Assessment of a revegetated quarry in Songa, compared to a revegetated quarry in Bitdalen : results after 1 year

I Norge har det de siste 50 årene vært en økning av inngrep i fjellet. Vegetasjonen i fjellet er generelt under press og vekstsesongen er kortere her enn i lavlandet, noe som gjør naturen i fjellet spesielt sårbar mot inngrep. Økt kunnskap rundt revegeteringer i høyereliggende områder kan være viktig for å øke antallet vellykkede revegeteringsprosjekt i disse områdene. Vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Songa, Vinje kommune, ble undersøkt og sammenlignet med vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Bitdalen, Vinje kommune. Begge de berørte områdene ligger i nordboreal sone, og var lokasjonen for et steinbrudd. Ved opphør av steinuttak, ble begge de berørte områdene revegetert ved bruk av hjemmehørende transplanterte torver. Det var begge steder et mål om å tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen. Ved datainnsamling ble ruter på 1x1 meter, langs ulike transekter, undersøkt både i berørt og i intakt område. For å lettere kunne tolke dataene, ble ulike biotiske og abiotiske faktorer også registrert ved datainnsamling. Det ble registrert vegetasjon i ruter uten torv både i Songa og i Bitdalen. I Bitdalen var det generelt flere arter per rute uten torv, enn i Songa. Likevel ser det ut som at tilbakeføringen hadde kommet lengre i Songa enn i Bitdalen. I Bitdalen var det tydelige beiteskader på vegetasjonen i det berørte området, noe det ikke var i Songa. I tillegg ble flere av artene på det berørte området i Bitdalen ikke registrert i intakt område, og flere var typiske ugressarter/pionerarter. I det berørte området i Songa var det mange av de hjemmehørende artene som ble registrert, og mange av disse ble ikke registrert i berørt område i Bitdalen. Det var signifikant flere arter fra gressfamilien i rutene uten torv i Bitdalen enn i Songa. Siden gress kan være med på å hemme veksten av andre arter, kan det tenkes at tilbakeføringen vil skje fortere i Songa enn i Bitdalen. Videre oppfølging av det berørte område i Songa er nødvendig for å undersøke om tilbakeføringen går fortere i Songa enn i Bitdalen. I tillegg vil en videre oppfølging av det berørte området i Songa være viktig for å følge opp beitetrykket på området, slik at man eventuelt kan sette inn oppfølgende tiltak om nødvendig. Dette vil være viktig for å unngå forsinkelser i tilbakeføringen, og slik at den forringede naturen kan bli gjenopprettet.In the last 50 years there has been an increase in land-use changes in the mountains in Norway. The mountain vegetation is generally under pressure, and additionally the growth season is shorter in the mountains than in the lowland. Thus, the vegetation in the mountains is vulnerable to land-use changes. Increased knowledge about revegetation in high-lying areas could be a key factor in increasing the number of successful revegetation projects in these areas. The vegetation development after the first growth season in a restored site in Songa, Vinje municipality, was examined and compared to the vegetation development after the first growth season in a restored site in Bitdalen, Vinje municipality. Both sites are located in the northern boreal zone and they both were the location for a quarry. When the activity in the quarries ceased, the quarries were revegetated with the use of native turf transplants. At both the degraded sites, the goal was to restore the native vegetation. To gather the data, squares of 1x1 metres along transects were analysed both at the sites and in intact areas. To easier interpret the data, different biotic and abiotic factors were also registered in the squares. In both Bitdalen and Songa, vegetation was registered in squares without turf. Generally, there were more species per square without turf in Bitdalen than in Songa. Nevertheless, it seems like the restoration had developed further in Songa than Bitdalen. Unlike the vegetation in Songa, the vegetation in Bitdalen had obvious damage from grazing. Several of the species found at the site in Bitdalen were not found at intact areas, and several of them were weeds/pioneer species. At the site in Songa, several of the registered species were native species. Many of these native species were not registered at the site in Bitdalen. The data proved there was significantly more species from the grass family in the squares without turf in Bitdalen than Songa. Since grasses can inhibit growth of other plants, it is possible that the restoration will develop faster in Songa than Bitdalen. Further monitoring of the site in Songa is necessary to evaluate if the restoration is moving along faster in Songa than Bitdalen. In addition, further monitoring of the site in Songa will be necessary to follow up on the pressure from grazing in the area. If needed, additional measures can be implemented to reduce pressure from grazing. This monitoring will be a key factor to prevent delays of the restoration, and to restore the nature at the site.M-BIO

Benefit and risk assessment of breastmilk for infant health in Norway: Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety

Source at https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/benefitandriskassessmentofbreastmilkforinfanthealthinnorway.4.27ef9ca915e07938c3b2a6df.html.Breastmilk covers all the nutritional needs of the infant the first months of life, with the exception of vitamin D. In addition, breastmilk has a number of protective properties. However, as humans are exposed to polluting chemicals through food, air, water and skin contact, breastmilk also contains contaminants. Taking the present-day levels of contaminants in Norwegian breastmilk and the long duration of breastfeeding (12 months) in Norway into account, the Norwegian Scientific Committee for Food Safety concludes that contaminants poses a low risk to Norwegian infants, and that the benefits of breastmilk to Norwegian infants clearly outweigh the risk presented by contaminants

Vurdering av revegetert steinbrudd i Songa, sett i sammenheng med revegetert steinbrudd i Bitdalen : resultater etter 1 år

