A survey of natural parasitism of mirid bugs by parasitoids on apples and pears in Norway

Mirid bugs are important pests in both integrated and organic fruit production. In a survey in 2006 the proportion of mirids parasitized by parasitoids was investigated in 18 Norwegian orchards. More than 50 beating samples were collected from apple and pear orchards under integrated and organic management in different areas of Norway. About 30% of nymphs of the most abundant mirid bug species, Lygocoris pabulinus, Ortholylus marginalis and Psallus ambiguus, were parasitized. Important factors for enhancing biological control in organic fruit production are discussed

Recreational fishing for Nephrops in Hordaland, Norway - catches and potential mercury intake

Few studies provide information about recreational fishing in Norway. As recreational fishing often occurs in areas close to high-density surroundings, possibly affected by environmental pollutants, it is important to ensure the food safety of recreationally captured species. Recreational fishing for Nephrops has increased in popularity in recent years. However, limited information is available on the fishery in Hordaland, Norway. Standing gears were mapped in several fjords in Hordaland, and 2-25 buoys where confirmed to be from recreational Nephrops fishing in each of the surveyed fjords, which confirmed that recreational fishing for Nephrops is popular and widespread. The recreational fishers reported an average catch of 2.5 Nephrops per pot and haul, and 15 fishers reported eating Nephrops twice a month or more. The respondents also reported frequent consumption of fish, where 25 of 33 recreational fishers ate fish 2-3 times a week or more. Mercury (Hg) concentrations were also analyzed in tail muscle samples of Nephrops (N=235) using DMA-80. None of the measured Nephrops exceeded the maximum legal limit for commercially sold seafood (0.5 mg/kg wet weight) at any location. Twenty-three of 235 Nephrops exceeded 0.2 mg/kg wet weight, which is above the limit set for pregnant and lactating women. The study revealed significantly higher Hg concentrations in female Nephrops than in male Nephrops at the same size, and a difference in Hg concentration between the locations. The lowest Hg concentrations for both sexes were measured in Radfjorden, and the highest in Fanafjorden (outer station). The results of the consumption data and the measured Hg concentrations indicate no need for dietary guidelines for the consumers of recreationally captured Nephrops. However, the risk assessment revealed that some consumers might exceed TWI for MeHg with their total intake of seafood. Moreover, the consumers of recreationally captured Nephrops should be aware of the difference in Hg concentration between the sexes. As a precautionary approach, pregnant and lactating women should not consume female Nephrops above 50 mm carapace length as they may exceed 0.2 mg/kg (ww).Få studier har fokusert på fritidsfiske i Norge. Ettersom fritidsfiske ofte foregår i områder påvirket av menneskelig aktivitet og dermed mulig forurensning, er det svært viktig å sørge for mattrygghet rundt populære fritidsfiskearter. Fritidsfiske på sjøkreps har økt i popularitet de siste årene, men lite informasjon er tilgjengelig om sjøkrepsfisket i Hordaland. Faststående redskap ble kartlagt i flere fjorder i Hordaland, og 2-25 blåser ble bekreftet å tilhøre fritidsfisket på sjøkreps i hver fjord, noe som bekreftet at fritidsfiske på sjøkreps er både populært og utbredt. Fritidsfiskerne på sjøkreps rapporterte gjennomsnittlig fangst på 2.5 sjøkreps per teine, og 15 fiskere rapporterte at de spiste sjøkreps to ganger i måneden eller oftere. Sjøkrepsfiskerne rapporterte også at de spiste fisk til middag ofte, der 25 av 33 rapporterte at de spiste fisk til middag 2-3 ganger i uken eller mer. Konsentrasjon av Kvikksølv (Hg) i prøver av halemuskel ble analysert ved hjelp av DMA-80 (N=235). Ingen av sjøkrepsene oversteg EUs grenseverdi for kvikksølv satt for kommersielt salg av sjømat (0.5 mg/kg våtvekt) uansett lokasjon. Tjuetre av 235 sjøkreps oversteg derimot grenseverdien satt for gravide og ammende (0.2 mg/kg våtvekt). Analysene avslørte signifikant høyere kvikksølvkonsentrasjon i hunnkreps enn hannkreps på samme størrelse, i tillegg til forskjeller mellom lokasjonene. De laveste kvikksølvkonsentrasjonene ble målt i kreps fra Radfjorden og de høyeste fra Fanafjorden (ytre stasjon). De målte kvikksølvkonsentrasjonene og de rapporterte spisevanene tilsier at ingen umiddelbar oppdatering av kostholdsrådene er nødvendig for å beskytte fritidsfiskerne på sjøkreps, men risikovurderingen avslørte at noen av fritidsfiskerne i studien kan overskride tolerabelt ukentlig inntak for metylkvikksølv (MeHg) på grunn av høyt totalinntak av sjømat. Alle som spiser sjøkreps bør være klar over forskjellen i kvikksølvkonsentrasjon mellom kjønnene, og for å være på den sikre siden bør ikke gravide og ammende spise hunnkreps over 50 mm ryggskjoldlengde, ettersom de kan overskride grensen satt for spesielle grupper.Masteroppgave i biologiMAMN-BIOBIO39

Epledyrking

Småskriftet gjer ei kort innføring i og ei oversikt over økologisk epleproduksjon. Innhaldet omfattar mellom anna planting og etablering, arbeid gjennom året, plantevern, hausting og lagring. Meir utførleg informasjon kan hentast frå andre kjelder. Det vil under dei ulike tema verte vist til bøker, rapportar, artiklar og nettstader der lesaren kan hente meir informasjon om temaet

Utgifter knyttet til politisk virksomhet i fylkeskommuner

Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse – Universitetet i Agder 2014Formålet med denne oppgaven har vært å trekke større linjer mellom legitimitetsproblemene til fylkeskommunen som folkevalgt forvaltningsnivå, og variasjoner i utgifter knyttet til politisk virksomhet som tilsynelatende ikke «betaler» seg i form av økt valgdeltakelse. Mer konkret var målet med denne oppgaven først å redegjøre for hvorvidt det finnes variasjoner i de fylkeskommunale utgiftene knyttet til politisk virksomhet. Deretter var målet å forklare disse variasjonene ved hjelp av ulike forklaringsvariabler, før fokuset avslutningsvis ble rettet mot hvorvidt en ser en sammenheng mellom utgifter knyttet til politisk virksomhet og valgdeltakelse. Oppgavens relevans tok utgangspunkt i fylkeskommunens legitimitetsproblemer og trussel om nedleggelse, blant annet beskrevet i flere stortingsmeldinger, i Kommuneproposisjonen for 2015 og i Høyre sitt stortingsvalgprogram for 2013-2017. Særlig Kommuneproposisjonen for 2015 er interessant denne i sammenheng ettersom den skisserer en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene og generelt store endringer i kommunestrukturen. De empiriske funnene viser at variasjonene i fylkeskommunenes utgifter knyttet til politisk virksomhet til dels er svært store. Eksempelvis har Finnmark og Sogn og Fjordane utgifter knyttet til politisk virksomhet per innbygger på over 200 kroner, mens Akershus og Hordaland har mindre enn 50 kroner i utgifter knyttet til politisk virksomhet per innbygger. Videre viser de empiriske funnene at faktorer som størrelse i form av innbyggertall og geografisk utstrekning samt politisk styringsmodell påvirker den variasjon vi ser i de fylkeskommunale utgifter knyttet til politisk virksomhet. I forhold til muligheter til å påvirke disse utgiftene, ser man at de delvis er preget av determinisme, ettersom de i stor grad er preget av dagens fylkeskommunale struktur. Videre er de også delvis preget av voluntarisme ettersom de tilsynelatende preges av de valg som blir tatt vedrørende fylkeskommunene på statlig nivå. Utgiftsnivået for de fylkeskommunene som representerer ytterpunkter enten i retning av høyest eller lavest, lar seg alle forklare ut i fra de empiriske funnene med unntak av Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane skulle ut i fra de empiriske funnene i denne oppgaven hatt et utgiftsnivå som var gjennomsnittlig, og ikke nest høyest av samtlige fylkeskommuner. Generelt vil det naturligvis være andre faktorer som også påvirker utgiftsnivået, men det er rimelig å anta at de forklaringsvariabler som er valgt, i sum kan forklare hovedvekten av den variasjon vi finner. Et av de mest interessante funnene i oppgaven er kanskje fraværet av betydningen av ideologiske skillelinjer for utgifter knyttet til politisk virksomhet. Ut i fra de empiriske funnene kan en verken si at politisk tyngdepunkt på venstresiden, i sentrum eller på høyresiden, har en reell påvirkning på utgifter knyttet til politisk virksomhet. Heller ikke brudd i politisk tyngdepunkt påvirker disse utgiftene. Ut i fra et demokratisk og legitimitetsmessig ståsted er dette på mange måter lite ønskelig ettersom den lave valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg blant annet skyldes fraværet av politiske skillelinjer og mangel på tydeliggjøring av politisk ansvar. Et annet interessant funn er at en innføring av parlamentarisme som politisk styringsmodell øker utgiftene knyttet til politisk virksomhet, samtidig som det ikke fører til økt valgdeltakelse. Erfaringer har vist at det er flere positive aspekter ved en innføring av parlamentarisme som politisk styringsmodell, men relatert til legitimitetsproblemene til fylkeskommunene som en følge av lav valgdeltakelse, er det tilsynelatende lite å hente. I forhold til valgdeltakelse ser en ingen sammenheng mellom den enkelte fylkeskommunes utgifter knyttet til politisk virksomhet og valgdeltakelsen i den enkelte fylkeskommune ved fylkestingsvalg. En ser hverken at valgdeltakelsen påvirkes dersom utgiftene er høye eller dersom de er lave. I den sammenheng er interessant å påpeke at det på mange måter er overraskende at en økning i fylkeskommunale utgifter som blant annet dekker «...partistøtte, utgifter til valgavvikling, ungdomsting, demokratiprosjekter, interreg.» (Kommunal-og moderniseringsdepartementet, 2013b), ikke betaler seg i form av det som kanskje betyr mest for fylkeskommunen som folkevalgt forvaltningsnivå; økt valgdeltakelse og dermed større legitimitet

"Polarfarerens ABC" :Suksessfaktorene for de geografiske oppdagelsene og det kartografiske arbeidet på den andre norske polarferden med Fram

Oppgaven omhandler forutsetningene for det geografiske arbeidet som ble gjort på den andre Fram - ferden gjennom tre hovedkapitler. Oppgaven er et studie av de detaljene som skulle til for å få en vellykket ekspedisjon. Den argumenterer for at vi må studere ekspedisjoner på detaljnivå for å virkelig forstå hva som skiller suksess fra nederlag. Introduksjonen setter oppgaven i kontekst og ser på polarhistorie og vitenskapshistorie, innenfor feltet geografi, slik det har blitt skrevet til nå. Kapittel to omhandler den geografiske instrumenteringen og bruken av denne på ekspedisjonen. Kapittelet omhandler feltarbeidet og den kartografiske metoden, samt utfordringer i det kartografiske arbeidet. Kapittel tre omhandler polar ferdsel som en forutsetning for ekspedisjonens suksess. Det ser på hvordan teknikk, kunnskap og utstyr utviklet seg og hvordan denne utviklingen bidro til de vitenskaplige resultatene som ekspedisjonen kunne vise til innen det geografiske felt. Kapittel fire omhandler polar overlevelse som er forutsetning for vitenskaplig arbeid på ekspedisjonen. Det ser også på utviklingen av teknikk, kunnskap og utstyr som har med overlevelse og virke i polare områder. Til slutt konkluderes oppgaven i generelle trekk med hva som har gjort ekspedisjonen til en suksess. Oppgaven viser at suksess er et sammensatt spørsmål som krever et sammensatt svar. Oppgaven argumenterer for at denne ekspedisjonen var en nøye planlagt og vel gjennomført vitenskaplig ekspedisjon der lite av suksessen skyldes flaks eller heroisk innsat

Targeted risk assessment of mercury exposure of recreational fishers: Are nephrops fishers in Norway at risk?

Recreational fishers often consume their catch, which may expose them to environmental contaminants. However, targeted risk assessment for exceeding the tolerable weekly intake (TWI) of a specific contaminant is often lacking, as specific data on the extent of fishing, consumption rates, and contamination of the caught seafood is needed. This study examined recreational fishing for nephrops (Nephrops norvegicus) at several different locations in Western Norway to identify important risk factors. The combination of a field survey to examine actual catches, interviews of recreational fishers about their seafood eating habits, and the analysis of total mercury (Hg, as a proxy for methylmercury (MeHg)) in recreationally captured nephrops allowed to conduct a targeted risk assessment. Recreational fishers consumed on average seven nephrops per meal, and 73% of the fishers ate nephrops once a month or more. The average Hg concentrations in nephrops were below the legal maximum level (100 ± 50 μg/kg wet weight (mean ± SD)). Hg concentrations in female nephrops were significantly higher than in males at the same size, and differed significantly between locations. The recreational fishers in this study were not at risk of exceeding the TWI for MeHg from consuming nephrops only; however, there is a general risk of exceeding TWI for MeHg as 70% of the fishers reported a frequent consumption of fish for dinner. Targeted risk assessments on recreational fishers may reveal particularly vulnerable populations where national dietary surveys may miss the highest seafood consumers.publishedVersio

IS900 Restriction Fragment Length Polymorphism (RFLP) Analysis of Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis Isolates from Goats and Cattle in Norway

In Norway, paratuberculosis has been frequently diagnosed in goats, while cattle have been almost free of the infection. This difference in prevalence between goats and cattle has led to speculations about the existence of a Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (M. a. paratuberculosis) isolate that is non-pathogenic for cattle. There is little information available on genotypic variation of M. a. paratuberculosis isolated from animals in Norway. In the present study, genotypic information on 51 isolates from goats and four isolates from cattle in Norway was obtained by use of IS900 restriction fragment length polymorphism (RFLP) analysis. All isolates from cattle and 84% of the isolates from goats had the same RFLP pattern (B-C1). Five RFLP patterns not previously detected were found. No genotypic variation that could explain a difference in host origin was found between the isolates from cattle and the majority of the Norwegian goat isolates. This lack of difference indicates that the most common M. a. paratuberculosis isolates in Norway may infect both cattle and goats

Characterization of some Brucella species from Zimbabwe by biochemical profiling and AMOS-PCR

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution Licens

Biofilm formation by Mycobacterium avium isolates originating from humans, swine and birds

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p><it>Mycobacterium avium </it>includes the subspecies <it>avium</it>, <it>silvaticum</it>, <it>paratuberculosis </it>and <it>hominissuis</it>, and <it>M. avium </it>subspecies has been isolated from various environments all over the world including from biofilms in water distribution systems. The aim of this study was to examine isolates of <it>M. avium </it>subsp. <it>avium </it>and <it>M. avium </it>subsp. <it>hominissuis </it>of different origin for biofilm formation and to look for correlations between biofilm formation and RFLP-types, and to standardise the method to test for biofilm formation. In order to determine the best screening method, a panel of 14 isolates of <it>M. avium </it>subsp. <it>avium </it>and <it>M. avium </it>subsp. <it>hominissuis</it>, were tested for their ability to form biofilm in microtiter plates under different conditions. Subsequently, 83 additional isolates from humans, swine and birds were tested for biofilm formation. The isolates were tested for the presence of selected genes involved in the synthesis of glycopeptidolipids (GPLs) in the cell wall of <it>M. avium</it>, which is believed to be important for biofilm formation. Colony morphology and <it>hsp65 </it>sequvar were also determined.</p> <p>Results</p> <p>Nine isolates from swine produced biofilm. There was a significant higher frequency of porcine isolates forming biofilm compared to human isolates. All isolates were previously characterised by IS<it>1311</it>- and IS<it>1245</it>-RFLP typing. The ability to form biofilm did not correlate with the RFLP-type, <it>hsp65 </it>sequevar, colony morphology or the presence of gene sequences related to GPL synthesis.</p> <p>Conclusion</p> <p>The observed differences in biofilm forming abilities between porcine and human isolates raises questions regarding the importance of biofilm formation for infectious potential. The optimised method worked well for screening of multiple isolates.</p

Description of the Infection Status in a Norwegian Cattle Herd Naturally Infected by Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis

The Norwegian surveillance and control programme for paratuberculosis revealed 8 seroreactors in a single dairy cattle herd that had no clinical signs of Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (M. a. paratuberculosis) infection. Paratuberculosis had been a clinical problem in goats several years previously in this herd. All 45 cattle were culled and a thorough investigation of the infection status was conducted by the use of interferon-γ (IFN-γ) immunoassay, measurement of antibodies, and pathological and bacteriological examination