PENGARUH PERMAINAN TRADISIONAL TERHADAP PERILAKU APEKTIF SISWA PADA PEMBELAJARAN BOLA VOLI DI SMP NEGERI 15 BANDUNG

Penelitian ini dilakukan di SMP Negeri 15 Bandung. Dengan bertujuan untuk mengetahui peningkatan perilaku apektif siswa dengan menggunakan permainan tradisional dan permainan baru dalam pembelajaran bola voli. Metode penelitian yang digunakan adalah metode eksperimen dengan desain Pretest-Posttest Control Group Design. Populasi yang digunakan dalam penelitian ini adalah SMP Negeri 15 Bandung. Sampel diperoleh melalui teknik random sampling yang terbagi atas dua kelas. Dua kelas yang dipilih yaitu kelas VII A sebagai kelompok eksperimen dengan menggunakan permainan tadisional dengan jumlah siswa 40 dan kelas VII C sebagai kelompok kontrol menggunakan permainan modern dengan jumlah siswa 40. Teknik pengumpulan data yang digunakan dalam penelitian ini adalah berupa tes (pre-test dan post-test) dan observasi untuk mengamati kegiatan pembelajaran di lapangan, dan angket untuk pengumpulan data perilaku apektif siswa. Hasil penelitian ini menunjukkan bahwa permainan tradisional lebih tinggi dengan perolehan N-gain x ̅ 0,75 dibandingkan dengan permainan modern x ̅ 0,13 dalam pembelajaran bola voli. Hipotesis uji-t menunjukan bahwa permainan tradisional memperoleh thitung 18,727 (kelompok eksperimen) ≥ ttabel 1,991 maka signifikan. Kesimpulan permainan tradisional lebih berpengaruh nyata dibandingkan dengan kelompok kontrol dalam pembelajaran bola voli terhadap perilaku apektif siswa. ---------- This Research is to determine whether there is a different effect from the application of the tradisional game and modern game in SMPN 40 Bandung. Samples in this research using students in class VII-A SMPN 15 Bandung as many as 40 students. The method used in this research is the experimental method. Then for research design using pretest posttest group design. The instrument used in this study using a modified assessment questioner and observation. Implementation of the treatment carried out at the school. The results obtained from the application of the tradisional game and moder game is that there is a significant difference. According from the statistic data analysis that the authors do state that an average of application of the game of sections is N-gain x ̅ 0,75 between modern game x ̅ 0,13. In volleyball learning, tradisional game have a thitung 18,727 (eksperiment) ≥ ttabel 1,991. From the results of this research findings concluded, that the tradisional game better than modern game, can increase the affective behavior Students learn a volley ball learning in class VII A SMPN 15 Bandung

Vannvegetasjon i ferskvann. Bakgrunnsrapport

Prosjektleder: Marit MjeldeRapporten gir en lettfattelig oversikt over vannvegetasjonen i Norge og inngår som en av bakgrunnsrapportene for brukere av Natur i Norge (NiN). Den vil være nyttig både for forvaltningen og for de som skal kartlegge naturtyper. Rapporten inkluderer definisjon og inndeling av vannplanter, omtale av ulike vegetasjonstyper, oversikt over viktige gradienter for artsantall og utbredelse i innsjøer, samt forskjellig klassifisering av innsjøer basert på vannvegetasjonen. Den omfattende referanselista gir utfyllende kunnskap om vannvegetasjon.ArtsdatabankenpublishedVersio

Automated salamander recognition using deep neural networks and feature extraction

This paper presents a study conducted to recognize salamanders by using their unique body markings based on images. The detection and matching of unique patterns in a salamander’s body can be complex due variability in individual animals size, shape, orientation and also influence from the external enviornment. While traditional methods require time intensive manual image corrections of the salamanders to achieve accurate recognition, in this work we propose a fully automatic techinque for straigthening. We also propose a matching technique based on the corrected images. The convolutional neural network ResNet50 and dense scale-invariant feature transform (DSIFT) are used for belly pattern localization, and matching for salamander recognition

