”Med mobilen i lomma” Pårørendes erfaringer når en av deres nære dør i sykehjem

I dag og i årene fremover har helsevesenet store omsorgsutfordringer knyttet til økningen av antall eldre i befolkningen. En stor andel eldre avslutter livet i sykehjem, og de fleste har pårørende hos seg i tiden rundt dødsfallet. Hensikten med studien var å øke forståelsen for hvordan det erfares å være pårørende ved livets slutt i sykehjem, og å få kunnskap om hvordan helsepersonell kan bistå familien i prosessen. Data ble samlet ved hjelp av semistrukturerte, individuelle intervju av seks pårørende som nylig erfarte å miste en av sine nære i sykehjem. De pårørende ble rekruttert fra to forskjellige sykehjem. Resultatet viser at pårørende opplever at døden i sykehjem kan være uforutsigbar og fremmed. Svingninger i sykdomsforløp og usikkerhet i forhold til tidsaspektet i forventet levetid, førte til at pårørende alltid måtte være tilgjenglig. Når møte med døden for mange er fremmed, beskriver pårørende behovet for trygghet i en ukjent situasjon

Fagkunnskap på godt og vondt - helsepersonell som pårørende til egne alvorlig syke barn på sykehus, en kvalitativ studie

Expertise - an advantage or a hindrance? Healthcare professionals as relatives of their own critically ill children in hospital, -a qualitative study The hospitalization of children is a stressful event for parents, and it may be even worse for parents who are healthcare professionals. Scant attention has been given to this issue in the literature and by researchers. This study aim to describe how a small group of health professionals experience the hospitalization of their child, in critically ill cases. The data are based on a qualitative design, using depth interviews with three nurses and a doctor. The interviews were analyzed using a thematic content approach. The findings show how the informants experience role conflicts, and social and psychological difficulties as relatives. This article highlights the importance of how health care professionals interact and support health professionals as relatives for their own children hospitalized

"Med mobilen i lomma" : pårørendes erfaringer når en av deres nære dør

I dag og i årene fremover har helsevesenet store omsorgsutfordringer knyttet til økningen av antall eldre i befolkningen. En stor andel eldre avslutter livet i sykehjem, og de fleste har pårørende hos seg i tiden rundt dødsfallet. Hensikten med studien var å øke forståelsen for hvordan det erfares å være pårørende ved livets slutt i sykehjem, og å få kunnskap om hvordan helsepersonell kan bistå familien i prosessen. Data ble samlet ved hjelp av semistrukturerte, individuelle intervju av seks pårørende som nylig erfarte å miste en av sine nære i sykehjem. De pårørende ble rekruttert fra to forskjellige sykehjem. Resultatet viser at pårørende opplever at døden i sykehjem kan være uforutsigbar og fremmed. Svingninger i sykdomsforløp og usikkerhet i forhold til tidsaspektet i forventet levetid, førte til at pårørende alltid måtte være tilgjengelig. Når møte med døden for mange er fremmed, beskriver pårørende behovet for trygghet i en ukjent situasjon.publishedVersio

Det som sitter i veggene

Rommet ser ut til spille en viktig rolle når man informerer om helse. Et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Høgskolene Sør-Trøndelag, Molde og Volda har invitert en gruppe pårørende til mennesker med demens til teaterforestillinger som berører demens-sykdom og pårørendes situasjon. Informantene gir uttrykk for at opplevelsene av disse forestillingene oppleves sterkere og annerledes enn informasjon i et nøytralt rom på sykehuset, og gir en sterkere opplevelse av gjenkjennelse, berøring og bygningene kan ha på for formidling, og hva opplevelsen av mening, gjennom kunsten, han ha å si for pårørende i en krevende situasjon. Hva slags kunnskap og mening er materialisert i et sykehus, og hva ligger i en teaterbygning?publishedVersio

Theater as `bildung` in the health professions

Healthcare workers who watch a theatre play about dementia, gain experiential knowledge about living with dementia. In this essay we discuss the nature of this knowledge in light of the concept of bildung. This discussion hinges on the Gadamers explication of the close ties between understanding (verstehen) and bildung. Theatre as an art form can yield insights into narratives of otherness and may trigger reflection of one’s own experiences and thus, provide opportunities for bildung.publishedVersio

Finding ways to carry on : stories of vulnerability in chronic illness

Purpose: In this study, we explore the lived experiences of chronic illness in four groups of patients; children with asthma, adolescents with diabetes, young adults with depression, and adult patients with chronic, obstructive pulmonary disease (COPD). Persons living with chronic illness are often designated as vulnerable. This study builds on the assumption that being vulnerable belongs to being human, and that vulnerability also might entail strength and possibilities for growth. Methods: A narrative analysis was undertaken to illuminate how experiences of vulnerability were narrated across the four patient groups, presenting four individual stories, one from each of the patient groups. Results/conclusion: The stories illuminate how living with a chronic illness implies differing capabilities and capacities dependent on the specific condition. At the same time the stories point to how various abilities and challenges in living with chronic illness can be alleviated or seen as resources. Considered together, the stories underscore how ´finding ways to carry on´ in chronic illness requires interpretational work. By calling upon resources among significant others, in the surroundings and in oneself, the narrator can find ways of interpreting living with chronic illness that might open towards a hopeful future

Bevegelig handlingskunnskap. En studie i sykepleiens praksis

Avhandlingen bygger på en studie i sykepleiens praksis. Hensikten med studien var å sette fokus på daglig praksiskunnskap i sykepleien. Dette på bakgrunn av at sykepleierutdanningen siden 1970 tallet har gjennomgått flere reformer som kort sagt kan sies å ha resultert i kortere praksisperioder og innføring av et mer vitenskapelig kunnskapsparadigme. Det som her løftes frem er sykepleiekunnskap slik den viser seg i daglig sykepleiepraksis. Avhandlingens utgangspunkt var følgende spørsmål; kan praksiskunnskaper som innbefatter fortrolighet og ferdighet i sykepleier – pasientsituasjoner, etterspores i praksis? Videre stilles det spørsmål ved om denne praksiskunnskapen kan sies å være usynlig og taus for utenforstående, men likevel synlig og forståelig for de som er deltakere i denne praksisen. Avhandlingen forsøker å sette ord og begreper på en kunnskapsdimensjon som i mange sammenhenger betegnes som taus og/eller personlig kunnskap. Avhandlingen bygger på deltakende observasjon av sykepleiere i daglig arbeid og kvalitative forskningsintervju av sykepleierne i etterkant av slike observasjonsdager. I analysen av materialet trer fire grunnleggende strukturer i daglig sykepleiekunnskap frem. Disse er å kjenne pasienter, å leve med pasienter, å se pasienter og å sense pasienter. De fire strukturene vises frem ved hjelp av skisser som er konstruert på bakgrunn av feltnotater og intervjumateriell. De fire strukturene drøftes videre i et kunnskapsteoretisk perspektiv der perspektiver fra filosofene Heidegger og Wittgenstein er inspirasjonskilder. På bakgrunn av denne drøftingen fremstilles en skisse av den daglige sykepleiekunnskapen som bevegelig handlingskunnskap. Bevegelig handlingskunnskap i sykepleie kan sees som en tilstedeværelse der man er og gjør samtidig

ICU nurses and physicians dialogue regarding patients clinical status and care options : a focus group study

Nurses and physicians work side-by-side in the intensive care unit (ICU). Effective exchanges of patient information are essential to safe patient care in the ICU. Nurses often rate nursephysician communication lower than physicians and report that it is difficult to speak up, that disagreements are not resolved and that their input is not well received. Therefore, this study explored nurses’ dialogue with physicians regarding patients’ clinical status and the prerequisites for effective and accurate exchanges of information. We adopted a qualitative approach, conducting three focus group discussions with five to six nurses and physicians each (14 total). Two themes emerged. The first theme highlighted nurses’ contributions to dialogues with physicians; nurses’ ongoing observations of patients were essential to patient care discussions. The second theme addressed the prerequisites of accurate and effective dialogue regarding care options, comprising three subthemes: nurses’ ability to speak up and present clinical changes, establishment of shared goal and clinical understanding, and open dialogue and willingness to listen to each other. Nurses should understand their essential role in conducting ongoing observations of patients and their right to be included in care-related decision-making processes. Physicians should be willing to listen to and include nurses’ clinical observations and concerns

Teater som danning i helseprofesjonene

Healthcare workers who watch a theatre play about dementia, gain experiential knowledge about living with dementia. In this essay we discuss the nature of this knowledge in light of the concept of bildung. This discussion hinges on the Gadamers explication of the close ties between understanding (verstehen) and bildung. Theatre as an art form can yield insights into narratives of otherness and may trigger reflection of one’s own experiences and thus, provide opportunities for bildung