HRM ved et veiskille: Hvordan kan vi tette gapet mellom forskning og praksis?

Source at https://nye.econa.no/faglig-oppdatering/medlemsbladet-magma/.Den internasjonale forsningslitteraturen tegner et bilder av at HRM står ved et veiskille. Dette aktualiserer debatten om forskning/praksis gap, situasjonen der praktikerne er opptatt av sine ting og forskerne sysler med sitt, fordi det kan hemme kunnskapsutvikling. Vi har undersøkt utfordringene for HRM-praksis og HMR-forskning som løftes fram i forskningslitteraturen, hvordan disse utfordringene impliserer forskning/praksis gap, og hva som løftes fram som forslag for å tette det. Vi gjennomførte en litteraturstudie av artikler publisert i høyt rangerte HRM-tidsskrifter. Vi fant at utfordringsbildet kan knyttes til fire hovedtema; (1) revitalisere HRM-funksjonens rolle som de ansattes talerør, (2) nye HRM-praksiser, (3) positivistisk forskning med utilstrekkelige teorier og (4) utvidet verktøykasse for forskning. Utfordringene illustrerer ulike typer forskning/praksis-gap som beskrives i litteraturen. Vi finner imidlertid et fremtredende gap som ikke i særlig grad har vært diskutert, og som antyder at verken forskning eller praksis har gode nok verktøy for å møte dagens utfordringer. Dette representerer et kunnskapsproduksjonsproblem. For å møte dette problemet kreves mer samarbeid og samhandling mellom praksis- og forskningsfeltet. Artikkelens kunnskapsoppsummering er et godt verktøy for å drøfte tiltak i samarbeidet mellom forskning og praksis

Oversettelsens mikroprosesser : om å forstå møtet mellom en global idé og lokal praksis som dekontekstualisering, kontekstualisering og nettverksbygging

Organisasjoner bruker i økende grad tid og ressurser på overføring av ideer/kunnskap om god organisasjon og ledelse. Ideene foreskriver nye og mer effektive måter å lede organisatoriske forhold på. I den sammenheng er spørsmålet om hva som skal til for å lykkes med overføringen noe som opptar mange. Det skyldes blant annet at evnen til å omforme og tilpasse relevant kunnskap til egen organisasjon, framstår som et viktig konkurransefortrinn. I avhandlingen tas det utgangspunkt i overføringen av balansert målstyring (BM) i en landsdelsdekkende sparebank. BM er et styringsverktøy der man utvikler parametrer og måler innsats innenfor fire strategiske aktivitetsområder, henholdsvis finans, kunder, læring og utvikling, og forretningsprosesser. Gjennom kontinuerlig fokus på resultatmåling, er intensjonen å realisere bedriftens strategiske valg. Overføringen studeres over en periode på fire år, og det benyttes en casestudie design med utstrakt bruk av intervjuer, dokumentstudier, deltakende observasjon og skriving av loggbøker. Fordi balansert målstyring ikke er et fysisk objekt men en omformbar immateriell idé, antas det at overføringen best kan forstås som en oversettelsesprosess. Gjennom utvikling og anvendelse av ulike analytiske tilnærminger til kunnskapsoverføring som oversettelse, tar studien sikte på å gi en detaljert forståelse av hvordan de lokale oversettelsesprosessene i banken foregår. Dette gir grunnlag for å utlede et sett med nye betingelser for å lykkes med kunnskapsoverføring, som har å gjøre med oversettelseskompetanse. Disse er betingelser som er knyttet til trekk ved ideen/kunnskapen som skal overføres, trekk ved praksis der overføringen skjer, trekk ved organisasjonens oversettelseskapasitet, samt trekk ved de artefakter/fysiske objekter som er sentrale i forbindelse med overføringen. Studien konkluderer med en rekke forslag til hvordan organisasjoner kan utvikle sin oversettelseskompetanse for å handtere de fire ovennevnte faktorene som har blitt identifisert i oversettelsesprosessene, og som antas å ha betydning for forståelsen av resultatet av overføringen

An ideal-typical model for comparing interprofessional relations and skill mix in health care