Vurdering av økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatnet

Prosjektleder Marit MjeldeHensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatn. Samlet økologisk tilstand var dårlig for Altervatn og moderat for Loddvatn. Det bør settes i gang tiltak for å redusere næringstilførsler fra jordbruksområdene langs bekken til Altervatn. Mulige tilførsler fra nærområdene til Loddvatn bør vurderes nærmere. Begge innsjøene er omkranset av kraftige helofyttbelter. Vannstandssenkning er hoved-årsaken til tilgroingen i Loddvatn. Tilgroingen i Altervatn er muligens naturlig. Tilgroingen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp eller går nå svært sakte i begge innsjøene. Mulige restaureringstiltak skal vurderes i en fase 2 av prosjektet, men i forkant av det anbefaler vi at det foretas en analyse av fugledata. Behovet for fiskeundersøkelser bør også vurderes.Statsforvalteren i NordlandpublishedVersio

Forvaltning av storsalamander i Norge. Evaluering av forvaltningstiltak i perioden 2007 til 2016

Dervo, B.K. 2018. Forvaltning av storsalamander i Norge - Evaluering av forvaltningstiltak i perioden 2007 til 2016. NINA Rapport 1473. Norsk institutt for naturforskning. Den første handlingsplanen for storsalamanderen ble operativ i 2008. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) fikk det koordinerende ansvaret for oppfølgingen. Direktoratet for naturforvaltning/Miljødirektoratet har siden 2007 bevilget penger til arbeidet med oppfølgingen av handlingsplanen. Hovedmålet til handlingsplanen for storsalamander har vært at "alle naturlige populasjoner av stor salamander skal opprettholdes eller styrkes i alle de områder der de finnes i dag". Tiltakene som ble foreslått gjennomført i handlingsplanen var 1) videre kartlegging, 2) overvåking og oppsyn, (3) sikring av viktige områder og lokaliteter, (4) gjennomføre biotopforbedrende tiltak og (5) informasjonstiltak. Kartlegging har vært en svært sentral oppgave i oppfølgingen av handlingsplanen. I overkant av 3 millioner av totalt omkring 10 millioner kroner, har blitt brukt på kartlegging av nye lokaliteter. Antallet kjente forekomster er fordoblet fra omkring 600 i 2007 til rundt 1 200 i 2017. I alle fylker har antall kjente lokaliteter økt. Spesielt stor har økningen i antall kjente lokaliteter vært i Buskerud, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I tillegg til kartleggingen ble det i regi av handlingsplanen igangsatt et overvåkingsprogram i 2013 som ble avsluttet i 2015. Totalt er det registrert 22 verneområder med til sammen 130 storsalamanderlokaliteter, hvor Geitaknottane og Yddal utgjør hele 100 av lokalitetene. Fire av områdene er opprettet etter at handlingsplanen for storsalamander trådde i kraft. Totalt ble det bevilget 7,0 millioner kroner til avbøtende tiltak i forbindelse med handlingsplanen for storsalamander. Det ble støttet i alt 144 prosjekt med et gjennomsnittlig tilskudd på 46 500 kr. Det var 16 skjøtselsplaner, 48 skjøtselstiltak i eksisterende yngledammer, fjerning av fisk i seks lokaliteter, fem tiltak for etablering av nye dammer og 10 tiltak i landhabitatet til storsalamanderen. Det er god overenstemmelse mellom tildeling av midler og forekomstene av storsalamander, med en viss forfordeling i områder med de største behovene for biotopforbedrende tiltak. Et anslag tyder på at det i løpet av en 10-års periode er gjennomført habitatforbedrende tiltak i hver fjerde kjente storsalamanderlokalitetene i kulturlandskapet i Sør-Norge. Det lykkes ikke å få etablert storsalamanderen som prioritert med egen forskrift som kunne gitt en bedre beskyttelse av dens funksjonsområde. Gjennom krav om etablering av erstatnings-dammer ved utbyggingssaker, er de direkte tapene av ynglelokaliteter pga. arealbruksendringer redusert. Selv om miljøforvaltningen ikke lykkes i å stanse tapet av storsalamanderlokaliteter helt, har handlingsplanarbeidet helt klart bremset og redusert den negative utviklingen. Trusselbildet for storsalamanderen er fortsatt omfattende. Det årlige tapet av ynglelokaliteter er fortsatt på rundt en prosent. Påvisningen av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i fem lokaliteter i Akershus i 2017, viser at stadig nye trusler dukker opp. Selv om man i en viss grad har greid å bevare mange ynglelokaliteter i bynære områder, fører nedbygging av vandringskorridorene til at stadig flere bestander av storsalamander blir genetisk isolert. På sikt er dette en stor trussel for bestandene av storsalamander. Endret rødlistestatus har reduserte mulighetene for penger til tiltak og kanskje for en periode, samfunnets vilje til å ta vare på denne arten. Med mye ny kunnskap og forvaltningserfaring, men også en situasjon der artens status i naturmangfoldforvaltninga endres, er det viktig at en ny plan drøfter en klarere prioritering av mål. Uten en økt eller mer målrettet forvaltningsinnsats, vil antall storsalamanderbestander fortsette å gå ned.Dervo, B.K. 2018. Forvaltning av storsalamander i Norge - Evaluering av forvaltningstiltak i perioden 2007 til 2016. NINA Reprt 1473. Norwegian Institute for Nature Research. The first plan of action for the great crested newt in Norway got started in 2008, where the county governor in Oslo and Akershus (FMOA) was given the coordinating responsibilities for the work in progress, and the Norwegian Environmental Agency has been funding the work since 2007. The main aim of the project has been that “all the natural populations of great crested newts should be preserved as of today’s status or better in all the areas the species are currently present”. In order to plan for and reach the set goal, several objectives were suggested;1) further recording of the existing populations, 2) surveillance and inspection, 3) secure important areas and localities, 4) implement bio improving services in the ponds and 5) information campaigns. A total of 10 million has been spent on the action plan from 2007- 2017. One of the central objectives in the project has been to map the species distribution of great crested newt. With a little over NOK 3 million spent on recording, the number of known habitats with great crested newts rose from about 600 in 2007 to about 1200 in 2017. The number of positive locations have risen in all counties, with a specifically large increase in registered locations in Buskerud, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. In addition to the mapping project, the action plan also initiated a Norwegian national survey program from 2013 to 2015. In total, the projects have registered great crested newts in 22 protected areas, where four of the areas got the status “protected” during the project time. There is a total of 130 great crested newt ponds in the protected areas, with a hundred of the ponds being situated in Geitaknottane. In total, around NOK 7 million was expended to improve the ecological facilities for great crested newts. In all, 144 projects were supported with an average cost of NOK 46.500. Of the 144 projects, 16 were for habitat improvements, 48 were for habitat efforts in existing spawning ponds, 6 projects were to remove fish from ponds, 5 were to establish new ponds and 10 projects were to improve the quality for the great crested newts on land. There is a good balance between the amount of money spent on habitat improvement and the distribution of great crested newt, with a certain bias toward areas with the largest needs of bio improving efforts. An overall estimate gives an indication of every fourth pond to be the subject of habitat improving efforts in the southern part of Norway. The great crested newt has not been prioritized with its own regulation directives that could have protected the species better in their natural habitat. Direct loss of spawning ponds has been minimized due to demands of establishing supplementary ponds at building sites. The downward trend of great crested newt populations has not turned, but the negative development has been slowed, due to the action plan that was initiated in 2008. The great crested newt is still threatened by multiple factors. And, the list of threats keen increasing, as in 2017, the pathogenic fungus Batrachochytrim dendrobatidis was discovered in five ponds in Akershus, a fungus that has been devastating for amphibians in other part of the world. Also, even if spawning ponds are preserved in urban areas, infrastructure such as roads and buildings lower the migrational potential for the populations, genetically isolating them in small areas. Genetic inbreeding is likely a future threat for many great crested newt populations in Norway. The changed status, from vulnerable (VU) to near threatened (NT), in the Norwegian red list has reduced the funding opportunities for restoration and mitigation measures, and possibly also the societies willingness to protect this species. It is important that management goals are clearly defined and prioritized in the future management of great crested newts. The number of populations of great crested newts will continue to decrease without increased or more tar-geted management effort in the future

