The influence of permanently submerged macrophytes on sediment mercury distribution, mobility and methylation potential in a brackish Norwegian fjord

Embargo until 30 August 2019.Macrophytes are shown to affect the microbial activity in different aqueous environments, with an altering of the sediment cycling of mercury (Hg) as a potential effect. Here, we investigated how a meadow with permanently submerged macrophytes in a contaminated brackish fjord in southern Norway influenced the conditions for sulfate reducing microbial activity, the methyl-Hg (MeHg) production and the availability of MeHg. Historically discharged Hg from a chlor-alkali plant (60–80 tons, 1947–1987) was evident through high Hg concentrations (491 mg Tot-Hg kg− 1, 268 μg MeHg kg− 1) in intermediate sediment depths (10–20 cm) outside of the meadow, with reduced concentrations within the meadow. Natural recovery of the fjord was revealed by lower sediment surface concentrations (1.9–15.5 mg Tot-Hg kg− 1, 1.3–3.2 μg MeHg kg− 1). Within the meadow, vertical gradients of sediment hydrogen sulfide (H2S) Eh and pH suggested microbial sulfate reduction in 2–5 cm depths, coinciding with peak values of relative MeHg levels (0.5% MeHg). We assume that MeHg production rates was stimulated by the supply and availability of organic carbon, microbial activity and a sulfide oxidizing agent (e.g. O2) within the rhizosphere. Following this, % MeHg in sediment (0–5 cm) within the meadow was approximately 10 × higher compared to outside the meadow. Further, enhanced availability of MeHg within the meadow was demonstrated by significantly higher fluxes (p < 0.01) from sediment to overlying water (0.1–0.6 ng m− 2 d− 1) compared to sediment without macrophytes (0.02–0.2 ng m− 2 d− 1). Considering the productivity and species richness typical for such habitats, submerged macrophyte meadows located within legacy Hg contaminated sediment sites may constitute important entry points for MeHg into food webs.acceptedVersio

Monitoring alkylphenols in water using the polar organic chemical integrative sampler (POCIS): determining sampling rates via the extraction of PES membranes and Oasis beads

Polar organic chemical integrative samplers (POCIS) have previously been used to monitor alkylphenol (AP) contamination in water and produced water. However, only the sorbent receiving phase of the POCIS (Oasis beads) is traditionally analyzed, thus limiting the use of POCIS for monitoring a range of APs with varying hydrophobicity. Here a “pharmaceutical” POCIS was calibrated in the laboratory using a static renewal setup for APs (from 2-ethylphenol to 4-n-nonylphenol) with varying hydrophobicity (log Kow between 2.47 and 5.76). The POCIS sampler was calibrated over its 28 day integrative regime and sampling rates (Rs) were determined. Uptake was shown to be a function of AP hydrophobicity where compounds with log Kow &lt; 4 were preferentially accumulated in Oasis beads, and compounds with log Kow &gt; 5 were preferentially accumulated in the PES membranes. A lag phase (over a 24 h period) before uptake in to the PES membranes occurred was evident. This work demonstrates that the analysis of both POCIS phases is vital in order to correctly determine environmentally relevant concentrations owing to the fact that for APs with log Kow ≤ 4 uptake, to the PES membranes and the Oasis beads, involves different processes compared to APs with log Kow ≥ 4. The extraction of both the POCIS matrices is thus recommended in order to assess the concentration of hydrophobic APs (log Kow ≥ 4), as well as hydrophilic APs, most effectively. © 2017 Elsevier Lt

A trade-off in activated biochar capping of complex sediment contamination: reduced PAH transport at the cost of potential As mobilisation

