Fosfatgjødsling av Ringedalsvatnet – et oligotroft reguleringsmagasin

Det oligotrofe reguleringsmagasinet Ringedalsvatn (Odda kommune) ble i juni 2013 gjødslet med fosfat som et eksperimentelt tiltak for å stimulere primærproduksjonen og kvaliteten av ørret. Gjødslingen hevet den epilimniske konsentrasjonen av fosfat fra omlag 1 til 4 μg P/l. Utviklingen i plante- og zooplanktonets biomasse og sammensetning ble fulgt gjennom vekstsesongen. Ernæring, tilvekst, kondisjon, kjøttfarge og stabile isotoper (13C og 15N) hos fisken ble òg registrert. Fytoplanktonets biomasse (0-10 m) ble omlag fordoblet fra juli og til september, men maksimalt nivå var forholdsvis lavt (0,18 mm3/l). I littoralsonen ble det registrert en betydelig vekst av påvekstalger..

Climatic effects on a cold stenotherm species Lepidurus arcticus (Branchiopoda, Notostraca) on the southern outreach of its distribution range

On the Norwegian mainland, the Arctic tadpole shrimp Lepidurus arcticus is a typically alpine species mainly co-occurring with fish. The Hardangervidda mountain plateau is the main area of the southernmost L. arcticus populations. Here L. arcticus is widely distributed, especially in the central and eastern parts of the plateau. Lepidurus arcticus has a univoltine life cycle emerging from resting eggs at ice break-up and fulfil development during the short mountain summer, before they reproduce and die. The main goal in this study was to investigate the thermal thresholds for L. arcticus. Timing of ice break-up and the proceeding water temperature are hypothesized to constitute the primary drivers of L. arcticus's development and growth. Stomach analyses of brown trout is the most sensitive method for sampling L. arcticus, especially at low densities. Analyses of 4 460 brown trout stomachs revealed that at least 400 degree-days are needed for development and growth from hatching in to adults. It is a significant gradient in climatic conditions on Hardangervidda with a coastal impact in the western part of the plateau with a three - to fourfold winter deposition compared to a dryer inland region in the east. The snow deposits have increased since the 1980s and snow rich winters have been more frequent. An additional increase is projected. This may give lower water temperature and shorter ice-free seasons. Thus, the cold western lakes could be even more hostile habitats for L. arcticus. During the same period, an abrupt increase in spring-summer temperatures was detected. This has improved the conditions for L. arcticus in many lakes. However, as a cold stenotherm species a further increase in temperature may be detrimental. Especially in shallow lakes in the central and eastern parts this may be a problem even without reaching critical levels by inducing life cycle mismatches.publishedVersio

Upper thermal threshold of Lepidurus arcticus (Branchiopoda, Notostraca) in lakes on the southern outreach of its distribution range

Qvenild T, Fjeld E, Fjellheim A, Hammar J, Hesthagen T and Lakka H-K. 2021. Upper thermal threshold of Lepidurus arcticus (Branchiopoda, Notostraca) in lakes on the southern outreach of its distribution range. Fauna norvegica 41: 50–88. The Arctic tadpole shrimp Lepidurus arcticus has a circumpolar distribution and the Scandes (Fennoscandian Mountains) marks its southernmost limit in Europe. Within this area, 391 natural and 88 regulated lakes with L. arcticus have been identified, of which 87% are above the treeline. The lakes hosting L. arcticus decrease in altitude from south to north, which results from its temperature preferences. The majority of the locations are at a lower lake air temperature than 11°C which is equivalent to a water temperature near 14°C. This is assumed to be near the upper thermal threshold for L. arcticus. In lakes that exceed this average summer water temperature (1 July – 15 September), sustainable populations seem to be rare. In warmer lakes, life cycle mismatches are assumed to explain the absence of L. arcticus, most likely by affecting the embryo and juvenile stages. The distribution appears to be dichotomous, with one large northern area north of 65°N and one separated southern “island”. Only two locations of L. arcticus are known for the area between latitudes 62.88 and 64.39°N. In this part of the Scandes, the lakes are likely too warm to host L. arcticus as most of them are situated below 700 m a.s.l. This may also be the case in the northernmost region, north of 70°N, where only 11 populations are recorded. Most of the lakes in this area typically occurs below 400 m a.s.l. L. arcticus populations are sensitive to fish predation, and dense fish populations may be another stressor limiting its distribution. In contrast to water bodies in the High Arctic where L. arcticus only exists in shallow, fishless ponds, in the Scandes they co-exist with fish in 97% of the findings. Global warming has already modified the environment of the Scandes, and populations of L. arcticus are at threat in many of the small and shallow water bodies at low altitudes

