Gyrodactylus triglopsi n. sp. (Monogenea: Gyrodactylidae) from the Gills of Triglops nybelini Jensen, 1944 (Teleostei: Cottidae) in the Barents Sea

Introduction Monogeneans of the genus Gyrodactylus were found on the gills of specimens of the bigeye sculpin Triglops nybelini Jensen, 1944 caught by trawl in the Barents Sea in January–February 2016. Methods Morphological preparations of the parasites were examined and photographed under a microscope at magnifications of × 100–1000 and morphometric analyses were carried out on 22 specimens using ImageJ2 software. Eight of the specimens used for the morphological comparisons were also subjected to molecular analyses by sequencing a region of the ribosomal DNA spanning partial 18S, the internal transcribed spacers 1 and 2 (ITS1 and 2), 5.8S and partial 28S and comparing this with other species through a BlastN-search in GenBank and through phylogenetic analyses. Results The morphology of the species from T. nybelini was markedly different to that of any of other species of Gyrodactylus. It is characterized by having relatively long hamulus roots, a character that it shares with two other species described from marine sculpins (Cottidae); G. armatus and G. maculosi. It also has a narrow rectangular ventral bar membrane with a posterior notch which it shares with G. maculosi only. Compared with all the seven species from marine Cottidae described so far, it has the smallest opisthaptoral hard parts. A comparison of the internal transcribed spacer (ITS) rDNA sequence with available sequences in GenBank and a phylogenetic analyses also showed it to be highly divergent from other sequences. Therefore, a new species is proposed, Gyrodactylus triglopsi n. sp. Conclusion Both the morphological and molecular analyses support the status of G. triglopsi as a new species. This is to our knowledge the first species of Gyrodactylus described from Triglops nybelini and the description extends the list of Gyrodactylus species found on fish in the Barents Sea to 17.publishedVersio

Utvikling av klormetoden mot Gyrodactylus salaris. Feltforsøk i Batnfjordelva

Prosjektleder Anders Gjørvad HagenDet er kjent at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få bedre kjennskap til dosering av kloramin i stor skala, og særlig få erfaring med den vannkjemiske dynamikken ved tilsetning av kloramin fra flere doseringsstasjoner i et vassdrag. Forsøket ble gjennomført i øverste del av Batnfjordelva i Møre og Romsdal høsten 2018. Erfaringene fra forsøket har bidratt til å øke kunnskapen om vannkjemiens betydning for nedbryting av tilsatt kloramin i naturlige vassdrag. Hydrologiske og vannkjemiske forhold i Batnfjordelva under forsøksperioden gjorde det imidlertid vanskelig å studere den vannkjemiske dynamikken i henhold til intensjonen. I løpet av forsøket ble det påvist naturlige vannkjemiske forhold som hadde reduserende effekt på G. salaris. Episoder med lav pH og forhøyet aluminiumskonsentrasjon i elva i forsøksperioden er trolig forklaringen. Dette gjorde det vanskelig å tolke effekten av klor på infeksjonsutviklingen til G. salaris i forsøket. Resultatene understreker viktigheten av grundig kartlegging av de fysiske og kjemiske forholdene i vassdrag før et eventuelt behandlingstiltak med kloramin som kjemikalium. Videre bør det brukes ressurser til å videreutvikle klormetoden under stabile og forutsigbare vannføringsforhold.MiljødirektoratetpublishedVersio

Forsøksbehandling med monokloramin mot Gyrodactylus salaris i elva Glitra

Prosjektleder Anders Gjørwad HagenLaboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet har vist at hypokloritt tilsatt i svært lave konsentrasjoner (18-50 μg/l) til vannet kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager uten å ha vesentlige negative effekter på fisken. Senere forsøk har i tillegg vist at tilsetting av 30-50 μg monokloramin/l også fjernet G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager i vann fra Drammenselva. Resultatene fra disse forsøkene legger grunnlag for å utrede monokloramin som et potensielt kjemikalium til bekjempelse av G. salaris i norske laksevassdrag. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å utrede om monokloramin kan brukes i fullskala behandling mot G. salaris. Tilnærmingen er basert på forskningsbehov som har fremkommet etter laboratorieforsøkene nevnt over og i et fagseminar arrangert i mars 2016 der aktuelle problemstillinger ble diskutert. Problemstillingene omfatter doseringsteknologi, eventuelle akutte effekter på biota og det avgjørende spørsmålet om hvorvidt effekten av klor mot parasitten reduseres når kjemikaliet tilsettes til en elv og transporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag. Spørsmålene er besvart gjennom et klordoseringsforsøk i elva Glitra, øverst i Lierelva i Buskerud. Forsøkslokaliteten ble benyttet til å gjennomføre flere undersøkelser for å belyse de aktuelle problemstillingene. Forsøkene viste at monokloramin har god behandlende effekt mot G. salaris når kjemikaliet tilsettes og ransporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag, og at effekten fra ett doseringspunkt vedvarte i minimum 80 minutter. I tillegg ble det ikke observert vesentlige negative effekter på laks og bunndyrsamfunnet i vassdraget under kloraminbehandlingen. Doseringsteknologien og metodikken for produksjon av monokloramin i felt fungerte tilfredsstillende og sikret en stabil konsentrasjon av kjemikaliet i elvevannet gjennom forsøket. Det kreves svært lave konsentrasjoner av klor for å fjerne G. salaris, noe som gjør klor godt egnet til behandling i vassdrag med høy vannføring. Monokloramin fremstår således som en god kandidat for videre utvikling av en behandlingsmetode mot G. salaris.MiljødirektoratetpublishedVersio

