Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) in the stomach contents of lumpfish (Cyclopterus lumpus) sampled from Norwegian fish farms: Relationship between lice grazing and operational conditions

publishedVersio

Deep learning for prediction of colorectal cancer outcome: a discovery and validation study

Background Improved markers of prognosis are needed to stratify patients with early-stage colorectal cancer to refine selection of adjuvant therapy. The aim of the present study was to develop a biomarker of patient outcome after primary colorectal cancer resection by directly analysing scanned conventional haematoxylin and eosin stained sections using deep learning. Methods More than 12 000 000 image tiles from patients with a distinctly good or poor disease outcome from four cohorts were used to train a total of ten convolutional neural networks, purpose-built for classifying supersized heterogeneous images. A prognostic biomarker integrating the ten networks was determined using patients with a non-distinct outcome. The marker was tested on 920 patients with slides prepared in the UK, and then independently validated according to a predefined protocol in 1122 patients treated with single-agent capecitabine using slides prepared in Norway. All cohorts included only patients with resectable tumours, and a formalin-fixed, paraffin-embedded tumour tissue block available for analysis. The primary outcome was cancer-specific survival. Findings 828 patients from four cohorts had a distinct outcome and were used as a training cohort to obtain clear ground truth. 1645 patients had a non-distinct outcome and were used for tuning. The biomarker provided a hazard ratio for poor versus good prognosis of 3·84 (95% CI 2·72–5·43; p<0·0001) in the primary analysis of the validation cohort, and 3·04 (2·07–4·47; p<0·0001) after adjusting for established prognostic markers significant in univariable analyses of the same cohort, which were pN stage, pT stage, lymphatic invasion, and venous vascular invasion. Interpretation A clinically useful prognostic marker was developed using deep learning allied to digital scanning of conventional haematoxylin and eosin stained tumour tissue sections. The assay has been extensively evaluated in large, independent patient populations, correlates with and outperforms established molecular and morphological prognostic markers, and gives consistent results across tumour and nodal stage. The biomarker stratified stage II and III patients into sufficiently distinct prognostic groups that potentially could be used to guide selection of adjuvant treatment by avoiding therapy in very low risk groups and identifying patients who would benefit from more intensive treatment regimes

From food to pest: Conversion factors determine switches between ecosystem services and disservices

Ecosystem research focuses on goods and services, thereby ascribing beneficial values to the ecosystems. Depending on the context, however, outputs from ecosystems can be both positive and negative. We examined how provisioning services of wild animals and plants can switch between being services and disservices. We studied agricultural communities in Laos to illustrate when and why these switches take place. Government restrictions on land use combined with economic and cultural changes have created perceptions of rodents and plants as problem species in some communities. In other communities that are maintaining shifting cultivation practices, the very same taxa were perceived as beneficial. We propose conversion factors that in a given context can determine where an individual taxon is located along a spectrum from ecosystem service to disservice, when, and for whom. We argue that the omission of disservices in ecosystem service accounts may lead governments to direct investments at inappropriate targets

Norsk sentralforvaltning under EØS-avtalen - politisk detraksjon og transnasjonale styringsutfordringer