Water chemistry, zooplankton and benthos in small lakes within the distribution area of the rare European pool frog Pelophylax lessonae (Camerano) in Norway

Summary In June 2018, water chemistry, benthos and zooplankton were investigated in 7 small lakes/ ponds within the key area of the European pool frog Pelophylax lessonae (Camerano) in Norway. The geographic distribution of the Norwegian population is minor, limited to a very few small lakes in the county of Agder in southernmost Norway. Since the species is thermophilic, reproduction success only occurs in warm summers. Accordingly, the pool frog is one of the most rare vertebrates in Norwegian fauna, classified as critically endangered in the Norwegian red list. A breeding program is today established in order to rescue this species.The article deals with potential biotope challenges most relevant for the recruitment success of the pool frog in Norway, primarily related to physical, chemical and biological conditions in surface water. In addition, terrestrial biotope challenges and potential effects of low genetic diversity in the very small Norwegian population are discussed. Sammendrag Vannkjemi, zooplankton og bunndyr i små innsjøer innenfor leveområdet til en av Norges mest truete vertebrater, Europeisk damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano). I juni 2018, ble vannkjemi, bunndyr og zooplankton undersøkt i 7 små tjern i kjerneområdet for den damfrosken Pelophylax lessonae (Camerano) i Norge. Utbredelsen av arten er svært begrenset, og populasjonen svært liten. Arten er relativt termofil, noe som sannsynligvis er hovedårsaken til den marginale utbredelsen. Arten er trolig den mest sjeldne vertebrat i norsk fauna, klassifisert som kritisk truet på den norske rødlista. Derfor er det også etablert et avlsprogram for om mulig å kunne redde denne sjeldne vertebraten i norsk natur. I tillegg til artens klimatiske begrensninger i Norge, tar denne artikkelen opp ulike biotop- utfordringer, i første rekke i forhold til artens muligheter for reproduksjon i de akvatiske miljøene den er avhengig av. I tillegg, tas det opp enkelte terrestriske utfordringer for arten, samt effekter av lav genetisk diversitet i den svært marginale norske populasjonen.publishedVersio

Water chemistry, zooplankton and benthos in small lakes within the distribution area of the rare European pool frog Pelophylax lessonae (Camerano) in Norway

publishedVersio

Climatic effects on a cold stenotherm species Lepidurus arcticus (Branchiopoda, Notostraca) on the southern outreach of its distribution range

On the Norwegian mainland, the Arctic tadpole shrimp Lepidurus arcticus is a typically alpine species mainly co-occurring with fish. The Hardangervidda mountain plateau is the main area of the southernmost L. arcticus populations. Here L. arcticus is widely distributed, especially in the central and eastern parts of the plateau. Lepidurus arcticus has a univoltine life cycle emerging from resting eggs at ice break-up and fulfil development during the short mountain summer, before they reproduce and die. The main goal in this study was to investigate the thermal thresholds for L. arcticus. Timing of ice break-up and the proceeding water temperature are hypothesized to constitute the primary drivers of L. arcticus's development and growth. Stomach analyses of brown trout is the most sensitive method for sampling L. arcticus, especially at low densities. Analyses of 4 460 brown trout stomachs revealed that at least 400 degree-days are needed for development and growth from hatching in to adults. It is a significant gradient in climatic conditions on Hardangervidda with a coastal impact in the western part of the plateau with a three - to fourfold winter deposition compared to a dryer inland region in the east. The snow deposits have increased since the 1980s and snow rich winters have been more frequent. An additional increase is projected. This may give lower water temperature and shorter ice-free seasons. Thus, the cold western lakes could be even more hostile habitats for L. arcticus. During the same period, an abrupt increase in spring-summer temperatures was detected. This has improved the conditions for L. arcticus in many lakes. However, as a cold stenotherm species a further increase in temperature may be detrimental. Especially in shallow lakes in the central and eastern parts this may be a problem even without reaching critical levels by inducing life cycle mismatches

