Immunohistochemical detection of piscine reovirus (PRV) in hearts of Atlantic salmon coincide with the course of heart and skeletal muscle inflammation (HSMI)

Aquaculture is the fastest growing food production sector in the world. However, the increased production has been accompanied by the emergence of infectious diseases. Heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) is one example of an emerging disease in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L). Since the first recognition as a disease entity in 1999 it has become a widespread and economically important disease in Norway. The disease was recently found to be associated with infection with a novel reovirus, piscine reovirus (PRV). The load of PRV, examined by RT-qPCR, correlated with severity of HSMI in naturally and experimentally infected salmon. The disease is characterized by epi-, endo- and myocarditis, myocardial necrosis, myositis and necrosis of the red skeletal muscle. The aim of this study was to investigate the presence of PRV antigens in heart tissue of Atlantic salmon and monitor the virus distribution in the heart during the disease development. This included target cell specificity, viral load and tissue location during an HSMI outbreak. Rabbit polyclonal antisera were raised against putative PRV capsid proteins μ1C and σ1 and used in immunohistochemical analysis of archived salmon heart tissue from an experimental infection. The results are consistent with the histopathological changes of HSMI and showed a sequential staining pattern with PRV antigens initially present in leukocyte-like cells and subsequently in cardiomyocytes in the heart ventricle. Our results confirm the association between PRV and HSMI, and strengthen the hypothesis of PRV being the causative agent of HSMI. Immunohistochemical detection of PRV antigens will be beneficial for the understanding of the pathogenesis of HSMI as well as for diagnostic purposes

The chronology of reindeer hunting on Norway's highest ice patches.

The melting of perennial ice patches globally is uncovering a fragile record of alpine activity, especially hunting and the use of mountain passes. When rescued by systematic fieldwork (glacial archaeology), this evidence opens an unprecedented window on the chronology of high-elevation activity. Recent research in Jotunheimen and surrounding mountain areas of Norway has recovered over 2000 finds-many associated with reindeer hunting (e.g. arrows). We report the radiocarbon dates of 153 objects and use a kernel density estimation (KDE) method to determine the distribution of dated events from ca 4000 BCE to the present. Interpreted in light of shifting environmental, preservation and socio-economic factors, these new data show counterintuitive trends in the intensity of reindeer hunting and other high-elevation activity. Cold temperatures may sometimes have kept humans from Norway's highest elevations, as expected based on accessibility, exposure and reindeer distributions. In times of increasing demand for mountain resources, however, activity probably continued in the face of adverse or variable climatic conditions. The use of KDE modelling makes it possible to observe this patterning without the spurious effects of noise introduced by the discrete nature of the finds and the radiocarbon calibration process

Perfect riders. Personality, Perfectionism and Mental Health in Norwegian Competition Riders.

The purpose of the study was to elucidate the relationship between personality traits, perfectionism, and mental health (self-efficacy, positive emotions) among competition riders. Data were collected by online questionnaires among 662 licensed competition riders in Norway. The results showed that riders who were high on conscientiousness and low on neuroticism had better mental health than other riders. Self-oriented perfectionism predicted mental health and mediated partly the associations between personality traits and mental health. Socially prescribed perfectionism had no association with mental health. The findings indicate that self-oriented perfectionism may have a positive effect on the mental health of the riders. The high degree of conscientiousness that many of the competition riders possess may be associated with self-oriented perfectionism and positive outcomes

Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway

Mountain passes have played a key role in past mobility, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and growing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intraregional communication and exchange

Immunohistochemical detection of piscine reovirus (PRV) in hearts of Atlantic salmon coincide with the course of heart and skeletal muscle inflammation (HSMI)

Abstract Aquaculture is the fastest growing food production sector in the world. However, the increased production has been accompanied by the emergence of infectious diseases. Heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) is one example of an emerging disease in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L). Since the first recognition as a disease entity in 1999 it has become a widespread and economically important disease in Norway. The disease was recently found to be associated with infection with a novel reovirus, piscine reovirus (PRV). The load of PRV, examined by RT-qPCR, correlated with severity of HSMI in naturally and experimentally infected salmon. The disease is characterized by epi-, endo- and myocarditis, myocardial necrosis, myositis and necrosis of the red skeletal muscle. The aim of this study was to investigate the presence of PRV antigens in heart tissue of Atlantic salmon and monitor the virus distribution in the heart during the disease development. This included target cell specificity, viral load and tissue location during an HSMI outbreak. Rabbit polyclonal antisera were raised against putative PRV capsid proteins μ1C and σ1 and used in immunohistochemical analysis of archived salmon heart tissue from an experimental infection. The results are consistent with the histopathological changes of HSMI and showed a sequential staining pattern with PRV antigens initially present in leukocyte-like cells and subsequently in cardiomyocytes in the heart ventricle. Our results confirm the association between PRV and HSMI, and strengthen the hypothesis of PRV being the causative agent of HSMI. Immunohistochemical detection of PRV antigens will be beneficial for the understanding of the pathogenesis of HSMI as well as for diagnostic purposes.</p

