Norske legevakters rutiner for oppfølging av etterlatte i akutt krise etter plutselig dødsfall

Master's thesis in Pre-Hospital Critical CareBakgrunn: Plutselige og voldsomme dødsfall kan virke traumatiserende for de etterlatte, og måten man blir møtt på av innsatspersonell kan påvirke sorgprosessen i både positiv og negativ retning. Legevakt er en del av akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og møter ofte de etterlatte i umiddelbar fase etter dødsfallet. Personell beskriver dette som utfordrende og meningsfullt, og at erfaring øker trygghet og mestring i situasjonen. Skriftlige rutiner blir assosiert med kvalitet i tjenesten, skal sørge for enhetlig praksis og kan bidra med viktig informasjon inn i en vanskelig situasjon. Samtidig er kvaliteten på rutinen avhengig av innhold og tilgjengelighet. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke om legevakter har rutine for oppfølging av etterlatte i akutt krise etter dødsfall, om organisatoriske faktorer har betydning for om legevakten har slike rutiner og om rutinene inneholder momenter relevante for legevaktpersonellet. Metode: I 2016, som en del av Nasjonalt legevaktregister, ble en spørreundersøkelse sendt til alle ledere ved legevaktene i Norge. E-mail ble brukt for videre utforskning av svarene og innhenting av eksisterende rutiner. Disse ble vurdert etter momenter identifisert som relevant for legevakt. Resultat: 60,2% av legevaktene oppgav at de hadde rutiner og 40,3% av disse oppgav at rutinene ikke var skriftlige. Internt fokus på pårørendehåndtering hadde betydning for om legevakten hadde rutine. Populasjonsstørrelse og om vaktlege rykker ut ved akutt skade og sykdom hadde ikke betydning. Antall momenter rutinene inneholdt varierte fra 1 til 8 (n=8) med et gjennomsnitt på 5,4 momenter per rutine. Fordeling av ansvar mellom tjenestene og oversikt over tilbud for videre oppfølging var hyppigst beskrevet. Det var stor variasjon i oppbygning og omfang av rutinene. Konklusjon: I norske legevakter finnes det både skriftlige og muntlige rutiner for oppfølging av etterlatte ved plutselig død. I de skriftlige rutinene i denne studien var det stor variasjon i både innhold, detaljnivå og hvor beskrivende de var. Den store variasjonen i hva legevaktene oppga var en rutine kan indikere at det er et varierende fokus på temaet uavhengig av organisatoriske forhold som populasjonsstørrelse i legevaktdistriktet og deltagelse utenfor legevakten. Internt fokus på fagområdet pårørendehåndtering er relatert til om man har rutine

From direct attendance to telephone triage in an emergency primary healthcare service: An observational study

Objectives To describe how an intervention to limit direct attendance in an emergency primary healthcare service affected the contacts to the clinic and the level of care given, and which factors were associated with a change from direct attendance to telephone contact. Design Observational study. Setting Seven Norwegian emergency primary healthcare services. The telephone triage operators are primarily registered nurses. Participants Registered patient contacts to the services during 2007–2019. Interventions In 2013, one of the seven services made an intervention to limit direct attendances to the emergency primary healthcare clinic. Through an advertisement in a local newspaper, the public was encouraged to call in advance. Patients who still attended directly, were encouraged to call in advance next time. Measures We compared the proportions of direct attendance and telephone contact, and of consultation by a general practitioner and telephone consultation by an operator, before and after the intervention. We also compared the proportions of direct attendance regarding gender, age group, time of day and urgency level. Descriptive analyses and log binomial regression analyses were applied. Results There were 1 105 019 contacts to the seven services during the study period. The average proportion of direct attendance decreased from 68.7% (95% CI 68.4% to 68.9%) to 23.4% (95% CI 23.2% to 23.6%) in the service that carried out the intervention. Telephone consultation by an operator increased from 11.7% (95% CI 11.5% to 11.8%) to 29.2% (95% CI 28.9% to 29.5%) and medical consultation by a general practitioner decreased from 78.3% (95% CI 78.1% to 78.5%) to 57.0% (95% CI 56.7% to 57.3%). The youngest and the oldest age group and women had the largest decrease in direct attendance, by −81%, −74% and −71%, respectively. Conclusion The intervention influenced how the public contacted the service. Information campaigns on how to contact healthcare services should be implemented on a regular basis.publishedVersio

Epidemiologiske data frå legevakt, samlerapport for 2019

Året 2019 var det trettande året som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) registrerte legevaktaktivitet i Noreg med hjelp av eit utval av sju legevaktdistrikt, som blir kalla vakttårn. Dette er ei av hovudoppgåvene som senteret har. Registreringane gjeld først og fremst all kontakt som har medisinsk relevans, med eventuelle tilleggsopplysningar. I dei fire åra 2014 til 2017 vart også kontaktårsak registrert, med bruk av ICPC-2-koder. Den registreringa er sett mellombels på pause frå og med 2018

Epidemiologiske data frå legevakt, samlerapport for 2019

Året 2019 var det trettande året som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) registrerte legevaktaktivitet i Noreg med hjelp av eit utval av sju legevaktdistrikt, som blir kalla vakttårn. Dette er ei av hovudoppgåvene som senteret har. Registreringane gjeld først og fremst all kontakt som har medisinsk relevans, med eventuelle tilleggsopplysningar. I dei fire åra 2014 til 2017 vart også kontaktårsak registrert, med bruk av ICPC-2-koder. Den registreringa er sett mellombels på pause frå og med 2018

From direct attendance to telephone triage in an emergency primary healthcare service: An observational study

Objectives: To describe how an intervention to limit direct attendance in an emergency primary healthcare service affected the contacts to the clinic and the level of care given, and which factors were associated with a change from direct attendance to telephone contact. Design: Observational study. Setting: Seven Norwegian emergency primary healthcare services. The telephone triage operators are primarily registered nurses. Participants: Registered patient contacts to the services during 2007–2019. Interventions: In 2013, one of the seven services made an intervention to limit direct attendances to the emergency primary healthcare clinic. Through an advertisement in a local newspaper, the public was encouraged to call in advance. Patients who still attended directly, were encouraged to call in advance next time. Measures: We compared the proportions of direct attendance and telephone contact, and of consultation by a general practitioner and telephone consultation by an operator, before and after the intervention. We also compared the proportions of direct attendance regarding gender, age group, time of day and urgency level. Descriptive analyses and log binomial regression analyses were applied. Results: There were 1 105 019 contacts to the seven services during the study period. The average proportion of direct attendance decreased from 68.7% (95% CI 68.4% to 68.9%) to 23.4% (95% CI 23.2% to 23.6%) in the service that carried out the intervention. Telephone consultation by an operator increased from 11.7% (95% CI 11.5% to 11.8%) to 29.2% (95% CI 28.9% to 29.5%) and medical consultation by a general practitioner decreased from 78.3% (95% CI 78.1% to 78.5%) to 57.0% (95% CI 56.7% to 57.3%). The youngest and the oldest age group and women had the largest decrease in direct attendance, by −81%, −74% and −71%, respectively. Conclusion: The intervention influenced how the public contacted the service. Information campaigns on how to contact healthcare services should be implemented on a regular basis

Vakttårnprosjektet. Epidemiologiske data frå legevakt. Samlerapport for 2020

Koronapandemien prega også vakttårna i 2020. Kontaktraten steig kraftig, til 397 pr. tusen innbyggjarar (363 pr. tusen i 2019), men variasjonen mellom vakttårna var stor. Legevaktene i Arendal, Kvam og Nes drog raten opp. Variasjonen kjem av at pandemien vart handtert ulikt i dei kommunane som legevaktene høyrer til. Frå og med mars månad og ut året gjaldt 27,9 prosent av kontaktane mistanke om covid-19. Månadene mars, august, september, oktober og november var dei mest hektiske i så måte. Pandemien gav også endringar i responsratane og fordelingane, der grøn respons auka og utgjorde to av tre, medan gul respons vart redusert og gjaldt kvar fjerde. Prosjektgruppa la til eit nytt legevaktstiltak i registreringane frå 20. mars. Etter det utgjorde prøvetaking av korona 18,1 prosent av tiltaka, men variasjonen mellom vakttårna var stor også der. Igjen var det legevaktene i Arendal, Kvam og Nes som utmerka seg med ein høgare del prøvetaking enn dei fire andre vakttårna. Kjønnsfordelinga er stabil, men pandemien gav endringar i både aldersfordelinga og aldersgjennomsnittet. Aldri før har legevaktkontaktane i Vakttårnprosjektet hatt ein høgare alder, 38,4 år i gjennomsnitt, men det gjaldt ikkje alle vakttårna. Kvam legevakt hadde ein kraftig reduksjon i aldersgjennomsnittet pga. lokale forhold ved pandemien. Vi ser elles at vakttårna har hatt ein større del kontakt frå alderssjiktet 30 til 60 år enn tidlegare, noko som har gitt bidrag til lågare variasjon i aldersfordelinga. Tendensen dei siste åra, med synkande prosentdelen av kontaktane som kjem i helga, held fram. Berre 30,5 prosent av kontaktane kom i 2020 i helga (35,6 prosent i 2019). Ettersom kontaktvolumet har auka treng ikkje det bety at legevaktene har hatt det rolegare i helgane. Dei fleste legevaktene (også i samarbeid med aktuelle kommunar) innførte strenge kontrolltiltak for å hindre at smitte kom inn på sjølve legevaktene, t.d. med å ha teststasjonar på utsida eller testsenter vart oppretta andre stader. Med det gjekk direkte oppmøte ved legevaktene kraftig ned, og gjaldt 4,1 prosent året under eitt; berre 2,8 prosent frå og med mars. (Direkte oppmøte utgjorde 13,2 prosent i 2019.) Raten telefonkontakt frå pasient, pårørande eller omsorgsperson var 311,4 pr. tusen innbyggjarar, og utgjorde 78,7 prosent av måtane det vart tatt kontakt på.publishedVersio

