Innovation in the public sector using in-house competence in enterprise modelling

In this paper we present preliminary results from a project concerning the use of enterprise modelling to improve innovation in the public sector in Norway and Sweden. During the project employees from participating organizations got the competence to model their organization, including goals and business processes, thereby trying to capture the essence of the practices that only they know well. The research is an exploratory case study, and we found the approach promising for service and process innovation. Enterprise modelling done by employees builds competence and may be a fruitful way to make successful innovation projects turn into an organizational capability.In this paper we present preliminary results from a project concerning the use of enterprise modelling to improve innovation in the public sector in Norway and Sweden. During the project employees from participating organizations got the competence to model their organization, including goals and business processes, thereby trying to capture the essence of the practices that only they know well. The research is an exploratory case study, and we found the approach promising for service and process innovation. Enterprise modelling done by employees builds competence and may be a fruitful way to make successful innovation projects turn into an organizational capability

Business process management in functional organizations : an empirical case study from the Norwegian offshore supply industry

The business process concept is considered powerful, and business processes are widely used in many areas that include not only IS, IT, enterprise architecture, and business process management but also quality and safety management and many industries such as production and service industries (e.g., telecom), supply chains, and logistics. At the same time, implementation and institutionalization of business process management (BPM) has not reached its expected success and is still not generally used by management as a perspective on business and organizations. The research literature argues that BPM should be integrated into the overall organizational management control system that incorporates all the tools, mechanisms, methods, infrastructure, and procedures for the alignment of operations with strategic objectives and development of organizational process orientation. However, much of the emphasis in the BPM literature and in industry is on BPM from an IS viewpoint and BPM as process supporting software. The aim of this study is to contribute to the understanding of how management systems handle a process perspective, particularly how a process view and BPM exist alongside hierarchical structures.  For this aim, the study draws from an exploratory case study of two Norwegian shipping companies that provide supply services for offshore installations

The Moby Dick architecture

This document is deliverable II.3.1, and presents the the MobyDick architecture. The introduction outlines the main areas of use and the main characteristics of the Pocket Companion, and ends up with the overall demands we put on the architecture. In chapter 2 Quality of Service (QoS) as we use it in MobyDick QoS is presented. It gives the foundation the adaptability used in the chapters to follow. In chapter 3 an overview of the software architecture of the Pocket Companion is presented. The security architecture of the Pocket Companion is presented in chapter 4, and the consistency architecture is presented in chapter 5. In chapter 6, the system\ud architecture of the Pocket Companion is outlined

Global Assessment of Functioning (GAF): properties and frontier of current knowledge

ABSTRACT: BACKGROUND: Global Assessment of Functioning (GAF) is well known internationally and widely used for scoring the severity of illness in psychiatry. Problems with GAF show a need for its further development (for example validity and reliability problems). The aim of the present study was to identify gaps in current knowledge about properties of GAF that are of interest for further development. Properties of GAF are defined as characteristic traits or attributes that serve to define GAF (or may have a role to define a future updated GAF). METHODS: A thorough literature search was conducted. RESULTS: A number of gaps in knowledge about the properties of GAF were identified: for example, the current GAF has a continuous scale, but is a continuous or categorical scale better? Scoring is not performed by setting a mark directly on a visual scale, but could this improve scoring? Would new anchor points, including key words and examples, improve GAF (anchor points for symptoms, functioning, positive mental health, prognosis, improvement of generic properties, exclusion criteria for scoring in 10-point intervals, and anchor points at the endpoints of the scale)? Is a change in the number of anchor points and their distribution over the total scale important? Could better instructions for scoring within 10-point intervals improve scoring? Internationally, both single and dual scales for GAF are used, but what is the advantage of having separate symptom and functioning scales? Symptom (GAF-S) and functioning (GAF-F) scales should score different dimensions and still be correlated, but what is the best combination of definitions for GAF-S and GAF-F? For GAF with more than two scales there is limited empirical testing, but what is gained or lost by using more than two scales? CONCLUSIONS: In the history of GAF, its basic properties have undergone limited changes. Problems with GAF may, in part, be due to lack of a research programme testing the effects of different changes in basic properties. Given the widespread use, research-based development of GAF has not been especially strong. Further research could improve GAF

Hverandrevurdering med rubrikker i høyere utdanning. En casestudie av studenters og underviseres opplevelse av å delta i hverandrevurdering.