Miljøundersøkelse i Aulivassdraget, oppfølging i 2015

Det rapporteres her fra en oppfølgende miljøundersøkelse i Aulivassdraget, Tønsberg, etter brannen i utendørs lager av plast iblandet fraksjoner av EE-avfall, på gjenvinningsbedriften Revac AS på Linnestad industriområde i Vestfold i 2014. Etter brannen forårsaket forurenset slukkevann fiskedød i vassdraget. Konsentrasjonene av undersøkte tungmetaller og organiske miljøgifter i sedimentprøver fra vassdraget (2014) og i blåskjell og sedimenter fra Ilene/Tønsbergfjorden (2014/2015) var lavere enn miljøkvalitetsstandarden til vannforskriften (EQS-verdiene) og oppfylte således kravene til god kjemisk tilstand for EUs prioriterte miljøgifter og god økologisk tilstand for de vannregionspesifikke stoffene. Konsentrasjonene av de undersøkte miljøgifter i en jordprøve fra utløpsområdet for slukkevannet (2014) kvalifiserte for Klasse 1 «Meget god» til Klasse 3 «Moderat» vurdert i forhold til tilstandsklasser for forurenset grunn, med unntak for krom hvor klassifiseringen er mer uviss avhengig av tilstandsformen til krom. Undersøkelser høsten 2015 viser at bunndyrsamfunnene i vassdraget har fortsatt å restituere seg etter utslippet i 2014. I nedre deler av vassdraget er økologisk tilstand vesentlig dårligere enn forventet naturtilstand, noe som i større grad antas å være forårsaket av andre lokale påvirkninger enn utslippet fra Revac AS. Etter utslippet og fiskedøden i 2014 har det nå skjedd en rekolonisering av fisk i vassdraget. Det ble i august 2015 fanget ørret på alle undersøkte strekninger i vassdraget, fra referanseområdet ovenfor utslippet i Bjunebekken og ned mot utløpsområdet til Aulielva.Revac A

Screening program 2014: Fosfitter, utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening

The occurrence and environmental risk of a number of phosphites and selected PBT substances are reported for wastewater effluents and leachates, as well as sediments and biota from Oslofjord and Lake Mjøsa. In addition a suspect and non-target screening approach was applied to approximatley half of the biota samples.publishedVersio

Undersøkelser av fisk og næringsdyr i Mår og Ringedalsvatnet 2011-2013

Dette er sluttrapporten for fiskeundersøkelsene i reguleringsmagasinene Mår og Ringedalsvatnet i 2011- 2013. Vi har undersøkt standard fiskebiologiske forhold som alder, vekst, kondisjon, kjøttfarge og mageinnhold, men har i tillegg kartlagt endringene i basale produksjonsforhold ved hjelp av stabile isotoper. Kraftig nedtapping i forbindelse med anleggsvirksomhet førte til en betydelig tilslamming av vannmassene i Mår, mens i Ringedalsvatnet skyltes nedtappingen stort behov for EL-kraft og lite tilsig. Dette hadde størst konsekvenser for fisken i Ringedalsvatnet fordi zooplankton forsvant fra næringskjeden, og fisken utviklet dårlig kondisjon (særlig blant de mellomstore som hadde størst dødelighet) og økt grad av kannibalisme. I Mår var konsekvensene langt mindre dramatisk, spesielt fordi linsekreps ikke forsvant, og fordi store grunne områder også ga effektive klekkingsforhold for andre krepsdyrs hvileegg i oppfyllingsfasen. Nedtappingen og tilslammingen av magasinene hadde en kortvarighet negativ effekt på veksten og kvaliteten i fiskebestandene, men situasjonen normaliserte seg relativt raskt med oppfyllingen av magasinene

Fiskeundersøkelser i Ringedalsvatn i 2014, ett år etter etgjødslingstiltak

Det oligotrofe reguleringsmagasinet Ringedalsvatn (Odda kommune) ble i juni 2013 gjødslet med fosfat som et eksperimentelt tiltak for å stimulere primærproduksjonen og kvaliteten av ørret. Gjødslingen hevet den epilimniske konsentrasjonen av fosfat fra omlag 1 til 4 μg P/l. Etter gjødslingen ble det i 2013 registrert en betydelig vekst av påvekstalger i littoralsonen. Den littorale vannloppen linsekreps ble et viktig byttedyr for ørreten, og fiskens sesongtilvekst og kondisjon var vesentlig bedre enn tidligere år. Høsten 2014 ble det gjort et nytt prøvefiske for å se hvorvidt gjødslingen også hadde effekter på fiskens vekst og kvalitet året etter tiltaket. Påvekstalgene var da fortsatt tilstede med betydelig forekomst. Linsekreps, sammen med akvatiske insekter, syntes fortsatt å være viktige byttedyr for ørret. Fiskens lengdevekst i 2014 var forholdsvis høy, den var i svært god kondisjonen og hadde høy forekomst av individer med lys rød og rødfarget kjøtt noe som indikerer at krepsdyr var et viktig næringsemne. Vi konkluderer med at gjødslingstiltaket gjort i 2013 mest sannsynlig også hadde positive effekter for fiskesamfunnet i 2014 ved at det ble etablert et belte med littorale påvekstalger som igjen skapte gunstige livsbetingelser for det littorale byttedyret linsekreps