TPACK Analysis of Communities of Practice: The Context of the Norwegian Knowledge Promotion Curriculum Reform

This article presents three cases from the Norwegian national project "Learning Networks" to illustrate the challenges met by teachers trying to implement educational technology in their teaching. The Knowledge Promotion (K06) is a national curriculum reform. The goal of this reform is to help all students to develop fundamental skills that will enable them to participate actively in our society of knowledge, including the ability to make use of information and communication technology. This basic skill has been incorporated into all subject syllabuses through year 6-18. The analysis of the cases is carried out within a single theoretical framework; TPACK (Technological Pedagogical and Content Knowledge), which brings to light the interaction between three central knowledge areas for the teacher: content knowledge, pedagogical knowledge and technological knowledge. Experiences from Learning Networks show that a successful implementation of the Knowledge Promotion requires technological pedagogical content knowledge in all areas of the educational system

Sentre og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler

I de senere årene har det utfra forskjellige motiver blitt opprettet en rekke sentre og institusjoner med nær tilknytning til universiteter og vitenskapelige høgskoler. Enkelte enheter er integrert i den ordinære strukturen ved lærestedet, mens andre er klart adskilt fra lærestedet. De enkelte lærestedenes FoU-utførende randsoner er klassifisert etter tilknytningsform og ulike randsonekriterier. Rapporten beskriver trekk ved randsoneenhetenes organiseringsformer, virksomhet, grunnbevilgninger og faglig personale. En kort beskrivelse av de enkelte randsoneenhetene inngår i rapportens katalogdel

Framing student dialogue and argumentation: Content knowledge development and procedural knowing in SSI inquiry group work

<span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;"> </span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; line-height: 150%;">In this article, we discuss the negotiation of the situated<em> common ground </em>in classroom conversations. Decision making on socioscientific issues (SSI) includes norms of diverse funds of knowledge and interests. Arguments and justification may include warrants that cannot necessarily be weighed on the same scale. We discuss Roberts’ Visions 1 and 2 of scientific literacy as framing the common ground of classroom discussions. Two teacher–student dialogue sequences with 11th grade students from the Norwegian research project ElevForsk exemplify the negotiation of the situated common ground and the students’ deliberations. Our analysis examines what goes on in the thematic content, as well as at the interpersonal level of language use. Further, we suggest that different framings may complement each other and provide a space for the students’ emerging scientific conceptual development as well as for deliberation as a form of emerging procedural knowing.</p><span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;"> </span

Senter- og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler

Vi har i denne undersøkelsen søkt å kartlegge randsonen omkring universiteter og vitenskapelige høgskoler, med særlig vekt på de FoU-utførende enhetene. Som randsonekriterier har vi tatt utgangspunkt i bl.a. formelle juridiske kriterier, hvem som oppnevner enhetenes styrer, og hvilken grunnbevilgningskilder de ulike enhetene har. De forskjellige kriteriene gjør at enhetene kan grupperes i forskjellige delsoner

Bioteknologisk FoU i Norge i 1993

Denne oversikten over bioteknologisk FoU i Norge er laget på oppdrag fra Norges Forskningsråd, Området for Bioproduksjon og foredling. Bakgrunnen er at Det Rådgivende utvalg for bioteknologi (oppnevnt av Norges forskningsråd 18.01.95) bl.a. skal utarbeide en perspektivanalyse/ nasjonal handlingsplan for bioteknologi. I den forbindelse er det ønskelig å presentere en oversikt over bioteknologisk FoU-virksomhet i Norge

Et praksisbasert kategorisystem for vurdering av tekstutvikling i Wiki

Wiki tools for text development, production and dissemination by internet enable text development to be studied by the editing history in addition to the hypertext structure. Category systems drawing on Hallidays theory of cohesion between sentences are offered as tools for describing and assessing text development made by 16-year old students. Inspection of patterns in the editing history and hypertext structure indicates that students seemed to be primarily engaged in knowledge telling rather than knowledge transformation as approaches to text production

Sentre og randsoneinstitusjoner ved statlige høgskoler

Dette notatet omhandler sentre og randsoneinstitusjoner ved regionale høgskoler, eller 'statlige' høgskoler, slik de blir betegnet i statsbudsjettet for 1995 (St. prp. 1 1994-95). Det er en oppfølging av en kartlegging av sentre og randsoneinstitusjoner ved universiteter og vitenskapelige høgskoler som ble utført på oppdrag for Norges Forskningsråd tidligere i år (vil bli publisert som Knain E. Sentre og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler, Rapport 13/94, Utredningsinstituttet. Rapporten foreligger som U-notat 5/94 "Senter- og randsoneinstitusjoner ved norske universiteter og vitenskapelige høgskoler", Utredningsinstituttet)

En språkfundert kompetansemodell for planlegging av undervisning

<p class="ADNOsammendrag">I utdanningsvitenskapelig litteratur er ulike former for ”literacy” et vedvarende fokus både teoretisk og empirisk. I engelskspråklig naturfagdidaktisk litteratur brukes betegnelsen ”scientific literacy”. Jeg skisserer i denne artikkelen et planleggingsverktøy for undervisning som bygger på en eksplisitt teoretisk modell for deltakelse gjennom språk. Modellen er bindeledd mellom et generalisert kompetansebegrep og planlegging av undervisning ved at den knytter sammen de didaktiske spørsmålene hva, hvem, hvordan og hvorfor med en modell for funksjonell deltakelse. Modellen er spesielt relevant for et allmenndannende ”naturfag for alle”, men favner også et naturfag som fokuserer på utdanning av framtidas naturvitere. Artikkelen retter seg mot naturfag i skolen, men modellen bør kunne anvendes også i andre skolefag. Modellen peker mot et situert og transformativt kompetansebegrep.</p><p class="ADNOsammendrag">Nøkkelord: naturfag , kompetanse , diskurs , deltakelse, undervisning og læring</p><p class="ADNOsammendrag"><strong><em>Abstract</em></strong><br />Various forms of literacy have long been the focus of educational discourses, not the least in science education where the term “scientific literacy” has been an enduring concern for decades. In this article I describe a tool for designing teaching based on a theoretical perspective on participation through language. The model connects a general conception of competence with the planning of teaching. To do so it drowe on the didactical questions of “what, who, how and why”. The model is particularly relevant in a “science for all” perspective but also for the educating of future science specialists. Although school science is the primary focus in this article, the model should be applicable to other school subjects as well. The model opens for a situated and transformative notion of competence.</p><p class="ADNOsammendrag">Keywords: scientific literacy, discourse, participation, teaching and learning</p