Denne oppgaven er en casestudie som undersøker formativ vurdering og hverandrevurdering i høyere utdanning i et sosiokulturelt perspektiv. Formålet er å undersøke hvordan studenter og undervisere opplever å gjennomføre hverandrevurdering med bruk av rubrikker. Studien undersøker også hvilke faktorer som påvirker en hverandrevurderingsprosess. Studien tar utgangspunkt i to ulike studiekurs som høsten 2020 arbeidet med hverandrevurdering. De to studentgruppene bestod av førsteårs- og mastersterstudenter. Datamaterialet i denne oppgaven er samlet inn ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder. Det er gjennomført kvalitative intervju med undervisere og studenter, samt en spørreundersøkelse blant studenter i de to aktuelle studentgruppene. Det er brukt bivariat korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse av kvantitative data. Videre er det anvendt tematisk analyse som metode for å analysere kvalitative data. Resultatene viser at førsteårsstudentene synes at å både gi og å motta hverandrevurdering er omtrent like lærerikt, mens masterstudentene oppgir at det å gi hverandrevurdering er mer lærerikt enn det å motta. Førsteårsstudentene er derimot mer skeptiske til hverandrevurdering enn masterstudentene. Masterstudentene er positive til hverandrevurdering, men opplevde utfordringer knyttet til innrammingen høsten 2020. At masterstudentene er mer positive til hverandrevurdering forstås i sammenheng med studentenes ferdighetsnivå og deres kjennskap til normer og konvensjoner i akademia. Resultater fra studien underbygger potensialet for læring som finnes i en hverandrevurderingsprosess. Denne studien viser at enkeltfaktorer i et læringsdesign har stor påvirkning på en hverandrevurderingsprosess. For det første er en viktig faktor utformingen av rubrikk. Studien viser viktigheten av at den må tilpasses studentenes ferdigheter, samt åpne for konstruktiv kritikk. I denne studien var rubrikken mest nyttig for førsteårsstudentene. For det andre er det viktig at aktiviteten tilpasses den enkelte studiekulturen. Med studiekultur menes faglig fellesskap hos studentgruppen samt studentenes ferdighetsnivå og erfaring fra høyere utdanning. For det tredje viser analysen hvordan de ulike aktørene vektlegger et korttids-eller langtidsperspektiv tilknyttet arbeidet med hverandrevurdering. Underviser vektlegger læring og nyttighet i et langtidsperspektiv, mens studentene vektlegger læring og nyttighet til nærstående arbeidskrav og eksamener. Basert på tidligere forskning og denne studiens funn presenterer studien avslutningsvis et forslag til hvordan rubrikker for hverandrevurdering kan integreres som en del av et større læringsdesign på en hensiktsmessig måte

Bruk av ikke-konvensjonelle måletransformatorer

I denne rapporten er det gjort en vurdering om ikke-konvensjonelle instrumenterings-transformatorer kan brukes i kraftverk. Konvensjonell teknologi er sammenlignet med ikke-konvensjonell teknologi. De forskjellige ikke-konvensjonelle teknologiene er presentert nedenfor. Optisk strømtransformator bruker polarisert lys til å måle vinkelforskjeller i lyset skapt av magnetfeltet rundt lederen. Den er konstruert for 145kV og oppover og blir konkurransedyktig i pris ved spenninger over 400kV. Den gir et begrenset valg av kontrollutstyr. Den tar stor plass fordi den er konstruert som en søyle. Rogowski-spole er en spole tvinnet rundt et ikke-magnetisk materiale. Den induserte spenningen i spolen er proporsjonal med den deriverte av strømmen gjennom lederen. Den er dyrere enn konvensjonell teknologi, og bare noen få Rogowski-spoler oppfyller kravene til Statkraft. Den er liten, lett og kan monteres i gjennomføringer. Lavkrafts strømtransformator har lik oppbygning som en konvensjonell strøm-transformator, men med en shuntmotstand i sekundærkretsen. Spenningen over shunt-resistoren er utgangssignalet, som er proporsjonal med strømmen i primærkretsen. Lavkrafts strømtransformator kan dimensjoneres mindre enn konvensjonell teknologi, den har bedre transient respons, og den kan monteres i gjennomføringer. Den trenger ikke elektronikk for å operere. Hall-effektsensor måler strømmen ved å påtrykke et magnetfelt 90 grader på strømmen. Hall-spenningen er proporsjonal med strømmen og magnetfeltet. Optisk spennings-transformator måler forandringer i materie når det blir utsatt for et elektrisk felt. Hall-effektsensor og optisk spenningstransformator er ikke aktuelle fordi de ikke er tilgjengelige på markedet. Spenningsdelere bruker spenningsdeling for å få ned spenningen til et lavere nivå. De trenger ikke elektronikk for å operere. Kapasitiv spenningsdeler bruker kapasitanser i serie. Den har dårligst transient respons av spenningsdelerene. Resistiv spenningsdeler bruker resistanser. Den er konstruert for spenningsnivået i kraftverket og har god transient respons. Resistiv-kapasitiv spenningsdeler brukes kapasitanser og resistanser i serie og parallell. Den er ikke konstruert for spenningsnivået i kraftverket. Spenningsdelere har utforming som en søyle. Alle ikke-konvensjonelle instrumenteringstransformatorene har utgangssignal som er digitalt eller en spenning i mV. Det vil kreve ekstra komponenter som forsterkere, omformere eller sammenslåingsenheter for å koble de til et kontrollanlegg, med mindre kontrollanlegget støtter slike inngangssignaler. Det er gjort kortslutnings- og jordfeilsimuleringer for å studere metning i strømtransformator og åpen deltakobling i spenningstransformator. Strømtransformatoren på 13kV-siden av transformatoren går i metning ved oppgitt byrde. Det kan tyde på at den er dårlig dimensjonert. Strømtransformatoren på 66kV-siden går ikke i metning ved oppgitt byrde. Den åpne deltakoblingen får 103V når det oppstår en jordfeil. Hvis ikke-konvensjonelle instrumenteringstransformatorer skulle vært valgt, vil denne rapporten anbefale lavkrafts strømtransformator med resistiv spenningsdeler. De øvrige sensorene var ikke nøyaktig nok, eller egnet seg ikke for 13kV, som er den nominelle spenningen i kraftverket. Rogowski-spole kan også velges hvis den er dimensjonert for 13kV og har nøyaktighetsklasse 0,2S. Det må installeres to sett spenningsdelere for å få en åpen deltakobling i systemet. Det må i tillegg installeres to uavhengige systemer med instrumenteringstransformatorer for å få redundans. Konvensjonell teknologi gjør jobben sin utmerket, og fordeler og ulemper er velkjent. De har lang levetid, og er kompatible med de fleste fabrikater av kontrollutstyr. Denne rapporten anbefaler ikke å installere ikke-konvensjonell teknologi i kraftverk. Dette er fordi de fleste sensorer er dyrere enn konvensjonell teknologi, og det må installeres ekstra komponenter i kraftverk for å få sensorene til å fungere. Det er også lite driftserfaring med sensorene, så det er usikkert om det vil oppstå uventede problemer i løpet av levetiden. På grunn av at de fleste sensorer krever elektronikk er levetiden begrenset til 15-20 år

Enterprise architecture to enhance organizational agility? An exploratory study

Contemporary organisations experience an increasing pressure to change. This requires organisational agility, i.e. the ability to sense and respond continuously to changes in the environment. To support this unprecedented challenge, Enterprise Architecture has been proposed as an architectural and organisational foundation. This is a rather grand promise. In this exploratory study we discuss the usefulness of the approach, building on the framework of Ross et.al. Our research question is, to what degree can medium sized organisations use EA to build organisational agility? Our empirical evidence is a case study with four medium sized Norwegian organisations. We find that the adoption of EA principles is contingent and pragmatic, and that maturity levels are generally low. We find reasonable support for the assumption that EA is actually increasing organisational agility, in particular the capability to respond to external changes

Kvotefordeling av norsk vårgytende sild og havretten. Med særlig vekt på rettshistoriske, rettsdogmatiske og rettspolitiske forhold

Masterprosjektet presenterer en rettshistorisk, rettsdogmatisk og rettspolitisk analyse av kvotefordelingen av norsk vårgytende sild. De involverte parter er Norge, Russland, EU, Island og Færøyene. Er det slik at multilaterale avtaler om norsk vårgytende sild ikke vil lykkes dersom kvoteandeler tildelt deltakende land er vesentlig mindre enn den mengde fisk som staten kan fiske innenfor sin eksklusive økonomiske sone? Bakteppet til hele oppgaven er det juridiske rammeverket som består av havrett – havrettskonvensjonen og åpne hav-konvensjonen. Ved hjelp av ulike fordelingsprinsipper og forhandlingsteori blir den historiske bakgrunnen til fordelingen og tidligere tvister presentert. Fordelingsprinsipper er grunnlaget for de årlige forhandlingene om kvotefordeling av NVG-sild, som optimalt skal ende i fempartsavtale mellom de berørte statene. Forhandlingsmakten til statene viser seg å være avgjørende for fordelingen. Deretter blir dagens situasjon – ikke inngått fempartsavtale – analysert ved hjelp av de samme fordelingsprinsipper og forhandlingsteori. Det viser seg at en multilateral avtale om norsk vårgytende sild ikke vil lykkes dersom kvoteandeler tildelt deltakende land er vesentlig mindre enn den mengde fisk som staten kan fiske innenfor sin eksklusive sone. Det viser seg derimot at løsningen ikke er så lett som å benytte kun sonetilhørighetsprisnippet. Oppgaven ender i en diskusjon om muligheter for fremtiden for kvotefordeling. Det blir lagt vekt på å finne en langvarig og bærekraftig løsning gjennom blant annet forhandlingsteori. Den optimale løsningen (vinn-vinn løsning) viser seg å være kodifiserte fordelingsprinsipper som baseres på ulike typer eksisterende og forslåtte prinsipper