I Norge har det de siste 50 årene vært en økning av inngrep i fjellet. Vegetasjonen i fjellet er generelt under press og vekstsesongen er kortere her enn i lavlandet, noe som gjør naturen i fjellet spesielt sårbar mot inngrep. Økt kunnskap rundt revegeteringer i høyereliggende områder kan være viktig for å øke antallet vellykkede revegeteringsprosjekt i disse områdene. Vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Songa, Vinje kommune, ble undersøkt og sammenlignet med vegetasjonsutviklingen etter første vekstsesong i et restaurert område i Bitdalen, Vinje kommune. Begge de berørte områdene ligger i nordboreal sone, og var lokasjonen for et steinbrudd. Ved opphør av steinuttak, ble begge de berørte områdene revegetert ved bruk av hjemmehørende transplanterte torver. Det var begge steder et mål om å tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen. Ved datainnsamling ble ruter på 1x1 meter, langs ulike transekter, undersøkt både i berørt og i intakt område. For å lettere kunne tolke dataene, ble ulike biotiske og abiotiske faktorer også registrert ved datainnsamling. Det ble registrert vegetasjon i ruter uten torv både i Songa og i Bitdalen. I Bitdalen var det generelt flere arter per rute uten torv, enn i Songa. Likevel ser det ut som at tilbakeføringen hadde kommet lengre i Songa enn i Bitdalen. I Bitdalen var det tydelige beiteskader på vegetasjonen i det berørte området, noe det ikke var i Songa. I tillegg ble flere av artene på det berørte området i Bitdalen ikke registrert i intakt område, og flere var typiske ugressarter/pionerarter. I det berørte området i Songa var det mange av de hjemmehørende artene som ble registrert, og mange av disse ble ikke registrert i berørt område i Bitdalen. Det var signifikant flere arter fra gressfamilien i rutene uten torv i Bitdalen enn i Songa. Siden gress kan være med på å hemme veksten av andre arter, kan det tenkes at tilbakeføringen vil skje fortere i Songa enn i Bitdalen. Videre oppfølging av det berørte område i Songa er nødvendig for å undersøke om tilbakeføringen går fortere i Songa enn i Bitdalen. I tillegg vil en videre oppfølging av det berørte området i Songa være viktig for å følge opp beitetrykket på området, slik at man eventuelt kan sette inn oppfølgende tiltak om nødvendig. Dette vil være viktig for å unngå forsinkelser i tilbakeføringen, og slik at den forringede naturen kan bli gjenopprettet

Provenance studies of southern Tanzania river sediments: Heavy mineral signatures and U–Pb zircon ages

Detrital zircon U–Pb geochronology and heavy mineral data from four main rivers in coastal southern Tanzania - the Rufiji, Matandu, Mbwemkuru and Ruvuma rivers - are compared with the bedrock geology of their catchment and with data from the Mesozoic strata of the Mandawa Basin, also in coastal Tanzania. The objective is to evaluate the source-to-sink pattern of sedimentation through time, between the Mesozoic and present day. The recent river sediments display variations in both heavy mineral assemblages and U–Pb zircon populations, reflecting their different catchment areas. The Matandu and Mbwemkuru rivers transport sediments characterised by amphibole-dominated heavy mineral assemblages, whereas the great Rufiji and Ruvuma rivers are characterised by more stable heavy mineral assemblages. The detrital zircon populations show age peaks at c. 2900–2500, 2000–1800, 1000, 800 and 700–500 Ma, the common denominators are the Late Mesoproterozoic (c. 1000 Ma) and Late Neoproterozoic (700–500 Ma) age fractions. The Rufiji River and the Matandu River display similar zircon age distributions, both containing abundant Palaeoproterozoic zircons, interpreted as recycled from Karoo successions in a part of the Selous Basin which is drained by both rivers. The Mbwemkuru and Ruvuma rivers contain mainly Late Mesoproterozoic and Late Neoproterozoic aged zircons that were supplied from the Unango and Marrupa complexes and the Cabo Delgado Nappe Complex/Eastern Granulites. The more diverse zircon population in the Rufiji and Matandu river is likely reflects recycling of older sedimentary successions in addition to sediments supplied from basement lithologies

Late Jurassic and Early Cretaceous sedimentation in the Mandawa Basin, coastal Tanzania

This paper concerns the sedimentary successions deposited in the Mandawa Basin after the separation of East and West Gondwana during the subsequent southwards drift of Madagascar in the Late Jurassic to Early Cretaceous times. The aim of this study was to provide more specific details on the Late Jurassic and Early Cretaceous sedimentation and to report mineralogical and petrographical characteristics on the less well documented successions, namely the Kipatimu, Mitole and Nalwehe formations, in the central and northern parts of the Mandawa Basin. The Late Jurassic and Early Cretaceous depositional environments are reviewed, based on the sedimentological, mineralogical and petrographical results presented here, supplemented by previously published work. The Late Jurassic to Early Cretaceous depositional setting mainly reflects a shallow, tidally influenced, mixed carbonate-silisiclastic coastal ramp. The succession displays cyclical sedimentation best described as a series of transgressive-regressive sequences with limestones overlain by siliciclastics. During transgressions microbial activity was high and sedimentation rates low, resulting in micro-oncoid deposition in the late Kimmeridgian – early Tithonian (Mitole Limestone Member), and oncoids and stromatolites in the Early Cretaceous (Nalwehe Limestone Member). During the regressive phases siliciclastic marginal marine sediments were deposited over the limestones. The regressive sandstones are mainly unfossiliferous and display evidence of being deposited in a tide-dominated, marginal marine environment