observerte bakteriene indikerte derimot at den bakterielle sammensetningen kan være en potensiell modulator.M-BIOTE

Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet

Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet og sanere ugras. Det er mye næring i en slik grønngjødseleng. Mest mulig av denne næringen må være tilgjengelig når kornet trenger det. Dette for å sikre gode avlinger og unngå forurensing. I Byggro-prosjektet har vi prøvd ut ulik handtering av helårsgrønngjødsel. Etter slått ble grønnmassen enten hakket og tilbakeført, fjernet eller fermentert i biogassreaktor og delvis tilbakeført som gjødsel til korn neste vår

What should organic farmers grow: heritage or modern spring wheat varieties? Report from a study comparing yields, grain and bread quality

For a 100% organic value chain, we need more varieties suitable for organic cultivation. Varieties bred for organic growing is a challenge in small markets. Many breeding goals are equal for organic and conventional cereals. Hence, accessions failing qualification as commercial varieties may perform well in organic growing. A field experiment over two years was performed at two growing sites to compare 25 accessions of spring wheat, ranging from old heritage varieties to modern breeding lines. We assessed yield and agronomic characteristics, artisan bread baking quality and sensory characteristics. Modern accessions gave best yields. Old varieties had smaller kernels, less grain filling, lower falling numbers and SDS-sedimentation volumes, but higher concentrations of minerals, although the growing site has a strong effect. Bread from modern accessions performed best in a baking test. Several sensory characteristics such as juiciness, chew resistance, firmness, acid taste and vinegar odor varied between varieties. Heritage varieties have an important cultural value, and many consumers are willing to pay a significant premium price for such products. A premium price is required, since yield levels are often considerably lower

Økologisk korn – dyrking og økonomi

Det er for tida sterkt fokus på dyrking av økologisk korn, både til mat og fôr. Og mens noen husker at det var umulig til å selge økologisk korn til merpris for noen år tilbake, anslås behovet for 2009 til 25 - 30.000 dekar mer økologisk fôrkorn og 6.000 dekar mer økologisk matkorn for å unngå import. Økonomien for økologisk korn ser bra ut. Men er det nok til å vurdere omlegging til økologisk korndyrking bare på grunnlag av dette? Hva er viktige faktorer når en vurderer økologisk korndyrking ved husdyrløs drift

Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold. Utredning

I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet. Ut fra de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk og fra kraftfôrfirmaene er det ønskelig å ha norskproduserte råvarer i kraftfôret til drøvtyggere også, selv om det ikke er et krav i regelverket. Når kravet om 20 % egenproduserte kraftfôrråvarer var dekket for økologiske høner og griser var det ikke nok norskproduserte karbohydratråvarer til kraftfôret til de økologiske drøvtyggerene i 2016. I forhold til 35 915 tonn solgt kraftfôr i 2016, så øker behovet for økologisk kraftfôr med 107 % hvis både antall økologiske høner, griser, melkekyr, ammekyr og sauer skal utgjøre 5 % av totalt antall av disse dyreslagene i 2016. Dersom det blir en innskjerping av kravet til egetprodusert fôr til drøvtyggere blir det ikke noe problem for ammeku- og saueprodusenter før kravet overstiger 90 %. Mange melkeprodusenter må gjøre tiltak hvis kravet til egetprodusert fôr blir mer enn 70 %. Da må innkjøpet av kraftfôr reduseres. Dette gir dårligere økonomi for enkeltprodusenter hvis de ikke har mulighet til å leie areal og dyrke eget kraftfôr i form av korn til modning eller krossing og sørge for grovfôr av god kvalitet for å kompensere for reduksjonen i kraftfôr. Innskjerpelse av kravet kan også føre til at det blir mer krevende for konvensjonelle melkeprodusenter å legge om til økologisk drift. Behov for mer økologisk korn er det allerede nå, og med økende etterspørsel etter økologiske husdyrprodukter blir det behov for å dyrke mye mer økologisk korn her i landet. Da kreves det omlegging av konvensjonelle arealer i de beste korndyrkingsområdene for å dekke behovet. Det anses ikke som realistisk å bli selvforsynt med proteinvekster, men det er fullt mulig å øke produksjonen betydelig, først og fremst gjennom dyrking av erter og åkerbønner. I år med lave økologiske kornavlinger kan kraftfôrindustrien i Norge ha vanskeligheter med å oppfylle kravene om norskprodusert fôrandel. Problemet øker hvis produksjonen av økologiske husdyrprodukter øker uten at en samtidig øker omfanget av den norske økologiske kornproduksjonen. Det er derfor viktig for kraftfôrfirmaene at det er åpnet for å hente kraftfôrråvarer fra våre nærmeste naboland og at dette er innenfor det som defineres som egetprodusert

Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?

I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon. Generelt gir glødetapet best mål for innhold av organisk materiale i jordartsklassene mineralblandet moldjord og organisk jord og jordarter med lavt leirinnhold (< 9 %). Det er også der minst forskjell mellom glødetapet og moldinnhold (mer nøye innhold av organisk materiale). I slik jord er også karboninnholdet nærmest 50 % av både glødetapsverdien og verdien for beregnet moldinnhold. I mineraljord med økende innhold av leire, vil glødetapet derimot måtte korrigeres ned mer og mer for best mulig mål for moldinnholdet (det reelle innholdet av organisk materiale) og i etterkant beregning av karboninnholdet. I slik jord blir det større forskjell mellom glødetapsverdien og moldinnholdet i analysene vi bruker. Det blir også viktigere å beregne karboninnholdet mer nøyaktig, og ikke dividere glødetapsverdien, men moldinnholdet med 2. Dette fordi leirinnholdet påvirker glødetapsverdien mye og gir i slik jord et langt lavere reelt innhold av organisk materiale enn glødetapsverdien viser. I lettleire og mellomleire er derfor ofte det reelle karboninnholdet veldig lavt, under 20 % av glødetapstallverdien, og under 1 % karbon av TS

Resultater av norske sortsforsøk med vårhvete under økologiske dyrkingsbetingelser i 2008-2017

Det er ingen norsk foredling for økologiske kornsorter, men både Graminor og NIBIO tester aktuelt nytt sortsmateriale også underøkologiske dyrkingsbetingelser. Denne fila er et resultat av flittig arbeid gjennom en årrekke ved NIBIO Apelsvoll,der forsker Mauritz Åssveen, som har vært ansvarlig for verdiprøvinger av linjer og sorter av korn, også siden 1990-tallet har testet ulike kornsorter under økologiske dyrkingsbetingelser.Gjennom prosjektet "Kvalitetskorn" (2016-2019) fikk NORSØK og NIBIO Tingvoll anledning tilå gå gjennom disse resultatene for flere år, og samle dem for hver enkelt sort. Sorteneer presentert alfabetisk. For noen sorter er det mange år med resultaterog mange ulike forsøkfelt, mens andre sorter ikke har et like fyldig materiale.Gjennomsnittsverdierer oppgitt dersom der er minimum fire år med forsøk