Digital flyt på legevakt

Legevaktene i Norge bruker mange verktøy for å registrere, triagere og dokumentere pasientinformasjon og behandling. De ulike systemene er ofte selvstendige og kommuniserer ikke, noe som sannsynligvis har ført til økt antall arbeidsoppgaver og en dårligere digital flyt. Målet med denne undersøkelsen var å undersøke 1. hvilke systemer som brukes til å registrere, triagere og dokumentere pasientdata ved et utvalg legevakter, 2. i hvilken grad ledelsen ved legevaktene tror at bedre digital flyt kunne effektivisere legevakten 3. om legevakter har fått klagesaker i forbindelse med dokumentasjonssvikt, og 4. om bedre digital flyt kunne ha medført at klagesaken ble unngått. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse på Lederkonferansen 2019 blant deltakere fra 70 ulike legevakter i Norge. 56 legevakter (80%) svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen viste at det benyttes flere ulike systemer for å registrere, triagere og dokumentere pasientdata på norske legevakter. Vi fant nesten ingen forskjeller mellom store og små legevakter i type systemer og rutiner. Samtlige legevakter mente at bedre digital flyt kunne effektivisere hverdagen. Fire av ti legevakter hadde hatt klagesaker grunnet dokumentasjonssvikt, og to av tre legevakter med slike klagesaker mente de kunne vært unngått med bedre digital flyt. Det er behov for videre undersøkelse av om digital flyt kan effektivisere dokumentasjonen og føre til mer tid til direkte pasientkontakt og medføre færre klagesaker. Det bør også undersøkes i hvilken grad de minste legevaktene har nytte av å innføre systemer som kommuniserer med hverandre

En spørreundersøkelse

Legevaktene i Norge bruker mange verktøy for å registrere, triagere og dokumentere pasientinformasjon og behandling. De ulike systemene er ofte selvstendige og kommuniserer ikke, noe som sannsynligvis har ført til økt antall arbeidsoppgaver og en dårligere digital flyt. Målet med denne undersøkelsen var å undersøke 1. hvilke systemer som brukes til å registrere, triagere og dokumentere pasientdata ved et utvalg legevakter, 2. i hvilken grad ledelsen ved legevaktene tror at bedre digital flyt kunne effektivisere legevakten 3. om legevakter har fått klagesaker i forbindelse med dokumentasjonssvikt, og 4. om bedre digital flyt kunne ha medført at klagesaken ble unngått. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse på Lederkonferansen 2019 blant deltakere fra 70 ulike legevakter i Norge. 56 legevakter (80%) svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen viste at det benyttes flere ulike systemer for å registrere, triagere og dokumentere pasientdata på norske legevakter. Vi fant nesten ingen forskjeller mellom store og små legevakter i type systemer og rutiner. Samtlige legevakter mente at bedre digital flyt kunne effektivisere hverdagen. Fire av ti legevakter hadde hatt klagesaker grunnet dokumentasjonssvikt, og to av tre legevakter med slike klagesaker mente de kunne vært unngått med bedre digital flyt. Det er behov for videre undersøkelse av om digital flyt kan effektivisere dokumentasjonen og føre til mer tid til direkte pasientkontakt og medføre færre klagesaker. Det bør også undersøkes i hvilken grad de minste legevaktene har nytte av å innføre systemer som kommuniserer med hverandre

Vakttårnprosjektet. Epidemiologiske data frå legevakt. Samlerapport for 2020

Koronapandemien prega også vakttårna i 2020. Kontaktraten steig kraftig, til 397 pr. tusen innbyggjarar (363 pr. tusen i 2019), men variasjonen mellom vakttårna var stor. Legevaktene i Arendal, Kvam og Nes drog raten opp. Variasjonen kjem av at pandemien vart handtert ulikt i dei kommunane som legevaktene høyrer til. Frå og med mars månad og ut året gjaldt 27,9 prosent av kontaktane mistanke om covid-19. Månadene mars, august, september, oktober og november var dei mest hektiske i så måte. Pandemien gav også endringar i responsratane og fordelingane, der grøn respons auka og utgjorde to av tre, medan gul respons vart redusert og gjaldt kvar fjerde. Prosjektgruppa la til eit nytt legevaktstiltak i registreringane frå 20. mars. Etter det utgjorde prøvetaking av korona 18,1 prosent av tiltaka, men variasjonen mellom vakttårna var stor også der. Igjen var det legevaktene i Arendal, Kvam og Nes som utmerka seg med ein høgare del prøvetaking enn dei fire andre vakttårna. Kjønnsfordelinga er stabil, men pandemien gav endringar i både aldersfordelinga og aldersgjennomsnittet. Aldri før har legevaktkontaktane i Vakttårnprosjektet hatt ein høgare alder, 38,4 år i gjennomsnitt, men det gjaldt ikkje alle vakttårna. Kvam legevakt hadde ein kraftig reduksjon i aldersgjennomsnittet pga. lokale forhold ved pandemien. Vi ser elles at vakttårna har hatt ein større del kontakt frå alderssjiktet 30 til 60 år enn tidlegare, noko som har gitt bidrag til lågare variasjon i aldersfordelinga. Tendensen dei siste åra, med synkande prosentdelen av kontaktane som kjem i helga, held fram. Berre 30,5 prosent av kontaktane kom i 2020 i helga (35,6 prosent i 2019). Ettersom kontaktvolumet har auka treng ikkje det bety at legevaktene har hatt det rolegare i helgane. Dei fleste legevaktene (også i samarbeid med aktuelle kommunar) innførte strenge kontrolltiltak for å hindre at smitte kom inn på sjølve legevaktene, t.d. med å ha teststasjonar på utsida eller testsenter vart oppretta andre stader. Med det gjekk direkte oppmøte ved legevaktene kraftig ned, og gjaldt 4,1 prosent året under eitt; berre 2,8 prosent frå og med mars. (Direkte oppmøte utgjorde 13,2 prosent i 2019.) Raten telefonkontakt frå pasient, pårørande eller omsorgsperson var 311,4 pr. tusen innbyggjarar, og utgjorde 78,7 prosent av måtane det vart tatt kontakt på.publishedVersio

Endret beslutningsstøtte i legevaktsentralen: effekter på hastegradsvurdering og ressursbruk

Bakgrunn: Beslutningsstøtteverktøy skal hjelpe operatørene i medisinsk nødmeldetjeneste til å prioritere mellom henvendelser om akutt sykdom og skade. Vi ønsket å undersøke om endret bruk av beslutningsstøtte påvirket hastegradsvurderinger og ressursbruk ved henvendelser til legevakten. Metode: Vi gjennomførte en prospektiv observasjonsstudie med data fra sju norske legevaktdistrikt i perioden 2015–2019. To av legevaktene innførte et nytt beslutningsstøtteverktøy. Vi sammenholdt hastegrader og ressursbruk før og etter innføringen og sammenliknet med kontroll-legevaktene. Hovedresultater: I kontroll-legevaktene var fordelingen mellom hastegrader ca. 4 % akutte, 20 % haster og 76 % haster ikke. I legevaktene som endret beslutningsstøtte, økte andelen akutte henvendelser fra 4 % til 9 % i Arendal og fra 3 % til 11 % i Tromsø. Andel hastehenvendelser økte fra 30 % til 40 % i Arendal og fra 22 % til 31 % i Tromsø. Det var økt risiko for samtidighetskonflikter mellom henvendelser som ble vurdert til å haste eller være akutte. Flere henvendelser utløste mer ressurskrevende håndtering. Konklusjon: Endring av beslutningsstøtteverktøy ga endret hastegradsvurdering, økt ressursbruk og økt risiko for samtidighetskonflikter. Vi trenger mer kunnskap om beslutningsstøtteverktøyenes egenskaper for å sikre gode pasientutfall og riktig bruk av ressurser i de akuttmedisinske tjenestene