En kvalitativ fenomenologisk studie som undersøker hvordan pedagoger påvirkes av begrepet makt i barnehagen

Det kan være vanskelig å forholde seg til begrepet makt, det er et stort og komplekst begrep. Mange har et forhold til begrepet makt, uten å kanskje helt tenke over hvor stor betydning begrepet har i hverdagen. Ulike former for makt finner vi over alt gjennom de 24 timene vi har tilgjengelig i døgnet. Makt påvirker i stor grad vår arbeidsplass. Derfor har jeg valgt å undersøke hvordan begrepet makt påvirker pedagoger i barnehagen gjennom følgende problemstilling. Hvordan påvirkes pedagoger i en barnehage av begrepet makt, dersom makt fremstilles som et negativt ladet begrep? Problemstillingen er besvart gjennom kvalitativ metode, hvor jeg har benyttet meg av semistrukturert intervju og Interpretative phenomenological analysis (IPA). Jeg har foretatt fire individuelle intervju av pedagoger som arbeider i en privat barnehage. Samtidig har jeg hatt en diskursanalytisk tilnærming til prosjektet hvor jeg har sett på hvilken betydning språket har i denne sammenheng. Studien kan ikke generaliseres utover dette prosjektet, men prosjektet kan gi en indikasjon på hvordan formidlingen av begrepet makt påvirker pedagogers opplevelse av mestring, kompetanse og trygghet i arbeidslivet. Studiens funn peker på at pedagogene opplever et gap mellom forventinger fra høyere strukturer og den realiteten pedagogene møter i barnehagen. Det virker som om makt har fått et negativt vedheng med seg, og pedagogene opplever en maktkritikk som forekommer enten skjult eller åpenlyst, men lite nyansert. Pedagogene opplever makt som en nødvendighet, og beskriver hvordan de kan bruke makt for å kunne gjøre en god jobb. Samtidig så utelukker ikke pedagogene at makt kan være et negativt virkemiddel. Det virker som om det det er kompleks balanse mellom den negative makten og den positive makten, og at dette er noe som bør formidles med nøye gjennomtenkte ord

Hva kjennetegner en vellykket podcast? : Suksessfaktorene bak tre av Norges største podcaster

Med utgangspunkt i problemstillingen: “Hva kjennetegner en vellykket podcast? Suksessfaktorene bak tre av Norges største podcaster” dreier dette bachelorprosjektet seg om å avdekke årsakene til at lytterne på tvers av sjanger blir lojale og trofaste. Vi har valgt dette temaet fordi podcast er et medium som er i stor vekst og vi er blant de som har kastet oss på bølgen av ivrige podcast-lyttere. For å avgrense oppgaven valgte vi å fokusere på kun tre av de mest kjente podcastene i Norge, disse er: Ida med hjertet i hånden, Harm og Hegseth og Truecrimepodden. Vi valgte disse tre podcastene fordi vi ønsket å dekke ulike formater og sjangre i prosjektet. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer av til sammen ni respondenter (tre lyttere av hver podcast) fikk vi innsikt i hva deltakerne mener kjennetegner en god podcast og en god programleder. Samtidig avdekket vi også hvorfor de er lyttere av den konkrete podcasten, samt deres engasjement rundt live shows og andre prosjekter programlederne er en del av. Disse funnene har vi analysert med en tverrfaglig tilnærming gjennom: STEPPS-modellen, konsistenstoeri, retoriske virkemidler og humorteori. Gjennom analysen har vi blant annet drøftet betydningen av Ida Fladens ethos hos sine gjester og hvordan samspillet mellom Fladen og gjesten leverer et produkt som både underholder og rører lytterne. Vi har også snakket om hvilken betydning lojaliteten til Harm og Hegseth kan ha når lytterne blir bedt om å beskrive seg selv som person. Kan det være slik at deltakerne har beskrevet seg selv som positive, utadvendte og morsomme fordi de føler en indre forpliktelse som representanter for Harm og Hegseth i intervjusituasjonen? Dette er eksempler på spørsmål vi har analysert. Funnene har ledet frem til en kommunikasjonsstrategi som består av en egen podcast-idé, et foredrag, en brosjyre og en egen Facebook-side. Podcasten vår “Helt Tilfeldig” skiller seg fra brosjyren og foredraget. Vi har tatt utgangspunkt i de svarene vi fikk i intervjuene og forsøkt etter beste evne å utvikle en egen podcast som i denne oppgaven presenteres som en trailer. Vi har blant annet inkludert en kombinasjon av struktur og uforutsigbarhet i form av at episodene skal ta tre faste deler, men lytterne vet aldri hva disse tre spaltene kommer til å inneholde. Foredraget og brosjyrene skal informere de som ønsker å starte med podcast, om hvilke elementer som kan være viktige å tenke på. I formuleringen av begge har vi fokusert på en konkret og enkel formidling, da målgruppen vår er unge mellom 18 og 30 år. Vi ønsker at vår kommunikasjon skal fungere som et enkelt verktøy når disse skal ut og sette sin podcast-idé til livs