Gyrodactylus triglopsi n. sp. (Monogenea: Gyrodactylidae) from the Gills of Triglops nybelini Jensen, 1944 (Teleostei: Cottidae) in the Barents Sea

Introduction Monogeneans of the genus Gyrodactylus were found on the gills of specimens of the bigeye sculpin Triglops nybelini Jensen, 1944 caught by trawl in the Barents Sea in January–February 2016. Methods Morphological preparations of the parasites were examined and photographed under a microscope at magnifications of × 100–1000 and morphometric analyses were carried out on 22 specimens using ImageJ2 software. Eight of the specimens used for the morphological comparisons were also subjected to molecular analyses by sequencing a region of the ribosomal DNA spanning partial 18S, the internal transcribed spacers 1 and 2 (ITS1 and 2), 5.8S and partial 28S and comparing this with other species through a BlastN-search in GenBank and through phylogenetic analyses. Results The morphology of the species from T. nybelini was markedly different to that of any of other species of Gyrodactylus. It is characterized by having relatively long hamulus roots, a character that it shares with two other species described from marine sculpins (Cottidae); G. armatus and G. maculosi. It also has a narrow rectangular ventral bar membrane with a posterior notch which it shares with G. maculosi only. Compared with all the seven species from marine Cottidae described so far, it has the smallest opisthaptoral hard parts. A comparison of the internal transcribed spacer (ITS) rDNA sequence with available sequences in GenBank and a phylogenetic analyses also showed it to be highly divergent from other sequences. Therefore, a new species is proposed, Gyrodactylus triglopsi n. sp. Conclusion Both the morphological and molecular analyses support the status of G. triglopsi as a new species. This is to our knowledge the first species of Gyrodactylus described from Triglops nybelini and the description extends the list of Gyrodactylus species found on fish in the Barents Sea to 17

Gyrodactylus triglopsi n. sp. (Monogenea: Gyrodactylidae) from the Gills of Triglops nybelini Jensen, 1944 (Teleostei: Cottidae) in the Barents Sea

Introduction Monogeneans of the genus Gyrodactylus were found on the gills of specimens of the bigeye sculpin Triglops nybelini Jensen, 1944 caught by trawl in the Barents Sea in January–February 2016. Methods Morphological preparations of the parasites were examined and photographed under a microscope at magnifications of × 100–1000 and morphometric analyses were carried out on 22 specimens using ImageJ2 software. Eight of the specimens used for the morphological comparisons were also subjected to molecular analyses by sequencing a region of the ribosomal DNA spanning partial 18S, the internal transcribed spacers 1 and 2 (ITS1 and 2), 5.8S and partial 28S and comparing this with other species through a BlastN-search in GenBank and through phylogenetic analyses. Results The morphology of the species from T. nybelini was markedly different to that of any of other species of Gyrodactylus. It is characterized by having relatively long hamulus roots, a character that it shares with two other species described from marine sculpins (Cottidae); G. armatus and G. maculosi. It also has a narrow rectangular ventral bar membrane with a posterior notch which it shares with G. maculosi only. Compared with all the seven species from marine Cottidae described so far, it has the smallest opisthaptoral hard parts. A comparison of the internal transcribed spacer (ITS) rDNA sequence with available sequences in GenBank and a phylogenetic analyses also showed it to be highly divergent from other sequences. Therefore, a new species is proposed, Gyrodactylus triglopsi n. sp. Conclusion Both the morphological and molecular analyses support the status of G. triglopsi as a new species. This is to our knowledge the first species of Gyrodactylus described from Triglops nybelini and the description extends the list of Gyrodactylus species found on fish in the Barents Sea to 17

Gyrodactylus triglopsi n. sp. (Monogenea: Gyrodactylidae) from the Gills of Triglops nybelini Jensen, 1944 (Teleostei: Cottidae) in the Barents Sea

Monogeneans of the genus Gyrodactylus were found on the gills of specimens of the bigeye sculpin Triglops nybelini Jensen, 1944 caught by trawl in the Barents Sea in January–February 2016

