Ivaretagende omgivelser. Et oversett aspekt i ivaretagelsen av sosialarbeideren

Vi befinner oss i en moderne verden som er svært forskjellig fra de naturlige omgivelsene menneskeheten utviklet seg i. Dette er noe som ofte ikke tas i betraktning når sosialarbeidere vurderer sin evne til å håndtere arbeidsbelastningen. Selv om det finnes strategier for å ivareta seg selv, er ikke alltid rammene og betingelsene som sosialarbeidere arbeider under lagt til rette for dette. Til tross for selvivaretakelsesstrategier, har helse- og sosialtjenester fortsatt det høyeste sykefraværet sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det er mulig at vi har oversett et viktig aspekt som kan bidra til å gjøre en risikofaktor til en beskyttelsesfaktor. Ved å se på hva forskning sier om omgivelsenes påvirkning på oss, kan vi lære å etablere en forebyggende og restorativ praksis, inspirert av naturen. Ved å benytte denne kunnskapen kan det kanskje bli enklere å hjelpe andre, uten å ofre seg selv

Forestillinger om villhet og kontroll

This article explores shifts and tensions in experiences of nature in relation to folklore as a mediating technology that both reflects and affects experiences of nature in a range of ways. The historical material for this analysis is Peter Christen Asbjørnsen’s Norske Huldreeventyr og Folkesagn, first and second collection (1845, 1848), including both the legends themselves and their frame narratives (fictional contexts that Asbjørnsen wrote to frame the legends, and in which the legends were told by fictional characters). In the legends, the relationship between farming communities and surrounding nature is characterized by utility, as well as a tension between familiarity and distrust, whereas the frame narratives emphasize nature as aesthetic experience. Thus, two distinct perspectives coexist, and the legend collections can be interpreted as mediating two cultural contexts: first, as reflecting the concerns of rural agricultural communities, and second, mediating the imagination and perceptions of urban populations toward which Asbjørnsen’s publications were directed. They also contributed to the national Nor wegian identity building of the nineteenth century. The boundaries that were communicated and made alive by the folk legends, were blurred by the familiarizing function these legends came to play in the imagination of the trekker, adding to the aesthetic experience of places that they originally cautioned against. Analyzing this process through the analytical framework of «wilderness as playground», can illuminate how the combination control and «wildness», understood as lack of control, contributed to the development of Norwegian trekking culture, and associated idealizations of nature

Alkalisk brenselcellesystem drevet av hydrogen lagret i ammoniakk, for produksjon av elektrisk energi og varme under vinterhalvåret i Longyearbyen

As of today, electricity and district heating in Longyearbyen are exclusively based on fossil fuels. It serves as a paradox, that the Norwegian settlement experiencing the impact of climate change the most, has the largest carbon footprint per capita. The coal-fired power plant of Longyear Energiverk provides a large share of the energy produced for Longyearbyen, causing 65000 tonnes worth of CO2-emissions every year. A state analysis performed by OEC Consulting, concludes that the life span of the power plant extends to 2038. With the decommissioning of the power plant coming up, it calls for the opportunity of converting the energy supply with the largest carbon footprint in Norway to being based on renewable energy. This thesis came to be when I was put in contact with Advisor of Energy Conversion at Longyearbyen Community Council, Rasmus Bøckman, through co-supervisor Petter H. Heyerdahl. Bøckman filled me in with the problem in hand, presented a concept system based on renewables and proposed that I could look into how various technologies for electrolyzers and fuel cells would affect the system and its interaction with the district heating.Per dags dato er elektrisitet- og fjernvarmeproduksjon i Longyearbyen utelukkende driftet på fossile kilder. Det er et paradoks at den bosettingen i Norge som føler klimaendringene tettest på kroppen, har det største klimaavtrykket pr. Innbygger. Hovedvekten av energiproduksjon til Longyearbyen stammer fra kullkraftverket i Longyear Energiverk, som alene produserer 65000 tonn CO2 årlig. En tilstandsanalyse utført av OEC Consulting, konkluderer med at kullkraftverket har estimert levetid til 2038. Denne situasjonen gir muligheten for at den energiforsyningen som i dag har Norges største kilimaavtrykk, kan konverteres til å være basert på fornybar energi. Denne oppgaven ble til ved at jeg, gjennom bi-veileder Petter H. Heyerdahl, kom i kontakt med Rasmus Bøckman, som er rådgiver for energiomstilling ved Longyearbyen lokalstyre. Bøckmann forklarte problemstillingen, presenterte en konseptskisse for et fornybart energisystem, og ønsket at jeg skulle se nærmere på hvordan ulike elektrolysør- og brenselscelleteknologier vil påvirke systemet og samspillet med fjernvarmeanlegget.M-MP

Alkaline fuel cell system fed with hydrogen derived from ammonia, for electric power and heat generation during the winter season in Longyearbyen

As of today, electricity and district heating in Longyearbyen are exclusively based on fossil fuels. It serves as a paradox, that the Norwegian settlement experiencing the impact of climate change the most, has the largest carbon footprint per capita. The coal-fired power plant of Longyear Energiverk provides a large share of the energy produced for Longyearbyen, causing 65000 tonnes worth of CO2-emissions every year. A state analysis performed by OEC Consulting, concludes that the life span of the power plant extends to 2038. With the decommissioning of the power plant coming up, it calls for the opportunity of converting the energy supply with the largest carbon footprint in Norway to being based on renewable energy. This thesis came to be when I was put in contact with Advisor of Energy Conversion at Longyearbyen Community Council, Rasmus Bøckman, through co-supervisor Petter H. Heyerdahl. Bøckman filled me in with the problem in hand, presented a concept system based on renewables and proposed that I could look into how various technologies for electrolyzers and fuel cells would affect the system and its interaction with the district heating