AIS data and the price of oil : a study of predictive feasability

Compared to the oil market, physical movement of oil-carrying vessels is very precise and reflects the real production rates more timely than official reports. In this paper, we examine whether detailed information on crude oil movements, obtained from AIS tracking system, can be used to better predict the oil price. We use a variety of model specifications and introduce a novel instrument for the role of expectations to this question. This instrument is based on vessel speed, and it offers insights into the apparent lack of empirical indications of speed optimization. We show that the AIS data can contribute to predicting the oil price. We also explore Kilian’s (2009) hypothesis that the model of the oil price should include three factors: expectations of future prices in addition to supply and demand. We triangulate his instrument with one that we construct independently. We have explored several different specifications for the relationship between inter- and intraregional oil ship traffic and the oil price and found that a statistically significant relationship exists. Our findings indicate that the correlation between variables make OLS an unsuitable tool for this analysis since endogeneity bias will suppress the actual relationship. However, we have found that the relationship is robust to different VAR specifications. The contribution to explanatory power as measured by Factor Error Variance Decomposition is marginal, but it might still be a small improvement on present methods. We have examined the apparent paradox of non-optimal ship speed behavior. We found that a less stringent specification apparently resolved the paradox; the freight rates do indeed influence ship speed if lags and correlation are allowed. The short time-span is preventing us from conclusively saying that the issue is resolved, but it appears at least to be worthy of further investigation. We assessed the validity of using ship opportunity cost as a measure for GDP. While we cannot address the question of possible bias created by Kilian’s use of the Baltic index, we nonetheless offer conceptual support, as our unrelated instrument for the same opportunity cost showed strong statistical significance.nhhma

Validering og testing av nye aktsomhetskart for snøskred i Norge (NAKSIN)

Dagens aktsomhetskart for snøskred båndlegger store arealer i Norge og ekspertene anser aktsomhetssonene å være for store i mange tilfeller, spesielt ved kystnære områder. I områder med innlandsklima er problematikken i noen tilfeller omvendt, - aktsomhetskartene dekker ikke store nok arealer, noe som gjør at infrastruktur og bebyggelse kan bli etablert i utsatte områder. Et behov for å forbedre aktsomhetskartene for snøskred er derfor bakgrunnen for prosjektet NAKSIN (Nye AktsomhetsKart for Snøskred I Norge). Hensikten med denne oppgaven er å validere og forbedre NAKSIN. I tillegg tar oppgaven for seg å utføre en validering av MoT-Voellmy, simuleringsverktøyet som benyttes i NAKSIN. En sentral del av valideringen av MoT-Voellmy er undersøkelser av hvordan ulike grid-oppløsninger i forenklet topografi (skråplan) påvirker resultatet. Vurderingene av undersøkelsene resulterte i en anbefalt oppløsning på mellom 5 og 10 m. En forstudie utført på et skråplan med parabolsk avbøyning (‘hockeystick’-form) har bidratt til utvikling av en metode for hvordan en rekalibrering av friksjonskoeffisientene for medrivning bør utføres. Anbefalte verdier fra parameterstudiet for en type forhold er også utarbeidet. Valideringen av MoT-Voellmy innebar også en test av modellens robusthet når den anvendes i komplekst terreng. To veldokumenterte skredhendelser ble simulert med to modeller som begge benytter Voellmys friksjonslov; RAMMS::AVALANCHE og MoT-Voellmy. Skredhendelsene ble først tilbakeberegnet i den mye testede og kalibrerte modellen RAMMS::AVALANCHE. MoT-Voellmy, som er en relativt nyutviklet modell av NGI, ble deretter simulert på eksakt samme betingelser. Funnene fra sammenligningene viste at også MoT-Voellmy håndterer skred i komplekst terreng, men ga flere numeriske ustabiliteter. Det fremkom også at RAMMS::AVALANCHE estimerer en høyere hastighet og flythøyde sammenlignet med MoT-Voellmy. Valideringen av NAKSIN ble utført ved å gjennomføre ulike steg. Funnene fra simuleringene, ved bruk av de forhåndsinnstilte verdiene, ga et resultat som ikke sammenfalt med detaljinformasjon fra faresonekartlegging. En systematisk kalibrering og validering av modellen var derfor nødvendig å gjennomføre. Valideringen med de nye fastsatte parameterne funnet ved kalibreringen av NAKSIN, ga et aktsomhetskart som i mange tilfeller er atskillig bedre enn nåværende. Dette vises ved at kartene fra NAKSIN stemmer bedre overens med utført faresonekarlegging for de gitte testområdene, samt for registrerte skredhendelser. Problemene som fortsatt finnes i NAKSIN kan sannsynligvis knyttes til estimering av bruddhøyder og returperioder. De utførte undersøkelsene tyder på at de mest sannsynlige årsakene for disse avvikene er: (i) den valgte parameteriseringen av snøens tetthet og skjærstyrke som funksjon av gjennomsnittlig vintertemperatur og (ii) lineær høydeinterpolering av formparameteren av fordelingsfunksjonene for nedbørsdata. Dette er faktorer med forbedringspotensial i fremtidig utvikling av NAKSIN

