”Vold? Nei, det vet jeg ikke mye om…” : Ulike definisjoner av helsearbeiders rolle i forhold til vold mot kvinner i asylmottak.

Denne oppgaven er et resultat av deltakelse i et større prosjekt om vold mot kvinner i asylmottak, i regi av Amnesty International. Mitt hovedfokus har vært på helsearbeidere som jobber i asylmottak. Jeg har sett på hvordan helsearbeiderne definerer sin egen rolle i forhold til avdekking og forebygging av vold, og hvordan deres rolle blir definert av andre sentrale aktører, som ledere i mottak og Migrahel (faggruppe for helsearbeidere i asylmottak), i tillegg til skriftelige styringsdokumenter fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Veileder fra Helse- og Sosialdirektoratet. Sentrale problemstillinger i denne masteroppgaven har vært: Hvordan blir helsearbeidernes rolle i avdekkingen og forebyggingen av vold beskrevet? Eksisterer det spenninger mellom de ulike måtene å definere helsearbeidernes rolle på? Hvilke konsekvenser får dette for avdekkingen og forebyggingen av vold mot kvinner i norske asylmottak? Vold mot kvinner generelt har et omfang som gjør det til et alvorlig samfunnsproblem. Dette er et felt preget av motstand mot kunnskap. Kunnskapen er smertefull, det kan være ubehagelig for hjelper å vedkjenne seg realiteten, hvilket kan føre til et behov for å skape avstand. Feltet er preget av tabu og skam, volden skal ikke forekomme, og dersom den forekommer skal den ikke formidles. Tabu pålegger både hjelper og den utsatte å late som at volden ikke skjer. Dette skaper taushet. Kunnskapen om vold regnes som provoserende og farlig kunnskap, fordi den berører grunnleggende spørsmål om makt, seksualitet og undertrykking. I arbeidet med å forebygge og bekjempe vold, er det en forutsetning at man erkjenner denne kunnskapen. En viktig målsetting med denne masteroppgaven har vært å kunne bidra med kunnskap om vold mot kvinner i asylmottak, dens egenart og dens komplekse virkninger. Vold og angst for vold er en alvorlig trussel mot mange kvinners helse. Når menn utsettes for vold er det som regel utenfor hjemmet, og volden er som regel en enkeltstående hendelse. Kvinner derimot, skades hjemme, og overgriperen er som regel kjent for henne. Å leve med vold og overgrep over tid rammer den utsatte på alle livets områder, både det psykiske, 7 fysiske og sosiale planet. Jeg har i denne oppgaven bare hatt fokus på det psykiske helsearbeidet som blir gjort i asylmottak. Beskrivelsene til helsearbeiderne har jeg delt inn i fem kategorier, som jeg har valgt å kalle: - Helsearbeidere med stor avstand til beboerne - Helsearbeidere og deres tilgjengelighet - Dikotomien oss og de andre - De andre har volden med seg - Volden har aldri blitt tematisert Videre i oppgaven analyserte jeg intervjuer med ledere i mottak, Migrahel, og til slutt de skriftelige dokumentene helsearbeiderne har å forholde seg til. De ulike analysene ble til slutt sammenlignet, og jeg så hvilke konsekvenser den sammenhengende analysen til slutt fikk for de voldsutsatte kvinnene i mottak. Analysene viser at det eksisterer spenninger mellom de ulike definisjonene av helsearbeiders rolle i forhold til vold og overgrep mot kvinner. Helsearbeiders rolle i forhold til vold og overgrep mot kvinnelige beboere er uklar og vagt definert av de ulike aktørene (både informantene og de skriftlige dokumentene). Dette resulterer i svært ulik rolleforståelse hos helsearbeiderne. Deres rolle blir preget av annengjøring av de kvinnelige beboerne og beskrivelser av avmakt blir tydelige. Dette får til slutt konsekvenser for de kvinnelige beboerne som fortsatt må leve i redsel og frykt for nye overgrep.This master thesis is a result of the participation in a larger project undertaken by Amnesty International on the topic of violence and abuse directed towards women in Norwegian reception centres. The health workers in reception centres are the main focus of this investigation. I have studied how the health workers define their own role with respect to uncovering and preventing violence, and the health workers’ role as defined by other key stakeholders, such as reception centre manager and Migrahel (forum for migration health), as well as white papers from the Norwegian Directorate of Immigration and published guidelines from the Ministry of Health and Social Affairs. The objective of this master thesis is to establish how the health workers' role in uncovering and preventing violence is defined by themselves and by the relevant stakeholders. Furthermore, to establish to which extent the different definitions create tensions between the stakeholders and what the consequences are for the effective uncovering and prevention of violence against women in Norwegian Reception Centres. Acts of violence committed against women is a serious social problem due to its extent, and there is an inherent resistance to further knowledge in the field. Knowledge in this context is painful to bear, and the reality may be too disquieting to take in, which may lead to a need for the health workers to distance themselves from it. This research field is characterised by taboos and by shame; acts of violence are not supposed to take place and when they do there is a quiet understanding that it should be covered up and not be communicated. The taboos impose on both the victim and the health workers a tendency to pretend that the violence does not exist, creating silent victims and carers. Because it touches on fundamental questions regarding power, sex and oppression, knowledge about violence is considered provoking and dangerous. In the effort to prevent and to crack down on violence it is a prerequisite that the knowledge is spread to and accepted by everyone involved. One important objective of this master thesis has been to contribute to the knowledge base on the topic of violence against women in reception centres, its unique aspects and complex implications. Violence and the fear of being a victim of violence represent a serious threat to many women’s health. When men are the victims of violence this typically happens outside of the home, and each act of violence is a detached and unconnected incident. Women, on the other 9 hand, typically experience violence at home and the aggressor is someone she knows. Continuously living with violence and abuse will sooner or later impact all aspects of ones existence, be it physical, psychological or social. In this investigation I have chosen to focus on the mental health care provided in reception centres. From my interviews with the health workers I have distinguished the following five categories of experiences, defined by the way the health workers’ role in preventing violence is perceived: Health workers and their availability, Health workers who have distanced themselves from the users, the Dichotomy between us and “the others”, Violence is inherent in “the others” and Violence has never been a topic. Next, I have analysed interviews with reception centre managers, Migrahel and finally the written documentation which acts as guidelines for the health workers. Finally, the different analyses were compared, and put into context to deduce the implications for women experiencing violence and abuse in reception centres. The analysis demonstrates that there are tensions resulting from the different definitions of a health worker’s role with respect to violence and abuse against women. The role is in fact not clear and only vaguely defined by the different stakeholders (both by the interviewees and in the literature used). The result is health workers with a very disparate understanding of their own role, often leading to an alienation of the women they are there to care for. Sentiments of apathy transpire in the health workers’ accounts. Eventually, the consequence of these processes is a status quo; the women in reception centres still lead their lives in fear of continued acts of violence and abuse.Master i sosialt arbei

