Sosial kompetanse, samfunnsutvikling og sosialisering

Sosial kompetanse forstås i litteraturen som viktig både i forhold til samfunnsutvikling og arbeidslivets kompetansekrav, og i forhold til sosialisering, som er tema for denne artikkelen. Artikkelen gjennomgår hva som legges i begrepet om sosial kompetanse, hvilke dimensjoner som beskrives som sentrale, og betydningen av slik kompetanse i moderne sosialisering. Gjennom ulike teorier beskrives utviklingen av sosial kompetanse, med vekt på betydningen av slik kompetanse i forhold til problemadferd og forebyggende arbeid. I dette perspektivet diskuteres forholdet mellom sosial kompetanse, sosial kapital og sosial eksklusjon.

Den empiriske nærværsmetafysikkens forjettelse. Et svar

Artikkelen er et debattinnlegg om norsk sosiologi med utgangspunkt i Gunnar C. Aakvaags innlegg i dette nummer av Sosiologi i dag. Forfatterne deler idealet om en empirisk informert og teoretisk forankret holistisk sosiologi, men avviser forestillingen om at dette kan realiseres ved å gå tilbake til eldre og nyere klassikere. Utfordringene sosiologien står overfor i komplekse samfunn kan bedre møtes ved å frembringe spesifikke modeller. I modelleringsarbeidet kan det være fruktbart å anvende begreper og perspektiver fra ulike teoribygg, og mangfoldet i faget kan derved forstås som en styrke, ikke bare som bekymringsfull fragmentering. I Clifford Gertzââ¬â¢ ånd hevder forfatterne at teorier og begreper viser sin kvalitet først når de konfronteres med den virkelige verden. Den raske utviklingen av empiriske kilder, som longitudinelle databaser og nye former for kvalitative analyser, vil kreve stadig mer sofistikerte teorier og modeller og drive frem avansert teoretisering. Moderne sosiologisk analyse kan derved ha mye å hente ved å åpne seg for innsikter fra andre fag. Tilbakeskuingen mot fagets klassikere, eller drømmen om en generell teori hvor store spørsmål kan håndteres på et høyt abstraksjonsnivå, vil neppe resultere i noen empirisk velinformert teoretisering

Theorizing indicators

children, indicators, social theory,

Kundesamfunnet. Et essay om utviklingstrekk ved årtusenskiftet

Kundesamfunnet refererer til at kunderollen blir mer og mer framtredende i vårt samfunn. Ikke bare som et markedsfenomen, ved at kundene blir sterkere på markedet, men som et kulturelt utviklingstrekk. Å betrakte seg selv som kunde blir stadig vanligere i sammenhenger hvor andre roller eller strategier dominerte tidligere. Foreldre som besøker barnehagen for å undersøke kvaliteten på det som foregår før barnet eventuelt begynner, som klager på at barnet ikke får den kvalitet i undervisningen det har krav på, studentene som kritiserer det faglige opplegget og nekter å betale studie­avgiften, pasienten som ønsker et annet sykehus og bedre kvalitet; alle disse illustrerer kundesamfunnets utvikling. De kaller seg ikke nødvendig­vis for kunder, men de setter krav om kvalitet utfra sitt perspektiv som ­brukere eller forbrukere, de ønsker valg eller marked. Kundesamfunnet er synlig på alle områder. Familien som setter bort gulvvasken og hagearbeidet, som får skreddersydd sin fottur i Himalaya, som leier en interiørarkitekt til hjemmeinnredningen, som søker kvalitetsutdanning til barna og mosjon på trimsenter, er kunder på nye markeder. Kunderollen skapes ikke bare som en følge av at det dannes nye markeder. Kunderollen er også en holdning, en kulturell orientering, som skaper markeder

Kundesamfunnet. Et essay om utviklingstrekk ved årtusenskiftet

Kundesamfunnet refererer til at kunderollen blir mer og mer framtredende i vårt samfunn. Ikke bare som et markedsfenomen, ved at kundene blir sterkere på markedet, men som et kulturelt utviklingstrekk. Å betrakte seg selv som kunde blir stadig vanligere i sammenhenger hvor andre roller eller strategier dominerte tidligere. Foreldre som besøker barnehagen for å undersøke kvaliteten på det som foregår før barnet eventuelt begynner, som klager på at barnet ikke får den kvalitet i undervisningen det har krav på, studentene som kritiserer det faglige opplegget og nekter å betale studie­avgiften, pasienten som ønsker et annet sykehus og bedre kvalitet; alle disse illustrerer kundesamfunnets utvikling. De kaller seg ikke nødvendig­vis for kunder, men de setter krav om kvalitet utfra sitt perspektiv som ­brukere eller forbrukere, de ønsker valg eller marked. Kundesamfunnet er synlig på alle områder. Familien som setter bort gulvvasken og hagearbeidet, som får skreddersydd sin fottur i Himalaya, som leier en interiørarkitekt til hjemmeinnredningen, som søker kvalitetsutdanning til barna og mosjon på trimsenter, er kunder på nye markeder. Kunderollen skapes ikke bare som en følge av at det dannes nye markeder. Kunderollen er også en holdning, en kulturell orientering, som skaper markeder

Impact of the School Environment on Medical Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Population-Wide Register Data Study of School-Wide Positive Behavioral Interventions and Supports

Although attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is among the most heritable psychiatric childhood disorders, social and gene–environment interactions seemingly play an important role in the etiology of ADHD. Consistent with this, this study finds that School-Wide Positive Behavioral Interventions and Supports (SWPBIS) reduced the likelihood of pharmacotherapeutic treatment for ADHD at age 14–16 by 12%, using population-wide Norwegian register data and a difference-in-difference design (N = 698,364, birth cohorts 1990–2002, 48.7% girls, 5.7% immigrant background). At-risk students in schools with high fidelity of implementation are driving these intervention effects. Overall, the findings indicate that children with a genetic disposition for ADHD are more likely to avoid medical treatment in an organized and predictable school setting with a focus on positive reinforcement