Utvikling av klormetoden mot Gyrodactylus salaris. Feltforsøk i Batnfjordelva

Prosjektleder Anders Gjørvad HagenDet er kjent at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få bedre kjennskap til dosering av kloramin i stor skala, og særlig få erfaring med den vannkjemiske dynamikken ved tilsetning av kloramin fra flere doseringsstasjoner i et vassdrag. Forsøket ble gjennomført i øverste del av Batnfjordelva i Møre og Romsdal høsten 2018. Erfaringene fra forsøket har bidratt til å øke kunnskapen om vannkjemiens betydning for nedbryting av tilsatt kloramin i naturlige vassdrag. Hydrologiske og vannkjemiske forhold i Batnfjordelva under forsøksperioden gjorde det imidlertid vanskelig å studere den vannkjemiske dynamikken i henhold til intensjonen. I løpet av forsøket ble det påvist naturlige vannkjemiske forhold som hadde reduserende effekt på G. salaris. Episoder med lav pH og forhøyet aluminiumskonsentrasjon i elva i forsøksperioden er trolig forklaringen. Dette gjorde det vanskelig å tolke effekten av klor på infeksjonsutviklingen til G. salaris i forsøket. Resultatene understreker viktigheten av grundig kartlegging av de fysiske og kjemiske forholdene i vassdrag før et eventuelt behandlingstiltak med kloramin som kjemikalium. Videre bør det brukes ressurser til å videreutvikle klormetoden under stabile og forutsigbare vannføringsforhold.MiljødirektoratetpublishedVersio

Effekter på laks (Salmo salar) ved eksponering for monokloramin

Prosjektleder Anders Gjørvad HagenDet er gjort flere eksperimentelle forsøk med formål å utvikle klor som behandling mot Gyrodactylus salaris i elver. Gjennom disse forsøkene er det funnet at svært lave konsentrasjoner av klor tilsatt som monokloramin, kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på laksen. Klor kan være giftig for fisk, og flere arter innenfor laksefamilien (Salmonidae) er beskrevet som svært følsomme for klor. Det er imidlertid stor variasjon i oppgitte konsentrasjoner for akutt giftighet. Kronisk giftighet for klor er observert etter eksponering for residualt klor helt ned i 3 μg/l, men da over en eksponeringsperiode på 12 uker. Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om, og eventuelt hvordan, ettårige og toårige laksunger påvirkes av eksponering for klorkonsentrasjoner som er relevant for behandling mot parasitten. Det ble også undersøkt om fisken evner å restituere eventuelle subletale effekter fra kloreksponeringen. Eksponering for vann tilsatt 30 og 60 μg klor/l ga kun små blodfysiologiske forandringer hos fisken. Alle fysiologiske forandringene, med unntak av reduserte hematokritverdier hos gruppen med ettåringer, restituerte også raskt etter endt kloreksponering. Kloreksponeringen ga ingen patologiske forandringer i gjellene, og det ble ikke registrert vesentlige forskjeller i protein- og metabolittsammensetningen i slimlaget til kloreksponert fisk sammenlignet med kontrollfisk. Det var liten forskjell i fysiologisk effekt på laksungene som ble eksponert for de to klordosene. Dette gir en viss grad av fleksibilitet ved dosering av kloramin til et vassdrag, og lokale variasjoner i klorkonsentrasjon kan tolereres av fisken. Forsøket indikerer at laksunger kan eksponeres i inntil 17 dager for dobbelt så høy klordose som tidligere har vist seg å fjerne parasitten fra laks i løpet av 2-4 dager. En slik fleksibilitet representerer en robusthet for eventuell bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris.MiljødirektoratetpublishedVersio

Effekter på laks (Salmo salar) ved eksponering for monokloramin

Det er gjort flere eksperimentelle forsøk med formål å utvikle klor som behandling mot Gyrodactylus salaris i elver. Gjennom disse forsøkene er det funnet at svært lave konsentrasjoner av klor tilsatt som monokloramin, kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på laksen. Klor kan være giftig for fisk, og flere arter innenfor laksefamilien (Salmonidae) er beskrevet som svært følsomme for klor. Det er imidlertid stor variasjon i oppgitte konsentrasjoner for akutt giftighet. Kronisk giftighet for klor er observert etter eksponering for residualt klor helt ned i 3 μg/l, men da over en eksponeringsperiode på 12 uker. Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om, og eventuelt hvordan, ettårige og toårige laksunger påvirkes av eksponering for klorkonsentrasjoner som er relevant for behandling mot parasitten. Det ble også undersøkt om fisken evner å restituere eventuelle subletale effekter fra kloreksponeringen. Eksponering for vann tilsatt 30 og 60 μg klor/l ga kun små blodfysiologiske forandringer hos fisken. Alle fysiologiske forandringene, med unntak av reduserte hematokritverdier hos gruppen med ettåringer, restituerte også raskt etter endt kloreksponering. Kloreksponeringen ga ingen patologiske forandringer i gjellene, og det ble ikke registrert vesentlige forskjeller i protein- og metabolittsammensetningen i slimlaget til kloreksponert fisk sammenlignet med kontrollfisk. Det var liten forskjell i fysiologisk effekt på laksungene som ble eksponert for de to klordosene. Dette gir en viss grad av fleksibilitet ved dosering av kloramin til et vassdrag, og lokale variasjoner i klorkonsentrasjon kan tolereres av fisken. Forsøket indikerer at laksunger kan eksponeres i inntil 17 dager for dobbelt så høy klordose som tidligere har vist seg å fjerne parasitten fra laks i løpet av 2-4 dager. En slik fleksibilitet representerer en robusthet for eventuell bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris