NORM/NORM-VET 2021: Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

Source at https://www.vetinst.no/overvaking/antibiotikaresistens-norm-vet.Veterinærinstituttet overvåker forekomst av antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler på oppdrag fra Mattilsynet. Dette gjøres i regi av NORM-VET, som er forkortelse for «Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler». Data fra NORM-VET publiseres i den årlige NORM/NORM-VET rapporten som presenterer data om forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika både til dyr og mennesker. Formålet med å overvåke antibiotikaresistens er å få kunnskap om forekomst av antibiotikaresistens, samt følge trender over tid slik at endringer i forekomst eller bakenforliggende mekanismer fanges opp. Data fra NORM-VET danner grunnlag for å beskrive sammenhengen mellom bruk av antimikrobielle midler og forekomst av resistens. Data benyttes også til risikovurderinger. I tillegg er NORM-VET viktig som grunnlag og utgangspunkt for videre forskning innen antibiotikaresistens-problematikken. Resultatene fra NORM-VET 2021 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav

Livestock-Associated MRSA CC1 in Norway; Introduction to Pig Farms, Zoonotic Transmission, and Eradication

Farm animals have been identified as an emerging reservoir for transmission of livestock-associated methicillin-resistant Staphylococcus aureus (LA-MRSA) to humans. The low incidence of MRSA in humans and farm animals in Norway has led to the implementation of a national strategy of surveillance and control of LA-MRSA aiming to prevent livestock becoming a domestic source of MRSA to humans. In 2015, MRSA clonal complex 1 spa-type t177 was identified in nine Norwegian pig herds in two neighboring counties. An outbreak investigation was undertaken, and measures of control through eradication were imposed. We performed a register-based cohort study including pig herds and MRSA-positive persons in Norway between 2008 and 2016 to investigate the livestock-association of MRSA CC1, the transmission of the outbreak strain to humans before and after control measures, and the effect of control measures imposed. Data from the Norwegian Surveillance System of Communicable Diseases were merged with data collected through outbreak investigations for LA-MRSA, the National Registry and the Norwegian Register for Health Personnel. Whole-genome sequencing was performed on isolates from livestock and humans identified through contact tracing, in addition to t177 and t127 isolates diagnosed in persons in the same counties. It is likely that a farm worker introduced MRSA CC1 to a sow farm, and further transmission to eight fattening pig farms through trade of live pigs confirmed the potential for livestock association of this MRSA type. The outbreak strain formed a distinct phylogenetic cluster which in addition to the pig farms included one sheep herd and five exposed persons. None of the investigated isolates from possible cases without direct contact to the MRSA positive farms were phylogenetically related to the outbreak strain. Moreover, isolates of t177 or t127 from healthcare and community-acquired cases were not closely related to the outbreak cluster. Eradication measures imposed were effective in eliminating MRSA t177 from the positive pig holdings, and the outbreak strain was not detected in the national pig population or in persons from these counties after control measures

Nationwide, population-based observational study of the molecular epidemiology and temporal trend of carbapenemase-producing Enterobacterales in Norway, 2015 to 2021

National and regional carbapenemaseproducing Enterobacterales (CPE) surveillance is essential to understand the burden of antimicrobial resistance, elucidate outbreaks, and develop infection-control or antimicrobial-treatment recommendations. Aim: This study aimed to describe CPE and their epidemiology in Norway from 2015 to 2021. Methods: A nationwide, population-based observational study of all verified clinical and carriage CPE isolates submitted to the national reference laboratory was conducted. Isolates were characterised by antimicrobial susceptibility testing, whole genome sequencing (WGS) and basic metadata. Annual CPE incidences were also estimated. Results: A total of 389 CPE isolates were identified from 332 patients of 63years median age (range:0–98). These corresponded to 341 cases, 184 (54%) being male. Between 2015 and 2021, the annual incidence of CPE cases increased from 0.6 to 1.1per 100,000person-years. For CPEisolates with available data on colonisation/infection, 58% (226/389)were associated with colonisation and 38% (149/389) with clinical infections. WGS revealed a predominance of OXA-48-like (51%; 198/389) and NDM (34%; 134/389) carbapenemases in a diversified population of Escherichia coli and Klebsiella pneumoniae, including high-risk clones also detected globally. Most CPE isolates were travel-related (63%;245/389). Although local outbreaks and healthcare-associated transmission occurred, no interregional spread was detected. Nevertheless, 18% (70/389) of isolates not directly related to import points towards potentially unidentified transmission routes. A decline in travelassociated cases was observed during the COVID-19 pandemic. Conclusions: The close-to-doubling of CPE case incidence between 2015 and 2021 was associated with foreign travel and genomic diversity. To limit further transmission and outbreaks, continued screening and monitoring is essential