publishedVersio

Integrering av IT-ansatte i et internasjonalt oppkjøp

I dagens bedriftsmarked foregår det mange oppkjøp med en påfølgende integrasjonsprosess, hvor det i de siste årene har vært et økt fokus på integrasjon av IT-funksjoner. Litteraturen deler integrasjonsprosessen opp i to deler; den tekniske integrasjonen og den menneskelige integrasjonen. For å få til den menneskelige integrasjonen kan det tenkes at det vil være en fordel å ha en god relasjon mellom virksomhetene. Dagens forskning sier lite om hvordan en oppkjøpt virksomhet opplever integrasjonsprosessen, og hvordan ulike faktorer påvirker deres opplevelse. Derfor har denne studien tatt for seg integrasjonsprosessen sett fra oppkjøpt virksomhet sitt ståsted. Problemstillingen: “Hvordan opplever IT-avdelingen i en oppkjøpt virksomhet integrasjonsprosessen etter et oppkjøp og hvordan påvirker integrasjonsarbeidet relasjonen mellom virksomhetene?” har vært utgangspunktet i studien der selve problemstillingen har hatt et todelt formål. Første formål gikk på oppkjøpt virksomhets opplevelse av integrasjonsprosessen, mens det andre formålet så på utviklingen av relasjonen mellom to parter. For å finne svar på ble det gjennomført en casestudie av en full integrasjon mellom møbelprodusenten Flokk gjorde av konkurrenten Giroflex. Studien gjennomførte til sammen syv kvalitative semistrukturerte intervjuer. I tillegg ble det gjort en grundig innsamling av teori knyttet til integrasjonsprosessen, der det ble valgt fire menneskelige faktorene som skulle beskrive oppkjøpt virksomhets opplevelse: kommunikasjon, kultur, usikkerhet og tillit. Mens relasjonsutviklingen ble sett på etter prinsippene i Håkanssons og Snehotas (1995) ARA- modell. Studien viser at oppkjøpt virksomhet opplevde en usikkerhet i begynnelsen av prosjektet. Men god kommunikasjon og lik kultur mellom virksomhetene styrket tilliten den oppkjøpte virksomheten fikk til kjøper, samtidig som usikkerheten ble redusert. Opplevelsen av disse fire faktorene kan ses i sammenheng hvor de påvirker hverandre og dette påvirket oppkjøpt virksomhet til en opplevelse av en positiv integrasjonsprosess. Studien viser også at partene har opplevd en god relasjon mellom dem. Der aktørbånd har vært den sterkeste dimensjonen i Håkansson og Snehotas (1995) ARA-modell. Selv om både aktivitetslenker og ressursbånd også tydelig har bidratt til å styrke relasjonen. De tre dimensjonene har blitt styrket gjennom integrasjonsarbeidet mellom partene. Dette har skjedd gjennom blant annet god og jevnlig kommunikasjon, fysisk interaksjon, kunnskapsutveksling og samarbeidsoppgaver

Long-term effects of thin layer capping in the Grenland fjords, Norway: Reduced uptake of dioxins in passive samplers and sediment-dwelling organisms

The Grenlandfjords in South East Norway are severely contaminated with dioxins from a magnesium smelter operated between 1950 and 2001. In 2009, the proposal of thin-layer capping as a potential mitigation method to reduce spreading of dioxins from the fjord bottom, resulted in the set-up of a large-scale field experiment in two fjord areas at 30 and 100 m depth. After capping, several investigations have been carried out to determine effects on benthic communities and bioavailability of dioxins. In this paper we present the results on uptake of dioxins and furans (PCDD/F) in passive samplers and two sediment-dwelling species exposed in boxcores collected from the test plots during four surveys between 2009 (after cap placement) and 2018. Sediment profile images (SPI) and analyses of dioxins revealed that the thin (1-5 cm) cap layers became buried beneath several centimeters of sediments resuspended from adjacent bottoms and deposited on the test plots after capping. Uptake reduction ratios (R) were calculated as dioxins accumulated in cores collected from capped sediments divided by dioxins accumulated in cores collected from uncapped reference sediments. Cap layers with dredged clay or crushed limestone had only short-term positive effect with R-values increasing to about 1.0 (no effect) 1-4 years after capping. In spite of the recontamination, cap layers with clay and activated carbon had significant long-term effects with R-values slowly increasing from 0.12-0.33 during the first three years to 0.39-0.46 in 2018, showing 54-88 % reduced uptake of dioxins (PCDD/F-TE) throughout the nine years investigation period.publishedVersio

Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudie

På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudiepublishedVersio

Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudie

På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudiepublishedVersio

Marine monitoring for offshore geological carbon storage—a review of strategies, technologies and trends

publishedVersio

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

publishedVersio

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

publishedVersio