Høyvekstbedrifter og regionale finansieringssystemer

The purpose of the thesis is to increase understanding of the impact of financial institutions on regional growth. It helps to develop established concepts and perceptions on the impact of financial institutions on economic development in less well-functioning regions. Agglomeration theory is based on a general assumption of a reduced likelihood of economic cooperation through increased geographical distance. This study analyzes whether high-growth firms in less central regions have poorer access to risk capital. Three concepts are central to the thesis: financing, high-growth firms and centrality. Financing, because capital is a necessary prerequisite for entrepreneurship and an important part of the innovation system, high-growth firms because they are important for employment and the country's competitiveness, and centrality because the financial system in less central areas is generally not as well developed as in larger agglomerations. Risk capital is ordinarily defined as venture capital. In this study, risk capital is also defined as high-risk loans without security, granted to innovative high-growth firms. In this manner one includes the entire supply-side when one considers the geographical capital gap. The study looks at funding issues in general for high-growth firms and how the financial system in less well-functioning regions such as Innlandet works. The findings can be summarized as follows: Although the capital markets do not work perfectly, high-growth firms encounter few financing obstacles, regardless of location. Furthermore, banks are an important source of risk capital for high-growth firms in Innlandet, particularly the savings banks. The study confirms that geographical proximity is important for developing social proximity and trust between bank and business, thereby reducing information asymmetry. The banks' appetite for risk must be considered in light of the savings banks' purpose and history. Their appetite for risk is explained by the regional added value benefits. These benefits, in addition to the corporate financial returns, mean that as a whole it is rational for the banks to provide such financing. The main conclusion is that the reason for few high-growth firms in less efficient regions such as Innlandet is probably to only a minor degree due to lack of risk capital. One important explanation is local banks. Regional development would probably be even worse without these institutions

