Primary Malignant Endotracheal TUMOR.PRELIMINARY Report.

n/

¿Qué es la fonología computacional?

Computational phonology is not one thing. Rather, it is an umbrella term which may refer to work on formal language theory, computer-implemented models of cognitive processes, and corpus methods derived from the literature on natural language processing (NLP). This article gives an overview of these distinct areas, identifying commonalities and differences in the goals of each area, as well as highlighting recent results of interest. The overview is necessarily brief and subjective. Broadly speaking, it is argued that learning is a pervasive theme in these areas, but the core questions and concerns vary too much to define a coherent field. Computational phonologists are more united by a shared body of formal knowledge than they are by a shared sense of what the important questions are.La fonología computacional no representa un campo unitario, sino que es un término genérico que puede hacer referencia a obras sobre teorías de lenguajes formales; a modelos de procesos cognitivos implementados por ordenador; y a métodos de trabajo con corpus, derivados de la bibliografía sobre procesamiento del lenguaje natural (PLN). Este artículo ofrece una visión de conjunto de estas distintas áreas, identifica los puntos comunes y las diferencias en los objetivos de cada una, y pone de relieve algunos de los últimos resultados más relevantes. Esta visión de conjunto es necesariamente breve y subjetiva. En términos generales, se argumenta que el aprendizaje es un tema recurrente en estos ámbitos, pero las preguntas y los problemas centrales varían demasiado como para definir un área de estudio unitaria y coherente. Los fonólogos computacionales están unidos por un cúmulo común de conocimientos formales más que por un parecer compartido acerca de cuáles son las preguntas importantes

Teknologi for kartvisning på Internett

Masteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2001 - Høgskolen i Agder, GrimstadI et økende konkurransemarket var det et ønske hos Mapomweb.com om en mer uavhengig kartteknisk løsning. Det ble valgt å utrede tre karttekniske alternativer. ArcIMS fra markedslederen ESRI, FlexiMap fra det norske firmaet FlexIm InfoWiz AS og Maria fra det norske firmaet Teleplan AS. ArcIMS er et totalprodukt fra ESRI, og integrerer hele produktspekteret til ESRI i Internett. FlexiMap og Maria er lettere systemer. Disse har hovedfunksjonaliteten konsentrert rundt kartvisning. Det er lagt hovedvekt på ArcIMS. Funksjonaliteten til ArcIMS er meget stor. Dette gjør at ArcIMS er et brukervennlig og forstålig system. Samtidig blir brukervennligheten en faktor for redusert fleksibilitet. Auto generering av klienter, gjør disse uoversiktlige ved tilpasninger. Det viktigste elementet i en kartvisning, er ytelsen til server systemet. ArcIMS har et komplekst server system med stor funksjonalitet. Dette reduserer ytelsen. Overføring av store datamengder til kart serverne reduserer ytelsen mye. Sett i forhold til FlexiMap og Maria, har ArcIMS et litt for tungt server system. I avvente på et lettere server system, anbefales det å vente med eventuelle framstøt mot ArcIMS. En videre oppfølging av Maria anses imidlertid som veldig interessant. Maria er ny i markedet, noe som gjør at det er store muligheter til å påvirke utviklingen

Similarity in the generalization of implicitly learned sound patterns

A core property of language is the ability to generalize beyond observed examples. In two experiments, we explore how listeners generalize implicitly learned sound patterns to new nonwords and to new sounds, with the goal of shedding light on how similarity affects treatment of potential generalization targets. During the exposure phase, listeners heard nonwords whose onset consonant was restricted to a subset of a natural class (e.g., /d g v z Z/). During the test phase, listeners were presented with new nonwords and asked to judge how frequently they had been presented before; some of the test items began with a consonant from the exposure set (e.g., /d/), and some began with novel consonants with varying relations to the exposure set (e.g., /b/, which is highly similar to all onsets in the training set; /t/, which is highly similar to one of the training onsets; and /p/, which is less similar than the other two). The exposure onset was rated most frequent, indicating that participants encoded onset attestation in the exposure set, and generalized it to new nonwords. Participants also rated novel consonants as somewhat frequent, indicating generalization to onsets that did not occur in the exposure phase. While generalization could be accounted for in terms of featural distance, it was insensitive to natural class structure. Generalization to new sounds was predicted better by models requiring prior linguistic knowledge (either traditional distinctive features or articulatory phonetic information) than by a model based on a linguistically naïve measure of acoustic similarity

Dyrevelferd i endring : individ eller forbruksvare?