Background: Comparisons of health system performance, including the regulations of interprofessional relations and the skill mix between health professions are challenging. National strategies for regulating interprofessional relations vary widely across European health care systems. Unambiguously defined and generally accepted performance indicators have to remain generic, with limited power for recognizing the organizational structures regulating interprofessional relations in different health systems. A coherent framework for in-depth comparisons of different models for organizing interprofessional relations and the skill mix between professional groups is currently not available. This study aims to develop an ideal-typical framework for categorizing skill mix and interprofessional relations in health care, and to assess the potential impact for different ideal types on care coordination and integrated service delivery. Methods: A document analysis of the Health Systems in Transition (HiT) reports published by the European Observatory on Health Systems and Policies was conducted. The HiT reports to 31 European health systems were analyzed using a qualitative content analysis and a process of meaning condensation. Results: The educational tracks available to nurses have an impact on the professional autonomy for nurses, the hierarchy between professional groups, the emphasis given to negotiating skill mix, interdisciplinary teamwork and the extent of cooperation across the health and social service interface. Based on the results of the document analysis, three ideal types for regulating interprofessional relations and skill mix in health care are delimited. For each ideal type, outcomes on service coordination and holistic service delivery are described. Conclusions: Comparisons of interprofessional relations are necessary for proactive health human resource policies. The proposed ideal-typical framework provides the means for in-depth comparisons of interprofessional relations in the health care workforce beyond of what is possible with directly comparable, but generic performance indicators

Implementing New Practice: The Roles of Translation, Progression and Reflection

The aim of this article is to assess the contribution provided by the instrumental theory of translation when conceptualizing micro processes of change. A core assumption of this framework is that the translation of management ideas is characterized by regularities, or translation rules, and that performance of translation rules depends on translation competence. The assessment is based on an exploration of how the process of providing contents to a new model of manpower planning among doctors in a Norwegian health trust unfolded. Participant observation and documents represent the main sources of data. The analysis demonstrates that project methodology competence emerges as a key factor of influence on the performance of translation rules, leading to the interpretation that there is a ‘taken-for-grantedness’ in change implementation which suggests additional competences at play. We propose that the instrumental theory of translation would benefit from extending the framework for contextualizing the performance of translation rules

From Program to Practice: Translating Energy Management in a Manufacturing Firm

A promising way to stimulate industrial energy efficiency is via energy management (EnM) practices. There is, however, limited knowledge on the implementation process of EnM in manufacturing firms. Aiming to fill this research gap, this study explores the implementation of a corporate environmental program in an incumbent firm and the ensuing emergence of EnM practices. Translation theory and the ‘travel of management ideas’ is used as a theoretical lens in this case study when analysing the process over a period of 10 years. Furthermore, based on a review and synthesis of prior studies, a ‘best EnM practice’ is developed and used as a baseline when assessing the EnM practices of the case firm. Building on this premise, we highlight four main findings: the pattern of translation dynamics, the key role of the energy manager during the implementation process, the abstraction level of the environmental program and, ‘translation competence’ as a new EnM practice. Managerial and policy implications, as well as avenues for further research, are provided based on these results

Kjerneområder i Leve hele livet-reformen. En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse

Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet

Kjerneområder i Leve hele livet-reformen. En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse

Leve hele livet er en kvalitetsreform for eldre. Målet med den er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Senter for omsorgsforskning har utarbeidet denne og flere kunnskapsnotater på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kunnskapsnotatene viser eksisterende kunnskap om de ulike temaene i reformen

Kjerneområder i Leve hele livet-reformen. En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse

Oppsummeringen finnes på: www.omsorgsbiblioteket.noRegjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.publishedVersio

Kjerneområder i Leve hele livet-reformen. En oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse

Source at http://omsorgsforskning.no/utgivelser/oppsummeringer/kjerneomra_der_leve_hele_livetLeve hele livet er en kvalitetsreform for eldre. Målet med den er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Senter for omsorgsforskning har utarbeidet denne og flere kunnskapsnotater på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kunnskapsnotatene viser eksisterende kunnskap om de ulike temaene i reformen