The effect of diet and physical activity on the obese with mental illness - A literature review

Bacheloroppgave folkehelse, 2017Problemstilling: Hvilken effekt har kosthold og fysisk aktivitet på overvektige med psykiske lidelser? Teori: Beskrivelse av kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og psykiske lidelser. Vi har fokus på sammenhengen mellom overvekt og psykiske lidelser. Metode: Litteraturstudie. Resultat og diskusjon: I resultater har vi gått igjennom de ti artiklene vi har brukt i oppgaven. I diskusjonsdelen diskuterer vi artiklene vi har brukt, sett i sammenheng med teori

Anti-citrullinated peptide antibody-negative RA is a genetically distinct subset: a definitive study using only bone-erosive ACPA-negative rheumatoid arthritis

Objectives. ACPA is a highly specific marker for RA. It was recently reported that ACPA can be used to classify RA into two disease subsets, ACPA-positive and ACPA-negative RA. ACPA-positive RA was found to be associated with the HLA-DR shared epitope (SE), but ACPA negative was not. However, the suspicion remained that this result was caused by the ACPA-negative RA subset containing patients with non-RA diseases. We examined whether this is the case even when possible non-RA ACPA-negative RA patients were excluded by selecting only patients with bone erosion

Investing in equity mutual funds : a study of the Norwegian fund market

In this thesis we have analyzed Norwegian equity funds over the last eleven year period. We investigate if the performance of individual funds can be attributed to the skillset of managers, if investors can achieve abnormal returns by betting on funds with historical good performance, and if applying an optimization framework within previous winners provide additional benefits to the average of these funds. We use a data set free of survivorship-bias with monthly and daily net returns for 55 actively managed Norwegian mutual funds in the period 2009-2019. We find that Norwegian equity mutual funds, on aggregate, are able to cover their costs, but do not deliver any abnormal performance over their benchmark. To test the skillset of managers in individual funds we apply a bootstrap procedure from Kosowski et al. (2006). We are unable to find sufficient evidence to claim any presence of skill, or lack of skill, among fund managers in the best and worst performing funds. Inspired by Riley (2019), we then turn to a portfolio approach based largely on persistence in performance among previous winners. With monthly rebalancing we find that optimal portfolios from the Treynor and Black (1973) model achieve positive alphas before transaction costs across several formation parameters, but do not deliver any added performance over the average fund in the same portfolio. Despite the alphas being positive, we do not find enough evidence to claim the strategy deliver a performance better than the passive benchmark for an investor. We also test the long-run persistence in performance for the portfolios and find that monthly rebalancing is necessary in order to maintain a positive alpha. All taken together, our results indicate that actively managed Norwegian equity mutual funds do not add value for investors compared to an equivalent passive investment. This holds both when funds are evaluated individually and as portfolios consisting of past winners.nhhma

Enigmatic Empire: The French New Right and Europeanism

The French New Right, la Nouvelle Droite, was born in the eventful year of 1968. It has been identified as belonging to the Far Right by scholars and represented an attempt of constructing a metapolitical intellectual movement from the Right that could challenge the hegemonic Left. Its ideological doctrine is traditionally perceived as anchored in historical nationalism and fascism but differs from its predecessors in that it concerned primarily with the European continent rather than the nation-state. The suggested transnational character of its doctrine ensured that it in principle became transferrable beyond both state- and continental borders. Consequently, it should be viewed as having allowed for past nationalisms to morph into a continental equivalent we might term Europeanism. Europeanism is a continental nationalism which suggests discarding the nation-state in order to construct a federalist European Empire of ethnocultural regions based on pre-historical premises, with heavy emphasis on Indo-Europeans and the history of Pre-Christian Europe. By taking to ground that ‘national’ is something explicitly based on ethnic descend, its assumed principal goal was to exclude those who did not have their historical origin in Europe. This thesis examines whether the myths and histories upon which the Europeanism of the Nouvelle Droite is based are plausible, and how the choice of histories meant to strengthen their views, may be interpreted as destructive, rather than contributing, to their credibility. It concludes that the historical premise for Europeanism stands at risk of eroding in the difficulty of confirming a historical continuation from the mythical Indo-Europeans to the present

”Vold? Nei, det vet jeg ikke mye om…” : Ulike definisjoner av helsearbeiders rolle i forhold til vold mot kvinner i asylmottak.

Denne oppgaven er et resultat av deltakelse i et større prosjekt om vold mot kvinner i asylmottak, i regi av Amnesty International. Mitt hovedfokus har vært på helsearbeidere som jobber i asylmottak. Jeg har sett på hvordan helsearbeiderne definerer sin egen rolle i forhold til avdekking og forebygging av vold, og hvordan deres rolle blir definert av andre sentrale aktører, som ledere i mottak og Migrahel (faggruppe for helsearbeidere i asylmottak), i tillegg til skriftelige styringsdokumenter fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Veileder fra Helse- og Sosialdirektoratet. Sentrale problemstillinger i denne masteroppgaven har vært: Hvordan blir helsearbeidernes rolle i avdekkingen og forebyggingen av vold beskrevet? Eksisterer det spenninger mellom de ulike måtene å definere helsearbeidernes rolle på? Hvilke konsekvenser får dette for avdekkingen og forebyggingen av vold mot kvinner i norske asylmottak? Vold mot kvinner generelt har et omfang som gjør det til et alvorlig samfunnsproblem. Dette er et felt preget av motstand mot kunnskap. Kunnskapen er smertefull, det kan være ubehagelig for hjelper å vedkjenne seg realiteten, hvilket kan føre til et behov for å skape avstand. Feltet er preget av tabu og skam, volden skal ikke forekomme, og dersom den forekommer skal den ikke formidles. Tabu pålegger både hjelper og den utsatte å late som at volden ikke skjer. Dette skaper taushet. Kunnskapen om vold regnes som provoserende og farlig kunnskap, fordi den berører grunnleggende spørsmål om makt, seksualitet og undertrykking. I arbeidet med å forebygge og bekjempe vold, er det en forutsetning at man erkjenner denne kunnskapen. En viktig målsetting med denne masteroppgaven har vært å kunne bidra med kunnskap om vold mot kvinner i asylmottak, dens egenart og dens komplekse virkninger. Vold og angst for vold er en alvorlig trussel mot mange kvinners helse. Når menn utsettes for vold er det som regel utenfor hjemmet, og volden er som regel en enkeltstående hendelse. Kvinner derimot, skades hjemme, og overgriperen er som regel kjent for henne. Å leve med vold og overgrep over tid rammer den utsatte på alle livets områder, både det psykiske, 7 fysiske og sosiale planet. Jeg har i denne oppgaven bare hatt fokus på det psykiske helsearbeidet som blir gjort i asylmottak. Beskrivelsene til helsearbeiderne har jeg delt inn i fem kategorier, som jeg har valgt å kalle: - Helsearbeidere med stor avstand til beboerne - Helsearbeidere og deres tilgjengelighet - Dikotomien oss og de andre - De andre har volden med seg - Volden har aldri blitt tematisert Videre i oppgaven analyserte jeg intervjuer med ledere i mottak, Migrahel, og til slutt de skriftelige dokumentene helsearbeiderne har å forholde seg til. De ulike analysene ble til slutt sammenlignet, og jeg så hvilke konsekvenser den sammenhengende analysen til slutt fikk for de voldsutsatte kvinnene i mottak. Analysene viser at det eksisterer spenninger mellom de ulike definisjonene av helsearbeiders rolle i forhold til vold og overgrep mot kvinner. Helsearbeiders rolle i forhold til vold og overgrep mot kvinnelige beboere er uklar og vagt definert av de ulike aktørene (både informantene og de skriftlige dokumentene). Dette resulterer i svært ulik rolleforståelse hos helsearbeiderne. Deres rolle blir preget av annengjøring av de kvinnelige beboerne og beskrivelser av avmakt blir tydelige. Dette får til slutt konsekvenser for de kvinnelige beboerne som fortsatt må leve i redsel og frykt for nye overgrep

FIB/SEM Characterization of Paper Materials

3D microscopy is of interest for structural characterization of paper materials to study the use of cellulose nanofibrils as a paper additive. Focused ion beam (FIB) tomography is a promising microscopy technique for this application, combining scanning electron microscopy (SEM) with serial sectioning by ion beam, potentially with nanoscale resolution. In this work, FIB tomography is demonstrated for paper samples, showing that the technique is applicable to this class of materials. Volume reconstructions with voxel resolution down to 13x13x 15nm3 for volumes of up to approximately 10x10x2 μm3 are obtained. The latter is limited by the acquisition time, and can therefore be extended. A working protocol is developed, from sample preparation and image acquisition to processing and volume reconstruction. The method is discussed in comparison to established 3D methods for paper materials, and suggestions are made for improving the resolution and increasing the volume

Analyse av muggvekstrisiko i trebjelkelagets kantbjelke

Anslagsvis kan 75 prosent av alle byggskader relateres til fukt og vann. Fukt bidrar blant annet til gode vekstbetingelser for muggsopp, som er den viktigste negative helsefaktoren i innemiljøet. Etasjeskillere i trebjelkelag, med overgang til yttervegg, gir utfordringer knyttet til fukt og muggvekst. Den tradisjonelle utførelsen fører til at fuktig inneluft kan diffundere ut i bjelkelaget, og kondensere i møte med kantbjelken. Dette bidrar til gode muggvekstbetingelser. Studien undersøker hvordan en etasjeskiller mellom oppvarmede rom kan utføres så fuktsikker som mulig, med hensyn til reduksjon av muggvekstrisiko i kantbjelken. Innledningsvis ble det gjennomført sju semistrukturerte intervjuer som kartla erfaringer fra bransjen. I tillegg ble de brukt til å bestemme data som var aktuelle for å belyse problemstillingen videre i en parameterstudie. Parameterstudien undersøkte 135 parametervariasjoner fordelt på to konstruksjoner. Parametervariasjonene ble simulert i programmet WUFI 2D, med påfølgende muggindeksberegninger i WUFI Mould Index VTT. Resultatene tilsier at muggvekstrisikoen i kantbjelken er reell. Observasjoner hos informanter tyder på kondensproblemer knyttet til et uteklima som er fuktig og kaldt, men ikke der det er tørrere og varmere. Vanskeligheter med å oppdage fuktproblemer i kantbjelken blir påpekt av samtlige informanter og begrunnes med konstruksjonens utilgjengelighet. Parameterstudien bekrefter til en viss grad observasjonene, og indikerer muggvekstrisiko i de fleste beregningstilfellene. Muggvekstrisikoen påvirkes i størst grad av parameterkombinasjoner som bidrar til perioder med temperaturer høyere 5 C og relativ luftfuktighet høyere enn 95 prosent. I en etasjeskiller er det viktig å redusere fukttransport ut mot kantbjelken, samtidig som konstruksjonen har uttørkingsmuligheter. Dette oppnås ved å bruke et dampåpent kantbjelkemateriale, eksempelvis en 18 mm OSB-plate, som trekkes inn 5 cm. Ved å bruke et vertikalt sperresjikt inntil kantisolasjonen i tillegg, vil risikoen for muggvekst trolig reduseres til et akseptabelt nivå. Det vertikale sperresjiktet kan både være en type kubbing eller en dampbrems