Prehistoric and Medieval Skis from Glaciers and Ice Patches in Norway

Traditionally, ski history has relied on preserved skis from bogs, on rock carvings depicting skiers and on written sources. The on-going melting of mountain ice has led to the discovery of ancient skis from a new context. In this paper, we present ski finds from glacial ice in Norway, dated from the first millennium BCE to the Medieval Period. The finds of skis from glacial ice shed new light on the ski history of North-Western Europe - the development, the context of use in a high-alpine landscape and the skiing technique. One of the finds provides the earliest date yet for the use of fur on the underside of skis

Gamal villreinfangst i Rondane. Dei store fangstgroprekkene i høve til villreintrekk og beite

Jordhøy, P., Hole, R., Sørensen, R., Hage, E., Enge, E., Winther, E. & Finstad, E. 2012. Gamal villreinfangst i Rondane. Dei store fangstgroprekkene i høve til villreintrekk og beite. – NINA Rapport 872. 63 s. + vedl. Hovudmålsettinga med prosjektet er å nytta historiske fangstminne til å kaste ljos over jak-ta og fangsten på villrein over ein lang tidsakse, og kva haldepunkt dette kan gje om mønsteret i reinen sin pulserande arealbruk. Gjennom dei siste 50 åra er det kartlagt ei stor mengd gamle fangstminne i Rondane. Det er i fyrste rekke Edvard K. og Sonja Barth som har studert og dokumentert fangstanlegga her, men fjelloppsynsmennene i området har også samla inn mykje fangstminnedata. Dei siste 10 åra har mange anlegg vorte målt inn på nytt i regi av NINA etter ein standard prosedyre. Ved hjelp av GPS har ein fått kartfesta anlegga nøye. I alt er 12 større fangstgropanlegg kartlagt. Vi har også målt inn eit ”nytt” rusefangstanlegg, samt 4 som er kjente frå før og godt dokumentert. Mindre fangstanlegg er skildra summarisk for å gje eit oversyn over alle kjente fangstminne i Rondaneregionen. Mangfald og mengde av anlegg er stort og lokaliseringa av anlegga fortel oss at det tidlegare har vore stor utveksling av rein over aksen frå det sørlege Rondane og inn mot fjellmassiva i nordvest. Sentralt i sørområdet, i Samdalen – Trolldalen, er det til dømes registrert heile 285 fangstgroper. Det er ei av fleire fangstgroprekker som strekkjer seg frå nede i fjellskogområda til inn på snaufjellet. Storleiken på gropene tyder på at dei lågastliggande delane av anlegget har fanga på elg, medan dei høgstliggande har fanga på rein. Ein kan og stille spørsmålet om det har vore kombinert fangst av både elg og rein i delar av anlegget. Fangstsystema i nord og nordvest viser og at det har vore store trekk mellom Rondane og Knutshø – Snøhetta – Sølnkletten (Dovreanlegget og Fallet–Streitlie). Sentrale og vestlege delar av Snøhettaområdet har relativt høg nedbør og rike sommarbeite, dei austlege delane av dette området og dei nordlege delane av Rondane har lite nedbør og her dominerer vinterbeite (lav). Sørover frå Rondanemassiva aukar nedbøren og omfanget av sommarbeite, ofte i form av myrparti med rik myrvegetasjon. Men dei midtre delane av Rondane ikring Ringebufjellet har og store myrkompleks og såleis betydelege sommarbeite, også urterike område og betydeleg snøleievegetasjon. I Rondane Sør finn ein difor store område med vekslande beitekvalitetar (heilårsbeite), medan ein i Rondane Nord finn ei overvekt av vinterbeite og lite innslag av til dømes myr og myrvegetasjon. Vi har i denne rapporten samanstilt og skildra dei store fangstgropanlegga i Rondane i høve til kjente reinstrekk i dag og habitatfordeling. Vi ser at det er mange klare samanfall, men og område med store anlegg der det i dag er liten eller ingen trekkaktivitet. Døme på det siste er (i tillegg til Dovreanlegget og Fallet–Streitlie-anlegget) fangstanlegget ved Snødøla i Stor-Elvdal og Store-Ula i Sel, som har ein dimensjon som tilseier at dette har vore viktige trekkområde. I dag er det liten trekkaktivitet i desse områda. Samstundes er bestanden av villrein i Rondane større enn den har vore nokon gong i moderne tid (mellom 4000 og 4500 vinterdyr). God kunnskap om- og iverksetting av skadereduserande vilttiltak har her vore ein viktig faktor, saman med målretta jaktforvaltin

Gamal villreinfangst i Rondane. Dei store fangstgroprekkene i høve til villreintrekk og beite

Jordhøy, P., Hole, R., Sørensen, R., Hage, E., Enge, E., Winther, E. & Finstad, E. 2012. Gamal villreinfangst i Rondane. Dei store fangstgroprekkene i høve til villreintrekk og beite. – NINA Rapport 872. 63 s. + vedl. Hovudmålsettinga med prosjektet er å nytta historiske fangstminne til å kaste ljos over jak-ta og fangsten på villrein over ein lang tidsakse, og kva haldepunkt dette kan gje om mønsteret i reinen sin pulserande arealbruk. Gjennom dei siste 50 åra er det kartlagt ei stor mengd gamle fangstminne i Rondane. Det er i fyrste rekke Edvard K. og Sonja Barth som har studert og dokumentert fangstanlegga her, men fjelloppsynsmennene i området har også samla inn mykje fangstminnedata. Dei siste 10 åra har mange anlegg vorte målt inn på nytt i regi av NINA etter ein standard prosedyre. Ved hjelp av GPS har ein fått kartfesta anlegga nøye. I alt er 12 større fangstgropanlegg kartlagt. Vi har også målt inn eit ”nytt” rusefangstanlegg, samt 4 som er kjente frå før og godt dokumentert. Mindre fangstanlegg er skildra summarisk for å gje eit oversyn over alle kjente fangstminne i Rondaneregionen. Mangfald og mengde av anlegg er stort og lokaliseringa av anlegga fortel oss at det tidlegare har vore stor utveksling av rein over aksen frå det sørlege Rondane og inn mot fjellmassiva i nordvest. Sentralt i sørområdet, i Samdalen – Trolldalen, er det til dømes registrert heile 285 fangstgroper. Det er ei av fleire fangstgroprekker som strekkjer seg frå nede i fjellskogområda til inn på snaufjellet. Storleiken på gropene tyder på at dei lågastliggande delane av anlegget har fanga på elg, medan dei høgstliggande har fanga på rein. Ein kan og stille spørsmålet om det har vore kombinert fangst av både elg og rein i delar av anlegget. Fangstsystema i nord og nordvest viser og at det har vore store trekk mellom Rondane og Knutshø – Snøhetta – Sølnkletten (Dovreanlegget og Fallet–Streitlie). Sentrale og vestlege delar av Snøhettaområdet har relativt høg nedbør og rike sommarbeite, dei austlege delane av dette området og dei nordlege delane av Rondane har lite nedbør og her dominerer vinterbeite (lav). Sørover frå Rondanemassiva aukar nedbøren og omfanget av sommarbeite, ofte i form av myrparti med rik myrvegetasjon. Men dei midtre delane av Rondane ikring Ringebufjellet har og store myrkompleks og såleis betydelege sommarbeite, også urterike område og betydeleg snøleievegetasjon. I Rondane Sør finn ein difor store område med vekslande beitekvalitetar (heilårsbeite), medan ein i Rondane Nord finn ei overvekt av vinterbeite og lite innslag av til dømes myr og myrvegetasjon. Vi har i denne rapporten samanstilt og skildra dei store fangstgropanlegga i Rondane i høve til kjente reinstrekk i dag og habitatfordeling. Vi ser at det er mange klare samanfall, men og område med store anlegg der det i dag er liten eller ingen trekkaktivitet. Døme på det siste er (i tillegg til Dovreanlegget og Fallet–Streitlie-anlegget) fangstanlegget ved Snødøla i Stor-Elvdal og Store-Ula i Sel, som har ein dimensjon som tilseier at dette har vore viktige trekkområde. I dag er det liten trekkaktivitet i desse områda. Samstundes er bestanden av villrein i Rondane større enn den har vore nokon gong i moderne tid (mellom 4000 og 4500 vinterdyr). God kunnskap om- og iverksetting av skadereduserande vilttiltak har her vore ein viktig faktor, saman med målretta jaktforvaltin

Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2004

Jensen, A.J., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Lund, E. og Holthe, E. 2005. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget: årsrapport 2004. - NINA Rapport 16. 52 s.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels