Religion og profesjon: Mot en religionsvitenskapelig profesjons-tilnærming

Mange profesjonsutøvere forholder seg til religion, direkte eller indirekte, ofte eller sjelden. Mange profesjonsutøvere har selv en religiøs tilhørighet, en religiøs identitet, som utgjør en viktig del av deres liv. Mange har kolleger som tilkjennegir en religiøs identitet og mange profesjonsutøvere forholder seg til religion gjennom de menneskene som de yter tjenester for, pasienter, pårørende, klienter, brukere, elever, barnehagebarn eller allmenheten som sådan. Til tross for dette er det få profesjonsutøverne som har opparbeidet seg fagkompetanse om religion gjennom sine respektive utdanningsløp, og for de fleste profesjonsutøvere er det sjelden klare regler og retningslinjer å gå etter i befatning med religion, egen så vel som andres. I denne artikkelen utforsker vi religion og profesjonsutøvelse med utgangspunkt i to forhold. Det ene handler om at religionsvitenskapelig forskning i liten grad har utforsket de strukturelle og institusjonelle betingelsene for profesjonsutøvelse. Det andre handler om profesjonsutøveres kompetanse om religion. Artikkelen søker å være et bidrag til å løfte profesjonsutøvelse som et aktuelt og interessant religionsvitenskapelig studieobjekt, og å øke profesjoners kunnskaps- og kompetansegrunnlag om religion, da særlig knyttet til behov i møte med økende religiøst mangfold i befolkningen som samfunnets profesjoner betjener

The Norwegian Football Family and Strategic Crisis Communication

This commentary uses the Norwegian Football Association’s COVID-19 crisis communication strategy as an example of how federations can take an active role and use their influence to guide and be proactive in the opening of a society after a lockdown. By paying close attention to the public debate and by interviewing the federation’s communication director, the authors outlined the four phases of the strategic crisis communication—and the consequences of them in Norway. While the first consequence was the postponing of the Euro Qualifier against Serbia on March 26 for the European Championship this summer, the lockdown changed the focus quickly, and the strategy became about getting all players back on the football fields. The authors elaborated on how a major federation can (and maybe should) take a leading role by using its “voice” in the media and public and expertise to aid reopening a society after lockdown

Eventledelse

Denne boka gir et originalt bidrag til forskningen på eventer og eventledelse. Boka viser at utfordringene ved å levere et vellykket event blir stadig større og mer komplekse som følge av at et økende antall aktiviteter må synkroniseres og krav innfris. Eventer forstås i denne boka som en spesiell begivenhet eller hendelse. Et event bryter derfor med hverdagen, og for at det skal bli en suksess, kreves iherdig planlegging og refleksivitet i gjennomføringen. For å øke kunnskap om både små og store eventer belyser denne boka eventer fra mange forskjellige teoretiske perspektiver og empiriske kontekster. Boka bruker eksempler fra idrett, festivaler, politikk og marked og belyser særlig tre tema: (a) kompleksitet, prosjektledelse og interessenter, (b) kunnskap, læring og erfaring og (c) eventpolitikk, samskaping og opplevelser. Som fagområde er eventledelse (eller event management) i sterk utvikling, både teoretisk gjennom studietilbud og praktisk gjennom en økning i antall profesjonaliserte «event management»-selskaper. Noen sider av eventledelse er det forsket mye på, andre atskillig mindre. Eventledelse. En forskningsbasert antologi kan være lærerik for kommende organisasjonskomiteer og arrangører og gir samtidig et forskningsbasert bidrag som kan stimulere til diskusjon om og videre forskning på eventledelse

The Challenges of Implementing Temporal Shifts in Temporary Organizations: Implications of a Situated Temporal View

We apply a situated temporal view to reveal the acute challenge actors face in making changes when their project moves toward its final deadline. A situated temporal view takes account not just of the dwindling time left to change the future but also the lingering past, the combination of which poses particular challenges to organizers. We discuss aspects of temporary organizing that make such temporal shifts challenging: the complex interplay between temporal structures and practices, multiple temporal orientations, and deferred timing of temporal shifts. We suggest ideas for further research to apply a situated temporal view to temporary organizing