This paper addresses the relationship between European integration and national administrative adaptation in an EEA affiliated country, Norway. It focuses on the following dimensions: (1) to what degree Norwegian ministries and agencies are becoming embedded in European governance structures, and (2) how this embeddedness affects the administration’s functioning in the domestic political–administrative context. By conferring a survey-material from 2003, the paper illustrates how the Norwegian central government is becoming increasingly transnational, where particular segments within the administration devote significant institutional capacities towards handling the European portfolio and participate in European bodies on a regular basis. It is argued that the particularity of Norway’s EEA-affiliation represents a fragmenting force within the Norwegian central government. By studying how national administrative units evaluate different considerations in the EU-related work, the paper argues that the fragmentation stimulates a professionalization process where the administration becomes increasingly autonomous vis-à-vis other domestic actors. This feature stems not only from the one-dimensional sector-affiliation towards the European Union but it is also a plausible consequence of strategic considerations being made by Norwegian political leaders. Theoretically, the paper argues that the Europeanization of Norwegian central government can be seen as a combination of transnationalisation, path-dependency and national strategies, implying that the administration becomes involved in transnational networks that may complicate its relationship towards other domestic actors. The administration is capable of balancing both European and national expectations regarding appropriate administrative behaviour, but an observed lack of political steering may complicate this picture in the long run.Dette notatet retter oppmerksomheten mot forholdet mellom europeisk integrasjon og nasjonal administrativ tilpasning i et EØS-tilknyttet land, Norge. Det fokuserer på følgende dimensjoner: (1) i hvilken grad norske departementer og direktorater veves inn i europeiske styringsstrukturer og (2) hvordan denne innvevdheten påvirker administrasjonens funksjon i den hjemlige politisk–administrative konteksten. Med utgangspunkt i et survey-materiale fra 2003 illustreres det hvordan den norske sentralforvaltningen dirigerer større institusjonelle kapasiteter i retning av det europeiske styringsnivået og deltar jevnlig i europeiske beslutningsorganer. Det argumenteres for at EØS-tilknytningen har fragmenterende egenskaper overfor det norske sentraladministrative styringsverket. Ved å studere hvordan sentralforvaltningen vektlegger ulike hensyn i det daglige EU-arbeidet, argumenteres det for at fragmenteringen stimulerer til en profesjonaliseringsprosess hvor administrasjonen blir mer autonom vis a vis andre innenrikspolitiske aktører innenfor rammene av EUarbeidet. Disse prosessene er ikke utelukkende resultatet av en ensidig sektoriell kopling til beslutningsprosessene i Den europeiske union, men de er også plausible konsekvenser av strategiske vurderinger foretatt av det politiske lederskapet. I notatet legges det til grunn en teoretisk forklaringsramme som ser europeiseringen av den norske sentralforvaltningen som et resultat av transnasjonalisering, sti-avhengighet og nasjonale strategivalg, hvor administrasjonen veves inn i transnasjonale nettverk som kan komplisere dens relasjon til andre hjemlige aktører. Det vises til at administrasjonen er i stand til å balansere både transnasjonale og nasjonale forventninger og stimuli i sitt daglige arbeid, men en observert mangel på politisk styring kan over tid komplisere dette mønsteret.publishedVersio

Transnasjonalisering og translasjon - en studie av nordiske sentralforvaltningers europeisering og dens effekter på administrative styringsnormer

Denne studien undersøker hvordan forholdet mellom politiske og fagprofesjonelle styringsnormer fortoner seg i arbeidet med det europeiske saksfeltet i de nordiske sentralforvaltningene. Med utgangspunkt i et større survey-materiale fra 1998 og 2003, undersøker studien hvorvidt økt innvevdhet i EU kan medføre et press på en latent spenning mellom politikk og administrasjon, da de nordiske forvaltningenes EU-relaterte arbeid i økende grad innebærer at nasjonale forvaltninger innlemmes i transnasjonale beslutningsnettverk, hvor politisk lederskap i mindre grad er tilstedeværende. Studien stiller spørsmålet om hvorvidt variasjoner i administrativ hensynstakning først og fremst reflekterer de nordiske forvaltningenes oppkopling til europeiske styringsomgivelsene, nasjonale tilpasningsstrategier eller historiske og kontekstuelle føringer i de nordiske sentralforvaltningene. Studiens empiriske analyser viser at fagprofesjonalitet tilsynelatende er viktigere enn hensynet til politiske vurderinger i arbeidet med det europeiske saksfeltet, men dette lar seg ikke entydig tilskrive transnasjonalisering. Studien viser at det må en sammensatt forklaringsmodell til for å belyse hvordan sentralforvaltningene sorterer mellom politiske og fagprofesjonelle styringsnormer. Administrasjonene eksponeres simultant for ulike institusjonelle ordener, som kan sees som å stille ulike forventninger til deres beslutnignsatferd. Trekk ved alle de tre teoretiske tilnærmingene har effekt, hvilket således tas til inntekt for en translasjonsmodell, hvor ulike føringer gjøres kompatible og gir retning for embetsverkets daglige EU-arbeid. Studien viser derfor at ulike institusjonelle ordener sameksisterer innenfor rammene av de europeiserte nordiske sentralforvaltnignene. Analysene viser samtidig at politiske styringstiltak har effekt på adminsitrasjonenes vektlegging av ulike styringshensyn, men at dette i begrenset grad iverksettes. Studien peker på at dette over tid kan medføre styringsmessige og demokratiske utfordringer, hvor det europeiske saksfeltet i økende grad blir et felt for en autonom fagekspertise, hvilket kan bli problematisk innenfor rammene av en dynamisk integrasjonsprosess

The Governance of Wicked Issues: A European Cross-Country Analysis of Coordination for Societal Security

This paper analyzes structures and behavior instigated to achieve coordination within the area of societal security in six European countries: Germany, the United Kingdom, the Netherlands, Denmark, Sweden and Norway. We distinguish between two modes of coordination: hierarchy and networks. A structural‐instrumental and a cultural organizational perspective are applied to explain the main approaches present in the different countries. The theoretical argument is assessed by examining data on formal organizational structures and survey‐data gathered among relevant top level administrative executives on coordination behavior and quality. The findings indicate the emergence of hybrid coordination structures combining both hierarchical and network features, thus lending support to a view of societal safety organizations as composite systems combining seemingly contradictory organizational principles developing through institutional layering. In terms of coordination behavior our findings reveal that reforms in the policy‐area have yielded only modest impacts, thus indicating a de‐coupling between policy and practice.publishedVersio

Styring gjennom støtte og veiledning: lokale effekter av pedagogiske virkemidler for tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge

Rapporten undersøker kommunenes kjennskap til og bruk av statlige støtte- og veiledningsressurser for tverrsektorielt samarbeid. Analysen viser at de kommunale tjenestene har nytte av ressursene de har tatt i bruk, men virkemiddelapparatet oppfattes som omfattende og sektorspesifikt, slik at det er vanskelig å orientere seg i mangfoldet av virkemidler

Midtveisevaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027

Rapporten er en midtveisevaluering av det nasjonale Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027, som har et særlig søkelys på barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Hovedmålet for programmet er at kommunene har etablert et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, og integrert psykisk helse og rusmiddelforebygging som del av dette. Et av programmets viktigste virkemidler er å styrke et kunnskapsbasert folkehelsearbeid gjennom en tilskuddsordning for kommunale tiltak, som er evalueringens primærfokus. Kjennetegn, utfordringer og suksessfaktorer i kommuners tiltaksutvikling, og nytteverdien av nasjonale og regionale verktøy og strukturer som skal understøtte dem, er vurdert i lys av programmets mål om at tiltakene skal styrke et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid i kommunene. Studien finner at programmet har nådd langt i å møte hovedmålet, men at det er nødvendig at den helhetlige og systematiske tilnærmingen som programmet representerer og utvikler ressurser for, fortsatt bør være en motor for virkemiddelutviklingen og ressursene i programmet

Nasjonal standardisering vs. lokal autonomi: rammestyring i prinsipp og praksis

Denne rapporten sammenstiller to delrapporter som belyser ulike sider av statens styring av kommunene, på to særlovsområder. Del 1 gjennomfører en analyse av styringsdiskurs og styringspraksis på helse og omsorgsområdet og opplæringsområdet, med utgangspunkt i en kvantitativ innholdsanalyse av partiprogrammer, regjeringserklæringer, stortingsdokumenter og styringsdokumenter relatert til statlig tilsyn. Del 2 gjennomfører en analyse av den statlige styringens konsekvenser for lokal autonomi, og trekker i særlig stor grad på gruppeintervjuer gjennomført med rådmenn, økonomisjefer og sektorledere i 5 kommuner. Samlet belyser de to delstudiene forholdet mellom «prinsipp» og «praksis» i statens styring av kommunene

The Governance of Wicked Issues: A European Cross-Country Analysis of Coordination for Societal Security

This paper analyzes structures and behavior instigated to achieve coordination within the area of societal security in six European countries: Germany, the United Kingdom, the Netherlands, Denmark, Sweden and Norway. We distinguish between two modes of coordination: hierarchy and networks. A structural‐instrumental and a cultural organizational perspective are applied to explain the main approaches present in the different countries. The theoretical argument is assessed by examining data on formal organizational structures and survey‐data gathered among relevant top level administrative executives on coordination behavior and quality. The findings indicate the emergence of hybrid coordination structures combining both hierarchical and network features, thus lending support to a view of societal safety organizations as composite systems combining seemingly contradictory organizational principles developing through institutional layering. In terms of coordination behavior our findings reveal that reforms in the policy‐area have yielded only modest impacts, thus indicating a de‐coupling between policy and practice