Masteroppgave i kristendomskunnskap - Høgskolen i Agder, 2007Denne oppgaven omhandler dyreetikk. Dyreetikken tar for seg menneskers behandling av dyr. Jeg ville fokusere på tilfeller der det ble utvist dårlig moral i forhold til dyr, for å sette dette problemet under lupen og diskutere det. Fordi mine kilder er skriftlige ble metoden hermeneutisk. Jeg har avgrenset min diskusjon om dyr til de grupper av dyr som bor sammen med, eller i umiddelbar nærhet av mennesker på Agder. Denne hovedgruppen av dyr har jeg delt inn i tre forskjellige undergrupper. 1. Kjæledyr – dyr som er tatt inn i en menneskefamilie uten noen annen funksjon enn selskap og glede for familien. 2. Produksjonsdyr – dyr som ales opp for å brukes i produksjons av melk, egg og kjøtt. Det vil hovedsakelig si storfe, svin og høns. 3. Bruksdyr – dyr som brukes av mennesker til å utføre ulike operasjoner. Jeg har valgt å fokusere på førerhunden på grunn av den unike posisjon i samfunnet. Jeg vil studere dyrs verdi i ulike moralske anliggender og laget derfor fem verdimodeller for å kategorisere verdiene som tilegnes dyr: 1. Egenverdi/ moralsk verdi – denne verdien sier noe om dyrets egen verdi uavhengig av dets rolle for mennesker. Egenverdien er noe dyret har i kraft av å være til, eller det Tom Regan kaller å være subjekt-for-et-liv. 2. Sentimental verdi – Den sentimentale verdien bruker jeg som en målestokk på kjærlige følelser overfor dyret. Det vil si om man føler empati med dyret. 3. Bruksverdi – hvor stor nytte man har av dyret 4. Pengeverdi - hvor mye dyret koster i innkjøp, eller dets ”markedsverdi”. 5. Produksjonsverdi – hvor mye dyret klarer å produsere for menneskers vinning. Denne verdien gjelder mest for produksjonsdyr. Gjennom teoriene til Peter Singer og Tom Regan ville jeg studere dyrevernloven og brudd på denne. Jeg har gjennomgått flere avisartikler som omhandler dyremishandling, besøkt Dyrebeskyttelsen og sett hvilke saker de har behandlet og jeg har fått en oversikt fra Agder Politidistrikt over brudd på dyrevernloven over en femårsperiode fra 2001-2005 De fleste dyregruppene hadde flere av verdiene jeg brukte som et referanseverktøy. Bruksverdien kom godt ut, men dyrenes egenskaper spilte også en rolle for deres moralske status og verdi. De siste årene har det vært et økt fokus på dyrevelferd, men Norge henger allikevel etter når det gjelder økologisk gårdsdrift og bruk av økologiske produkter. Vi henger også etter når det gjelder vårt generelle dyresyn. I EU blir dyr sett på som følende individer, mend de i Norge fremdeles er ”ting” og eiendeler. Jeg var interessert i å undersøke hvorfor interessen for dyrs velferd synes å være så lav i den norske befolkningen og hvorfor det faller så få dommer ved brudd på dyrevernloven

Livskraften ebber ut : en undersøkelse av befolkningsendringen i utvalgte uthavnssamfunn mellom Lindesnes og Lista 1900-1970

Masteroppgave i historie- Universitetet i Agder 201