Artikkelen er et debattinnlegg om norsk sosiologi med utgangspunkt i Gunnar C. Aakvaags innlegg i dette nummer av Sosiologi i dag. Forfatterne deler idealet om en empirisk informert og teoretisk forankret holistisk sosiologi, men avviser forestillingen om at dette kan realiseres ved å gå tilbake til eldre og nyere klassikere. Utfordringene sosiologien står overfor i komplekse samfunn kan bedre møtes ved å frembringe spesifikke modeller. I modelleringsarbeidet kan det være fruktbart å anvende begreper og perspektiver fra ulike teoribygg, og mangfoldet i faget kan derved forstås som en styrke, ikke bare som bekymringsfull fragmentering. I Clifford Gertzââ¬â¢ ånd hevder forfatterne at teorier og begreper viser sin kvalitet først når de konfronteres med den virkelige verden. Den raske utviklingen av empiriske kilder, som longitudinelle databaser og nye former for kvalitative analyser, vil kreve stadig mer sofistikerte teorier og modeller og drive frem avansert teoretisering. Moderne sosiologisk analyse kan derved ha mye å hente ved å åpne seg for innsikter fra andre fag. Tilbakeskuingen mot fagets klassikere, eller drømmen om en generell teori hvor store spørsmål kan håndteres på et høyt abstraksjonsnivå, vil neppe resultere i noen empirisk velinformert teoretisering