Adjunktkontrolle im Deutschen

This paper examines the control status of German adjunct infinitives headed by (an)statt, ohne and um. Contrary to previous analyses, I argue that most of these adjuncts display the OC properties described by Landau (2013): The controller must be an argument of the adjunct’s matrix clause (usually, but not always, a subject), long-distance and arbitrary control are ruled out, OC PRO only allows a sloppy reading under ellipsis, and they freely allow inanimate PRO. Assuming a modified version of Landau’s OC-as-AGREE-analysis based on Zeijlstra (2012), Wurmbrand (2011, 2014) and Fischer (2016), OC is analyzed as upward multiple AGREE between a functional head F, an explicit or implicit antecedent, and PRO. Drawing on ideas in Sigurðsson (2004, 2014), NOC is analyzed as contextual pragmatic control. The control status of an adjunct is affected both by its semantic type and its syntactic position. Event and process modifying adjuncts in the c-command domain of T always display OC, including split control. In contrast, adjuncts adjoined above T display NOC. In the German adjuncts under investigation, this is only attested in speech act adjuncts, typically with the speaker/writer as antecedent, and in consecutive adjuncts, with a dativus iudicantis (Engl. estimative dative) as antecedent

Ereigniskontrollierte Adjunkte im Deutschen

The present paper investigates small clause adjuncts displaying the phenomenon referred to as ‘event control’ in literature. Many languages, including German, employ non-finite clauses (besides finite clauses) as propositional adjuncts, for instance infinitival, participial and small clause adjuncts. The subject of these adjunct clauses is left unexpressed and must generally be interpreted co-referentially with the subject or object of the matrix clause (subject or object control), but the matrix event itself can also be interpreted as the controller. Adjuncts involving event control have, to my knowledge, never been examined jointly or particularly thoroughly. The aim of this paper is therefore to provide insight into German data involving event control in different kinds of non-finite propositional adjunct clauses, by examining common and diverging syntactic and semantic properties. The data comprises nominative DPs (Germ. Satzappositionen), adverbial infinitives headed by um (Engl. in order to), adverbial present and past participle constructions, and adverbial small clauses headed by the particle als. Furthermore, I discuss briefly how these data could be captured theoretically, by analyzing them as adjuncts in different syntactic-semantic domains and as obligatorily controlled (OC) adjuncts according to the OC-properties described by Landau (2013)

What cultural challenges can the police face when implementing artificial intelligence?

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 202

Stresses and Movements in Connection With Braced Cuts in Sand and Clay

281 p.Thesis (Ph.D.)--University of Illinois at Urbana-Champaign, 1966.U of I OnlyRestricted to the U of I community idenfinitely during batch ingest of legacy ETD