En av barna. Generalisering av felleskjønnsdeterminativ

Denne oppgaven tar for seg utbredelsen av en av i kombinasjon med nøytrumssubstantiver i norsk. Jeg både beskriver og forsøker å forklare dette fenomenet. Undersøkelsen tar primært utgangspunkt i de 20 nøytrumssubstantivene som mest frekvent forekommer sammen med en av i HaBiT-korpuset sin bokmålsdel, men også andre data hentes inn. Med utgangspunkt i disse substantivene undersøker jeg hvilke faktorer som spiller inn på utbredelsen av en av + nøytrumssubstantiv. Det teoretisk utgangspunktet er primært kognitiv, bruksbasert lingvistikk. Her er sentrale antagelser at språket formes av bruk, og at det ikke er noe klart skille mellom bruk og grammatikk. Oppgaven er primært empirisk snarere enn teoretisk, og analysen er i stor grad basert på datamaterialet hentet fra HaBiT og Leksikografisk bokmålskorpus. Jeg finner i oppgaven at det er sammensatte årsaker som forklarer utbredelsen til en av + nøytrumssubstantiv. Hvorvidt nøytrumssubstantivenet er animat eller inanimat spiller en rolle. Det er mer utbredt med en av + animat nøytrumssubstantiv enn en av + inanimat nøytrumssubstantiv, selv om dette skillet ikke er helt klart, særlig i bokmål. Jeg finner også flere indikasjoner på at en av har blitt blokket. Også en av i seg selv, og særtrekk ved den konstruksjonen er relevant for utbredelsen. I tillegg ser det også ut til at når den topologisk distansen mellom en av og nøytrumssubstantivet øker, øker også forekomsten av en av. Det er ikke tegn til at en av + nøytrumssubstantiv er blitt grammatikalisert hittil. Foreløpig argumenterer jeg for at det er mer presist å kalle det for en resemantiseringsprosess. Det er også naturlig å anta at en mer innovativ språkform har høyere forekomst av en av + nøytrumssubstantiv, og analysen ser også ut til å bekrefte dette. Ved å sammenligne data fra HaBiTs nynorsk- og bokmåldel finner jeg høyere forekomst av en av + nøytrumssubstantiv i bokmål enn i nynorsk. Det er også høyere forekomst i mer spontant, ikke korrekturlest skriftspråk (type B), enn i omhyggelig korrekturlest skriftspråk (type A), funnet ved å sammenligne data fra HaBiT bokmål og Leksikografisk bokmålskorpus. Dette er dermed også faktorer som spiller en relevant rolle for utbredelsen av en av + nøytrumssubstantiv. Jeg argumenterer avslutningsvis, på bakgrunn av funnene i oppgaven, for at spredningen av en av + nøytrumssubstantiv er en del av en endringsprosess, og ikke kun variasjon hos språkbrukerne. Utstrekningen av bruk av en av + nøytrumssubstantiv dokumentert i denne oppgaven indikerer også at dette ikke nødvendigvis er inkongruens, men heller slik kongruensen har blitt, i hvert fall for en del språkbrukere

Zukunftsszenarien zur Bahnsicherungstechnik: Fallbeispiel dynamisches Abkuppeln im Vereinatunnel

Die Bahnsicherungstechnik steht in den nächsten Jahren vor einem Technologiewandel, dies dank Einführung von Zugsicherungssystemen vom Typ ETCS 3 oder höher, Automation und Kommunikation zwischen Fahrzeugen und fahrzeugseitige Sicherungselemente. Solche Systeme eröffnen den Betreibern zusätzliche betriebliche Möglichkeiten, unter anderem im Bereich kuppeln bei Fahrt (virtuell oder mechanisch). Mit Hilfe einer Simulation wurde dazu im Bereich Vereinatunnel, auf dem Schmalspurnetz der Rhätischen Bahn, eine Fallstudie ausgeführt, um den Einfluss von solchen Systemen auf den Betrieb zu untersuchen anhand von dynamischem Abkuppeln von Fahrzeugen während der Fahrt

Vurdering av nordiske institusjoner og samarbeidsorganer på det sosial- og helsepolitiske området

Det nordiske samarbeidet innenfor sosial- og helseområdet er basert på de felles verdiene som utgjør fundamentet i den nordiske velferdsmodellen. Det handler om at alle nordboere skal få samme muligheter, til sosial solidaritet, tilgjengelighet og trygghet for alle. For å oppfylle dette målet finnes det seks nordiske institusjoner og to samarbeidsorganer.Som et ledd i moderniseringen av strukturen i Nordisk Ministerråd besluttet Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) på ministermøtet den 11.-12. juni 2006 å anmode den Nordiske embedsmannskomitéen for sosial- og helsepolitikk (EK-S) om å sette i gang en gjennomgang og vurdering av disse institusjonene og samarbeidsorganene.Grunntanken med gjennomgang av institusjonene og samarbeidsorganene var å sikre en fortsatt effektivisering på området og en målrettet innsats på de prioriteringsområdene som finnes innen samarbeidet på det sosial- og helsepolitiske området. En ytterligere målsetting var å forbedre institusjonenes rolle til å fungere som redskap for MR-S for å oppnå politisk fastsatte mål innen rammen for nordisk nytte.For å gjennomføre utredningen ble det ansatt en ekstern ekspert, Brit Denstad, som har forfattet denne rapporten. De konkrete anbefalingene i denne rapporten er kun basert på Denstads konklusjoner og avspeiler ikke nødvendigvis de nordiske regjeringenes synspunkter. Nordisk Ministerråds sekretariat er ansvarlig for utformingen av avsnitt 1 og 3