Erfaringsgjennomgang etter utvalgte utbrudd av covid-19 i Norge, desember 2020 – mars 2021

Source at https://www.fhi.no/Denne rapporten beskriver en erfaringsgjennomgang av utvalgte covid-19 utbrudd i Norge, desember 2020 – mars 2021. Rapporten har blitt ledet av en intern arbeidsgruppe ved Folkehelseinstituttet (FHI) og er gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet, utvalgte kommuner og tilhørende statsforvaltere våren 2021. Hensikten har vært å oppsummere erfaringer og lære underveis, særlig knyttet til håndtering av utbrudd med den engelske virusvarianten og bruk av forsterket TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene). Denne prosessen har gitt relevant innsikt

Countrywide outbreak of Pseudomonas aeruginosa in hospitals caused by premoistened non-sterile washcloths, Norway, 2021-2022

Source at https://www.fhi.no/I november 2021 ble Folkehelseinstituttet varslet om at tre intensivpasienter hadde dødd av blodbaneinfeksjon med bakterien Pseudomonas aeruginosa ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i løpet av kort tid. De hadde identiske isolater forenlig med et klonalt utbrudd. Helgenomsekvensering viste at det var en ny sekvenstype, ST3875, som ikke har vært påvist i Norge eller andre land. Nye tilfeller uten epidemiologiske sammenhenger, ble etter hvert funnet i flere andre sykehus, noe som indikerte en felles smittekilde. Den 17. januar 2022 var det påvist utbruddstilfeller i tre av fire helseregioner, og det ble 19. januar erkjent som et nasjonalt utbrudd. FHI overtok da koordinering av utbruddsarbeidet, og 20. januar ble det etablert en Sentral utbruddsgruppe med fagpersoner fra alle helseregionene. Den 21. januar var det 23 tilfeller i 9 sykehus i 3 regioner. Kasusdefinisjonen var en person med laboratoriebekreftet P. aeruginosa ST3875 fra oktober 2021 i sykehus i Norge, uavhengig av avdeling. Etter systematiske laboratorieundersøkelser av over 300 produkter påviste Oslo Universitetssykehus 18. mars 2022 utbruddsbakterien i pre-fuktede engangs vaskekluter av merket Oasis BedBath Unperfumed produsert i Lancashire, England. Sykehusene sluttet umiddelbart å bruke produktene. Vaskeklutene er definert som et kosmetisk produkt, og Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Mattilsynet avdekket at produsenten og importøren ikke hadde full oversikt over produksjonslinjene og hvilke produkter som var forurenset. Det ble også avdekket at P. aeruginosa var blitt påvist i produkter under den interne kvalitetskontrollen i september 2021, uten at produktene var blitt stanset. Den 14. april tilbakekalte den engelske produsenten Vernacare produktene fra markedet både i Norge og internasjonalt. Per 14. juni 2022 omfattet utbruddet 388 tilfeller i 40 sykehus. Gjennomsnittsalder var 68 år og median alder 70 år (interkvartilområde 59- 79 år). Flertallet (63 %) av tilfellene var menn, og seks sykehus rapporterte Pseudomonas som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt 8 tilfeller. Til sammen hadde 15 % av tilfellene ST3875 i blodkultur, 21 % i luftveier, 38 % i urin, 19 % i sår og 7 % i andre prøvematerialer, noe som tydet på flere mulige inngangsporter for bakterien. Antall nye tilfeller falt raskt etter at kilden var identifisert, og bruk av produktet ble stoppet i sykehus