Forekomst av salamander i Lier kommune. Lokaliteter i Gullaug - Lahellområdet

Denne rapporten beskriver arbeidet med å kartlegge og overvåke forekomsten av småsala-mander, Triturus vulgaris, og storsalamander, Triturus cristatus, i Lier kommune i Buskerud i regi av Norsk institutt for naturforskning. Alle kjente eksisterende ynglelokaliteter i Lier kommu-ne som har eller har hatt ynglende bestander av små- eller storsalamander er beskrevet i rap-porten. Videre gir rapporten en beskrivelse av metoder og innsamlingsinnsats. Det er siden begynnelsen av 1990-tallet registrert 54 ynglelokaliteter for små- og/eller storsa-lamander. Det er 24 lokaliteter med kun småsalamander og 30 med både små- og storsala-mander. Av de 30 kjente lokalitetene med storsalamander er det en lokalitet med usikker be-standsstatus pga. delvis igjenfylling med påfølgende gjengroing og en lokalitet hvor storsala-mander ikke lenger er registrert. I rapporten blir 7 lokaliteter beskrevet litt mer detaljert. Det er to lokaliteter som ikke har yng-lende bestand av små- og eller storsalamander, det er 4 med både små- og storsalamander og det er en lokalitet med tidligere forekomst av begge arter. Lahelldammen har den største sala-manderbestanden av lokalitetene som er nærmere beskrevet. Denne bestanden er trolig i stor grad isolert fra de andre pga. veger med stor trafikk. De tre andre lokaliteten har små til mid-dels store bestander av salamander.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Erfaringer med innføring av fluesone i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune

Dervo, B.K. 2014. Erfaringer med innføring av fluesone i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune – NINA Rapport 1037. 23 s Datainnsamlingen ble gjennomført som feltintervju i sone 5 i Gudbrandsdalslågen. Datainnsamlingen har også bestått av en sammenstilling av solgte fiskekort i sone 5 i Gudbrandsdalslågen og i Sel Fjellstyre. Formålet med undersøkelsen har vært todelt: 1) Gi en beskrivelse av fiskerne og deres ønsker i området hvor fluefiskesona ble etablert, 2) Oppsummere erfaringene med etablering av ei fluesone. Totalt ble 56 fiskere intervjuet. Dataene fra spørreundersøkelsen har, sammen med en fullstendig oversikt over kortsalget i de to fiskekortområdene i Sel, dannet grunnlaget for å beregne fiskeinnsats, omsetning av fiskekort og fiskernes totale kjøp av varer og tjenester under fiske i 2012 og 2013. Intervjuundersøkelsen hadde fokus på informantenes fiskevaner og hvilke tilretteleggingstiltak som er etterspurt Det ble i 2013 solgt fiskekort for 107 000 kr i sone 5 i Lågen (526 fiskekort) og 150 000 kr i Sel Fjellstyre (717 fiskekort). Dette tilsvarer en reduksjon på henholdsvis 21 prosent og 3 prosent fra 2012. En vanskelig vår- og forsommersituasjon med stor flom var trolig en viktig årsak til nedgangen i kortsalget i Gudbrandsdalslågen fra 2012 til 2013. Det var særlig blant lokale fiskere nedgangen var markert. Etablering av fluesona har motvirket en nedgang i fiskekortsalget til tilreisende fiskere. Samlet fiskeinnsats i Sone 5 i Lågen og Sel Fjellstyre ble beregnet til 5 300 døgn hvor tilreisende fiskeres andel av dette var 2 600 døgn (49 %). Fiskernes samlede kjøp av varer og tjenester på fisketuren ble beregnet til 3,04 millioner kroner i 2013 (både lokale og tilreisende fiskere i begge kortområdene). Salget av fiskekort utgjorde åtte prosent av det samlede forbruket til fiskerne. I sone 5 i Gudbrandsdalslågen fisket i snitt hver tilreisende fisker i 5 døgn. De tilreisende fiskerne sto for omkring 1 100 overnattinger i sone 5, fordelt på 28 prosent i egen eller lånt fritidsbolig, 13 prosent i leid hytte og 46 prosent på campingplass. Totalt var 720 av døgnene (65 %) betalte overnattinger. Salg av fiskekort og lokalt forbruk av varer og tjenester for tilreisende fiskere i Gudbrandsdalslågen sone 5 er beregnet til rundt 8 millioner kr som er 1/3 av sammenlignbare områder i Hedmark, hovedsakelig fordi antall tilreisende norske og utenlandske turister er mye lavere. En riktig satsning på fisketurisme i hele Gudbrandsdalslågen med tilgrensende statsallmenninger, har et omsetningspotensiale på mellom 75 og 125 millioner kr, mot dagens 20 til 25 millioner. For tilreisende fiskere var fluestang viktigste fiskeredskap, mens de lokale brukte mest lettspinnstang med sluk eller fluedupp. Totalt hadde fiskerne fisket i 122 timer og fått 67 fisk, et gjennom-snitt på 1,2 fisk per time. Hele tre av fire fiskere hadde ikke fått ørret eller harr over 30 cm. Tre av fiskerne sto for hele 40 prosent av fangsten av fisk over 30 cm. Sel kommune, Gudbrandsdalslågen, harrfiske, ørretfiske, fisketurisme, fluesone, næringsutviklingpublishedVersio