SKALA UNTUK MENILAI SIKAP-SIKAP SISWA SMA KELAS XI DALAM PEMBELAJARAN HIDROKARBON

Penelitian ini berjudul “Skala Untuk Menilai Sikap-Sikap Siswa SMA Kelas XI dalam Pembelajaran Hidrokarbon”. Penelitian ini bertujuan untuk menghasilkan instrumen penilaian sikap yang berbentuk skala Likert untuk menilai sikap-sikap siswa SMA kelas XI dalam pembelajaran hidrokarbon. Metode yang digunakan adalah metode pengembangan dan validasi (development and validation). Penelitian ini dilakukan pada siswa SMA kelas XI MIA di SMA Negeri 4 Bandung, dan SMA Pasundan 2 Bandung, serta SMA Negeri 3 Subang Tahun Ajaran 2015/2016 yang melibatkan 260 siswa pada tahap uji coba instrumen dan 120 siswa pada tahap aplikasi produk. Instrumen yang digunakan berupa lembar validasi (yang dilakukan kepada lima validator) dan skala sikap siswa. Sebanyak 52 butir pernyataan dilakukan uji validitas menjadi 44 butir pernyataan yang dinyatakan valid dengan nilai CVR hitung sebesar 1,000. Reliabilitas tiap komponen penilaian sikap dinilai melalui uji coba instrumen yang dilakukan kepada siswa dengan menggunakan Alpha Cronbach dan diperoleh nilai reliabilitas sebesar 0,897. Dari 44 butir pernyataan menjadi 37 butir pernyataan yang memenuhi syarat butir pernyataan yang baik. Profil sikap siswa terhadap pembelajaran hidrokarbon yang diberikan guru secara keseluruhan memberikan sikap yang positif. ---------- This study entitled “Scale to Assess High School Students Attitudes of Classes XI in Learning Hydrocarbons”. This research aims to produce an attitude assessment instruments in form of Likert scale to assess the attitudes of high school students of class XI in learning hydrocarbons. The method used is the method development and validation. Research was conducted on high school students of class XI MIA in SMAN 4 Bandung, SMA Pasundan 2 Bandung, and SMAN 3 Subang Academic Year 2015/2016 involving 260 students at the stage of testing instruments and 120 students at the stage of product applications. Instruments used in the form of validation sheet (which is done to the five validator) and attitude scale. A total 52 point statement to test the validity to 44 point declaration is valid with value of the CVR count of 1,000. Reliability of each component of the attitude assessment instruments assessed through testing done to students by using Alpha Cronbach and obtained reliability value of 0,897. From the 44 point to 37 point declaration qualify good point statement. Profile students attitude toward learning hydrocarbons as whole gives a positive attitude

Kunnskapsstatus i REBO: Bærekraftig oppgradering av boligblokker - med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Copyright SINTEF akademisk forlag 201

Trebyen Trondheim – forvitring og fornying. Ein studie av ein byplandiskurs

Ut frå materielle og økonomiske føresetnader har Noreg ei eineståande samling av vakre trebyar som er blant landets viktigaste bidrag til verdas arkitekturarv. Frå å vere prega av omfattande forfall og trua av radikale byfornyingsplanar, står desse trebyane i dag fram som attraktive bustad- og byområde som vi ønskjer å verne som ein del av vår kulturarv, men også som "levande" byar som må tilpasse seg endringar i samfunnsgitte rammevilkår. Denne motsetninga mellom ønsket om vern og behovet for endring har ført til eit skarpt ordskifte i mange av våre historiske trebyar. I dette arbeidet studerer eg dette spenningsfeltet mellom vern og fornying som eit uttrykk for kontroversar mellom ulike forståingsformer. Planleggingsfaget har grunnlag i ulike faglege tradisjonar som har utvikla ulike haldningar og meiningar om korleis ein by kan utviklast. Utvikling og endring av desse forståingsformene skjer innanfor og på tvers av ulike diskursar. Meiningar om byutvikling og byplanlegging er såleis bestemt av dei diskursane aktørane opererer innanfor, og korleis desse diskursane konstituerer byen. Desse forståingsformene kjem også til uttrykk i ulike arkitekturideal og byutviklingsteoriar som eg drøftar i lys av dette diskursperspektivet. Eg tar utgangspunkt i ein byplanteori som opererer med tre idéretningar som eg har kalla denne regularistiske, den rasjonalistiske og den kulturalistiske idéretninga. Den regularistiske prøver å tilpasse den eksisterande byen til nye produksjons- og forbruksforhold, og konstituerer byen hovudsakleg som ein næringsarena, medan den rasjonalistiske tar utgangspunkt i visjonar om ein ny bymodell basert på moderne produksjonsteknologi og med nye førestillingar om livet i byen. Den kulturalistiske modellen er opptatt av byen som kulturelt og sosialt miljø og konstituerer byen hovudsakleg som eit livsmiljø. Ved å ta føre meg den offentlege debatten om utviklinga av trebyen Trondheim i tidsrommet frå 1965 og fram til i dag, har eg prøvd å kaste lys over kvifor haldningar til fornying og vern av trebyen endra seg dramatisk i den første delen av denne tidsperioden. Eg har også studert kva slags haldningar vi i dag har til desse spørsmåla og korleis dei kjem til uttrykk i dagens byplandebatt og byutvikling. Gjennom denne studien påviser eg at dei konfliktane vi har vore vitne til i utviklinga av trehusmiljøa i Trondheim, er uttrykk for kontroversar mellom ulike arkitektur-og planleggingsdiskursar som gjennom intervensjonar prøver å etablere eit meiningshegemoni. Kva som har vore dei dominerande planleggingsideala, har til ei kvar tid vore bestemt av den diskursive kampen mellom desse forståingsformene. Dei rasjonalistiske og regularistiske planleggingsretningane dominerte ordskiftet i byrjinga av 1960-talet, men vart sterkt utfordra av kulturalistiske tankar gjennom 1970-åra. Gjennom ei sterk marknadsstyring av byutviklinga ser vi i dag at rasjonalistiske tankar på nytt er i ferd med å dominere byutviklingsdebatten med dei konsekvensane dette kan få for vern og utvikling av dei verdfulle trehusmiljøa i byen

Bærekraftig oppgradering av boligblokker : med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Denne rapporten er en kunnskapsstatus for prosjektet ”Bærekraftig oppgradering av boligblokker”, arbeidspakke 2, 3, og 4, henholdsvis ”kommunale forvaltnings- og beslutningsprosesser”, ”energi” og ”universell utforming”. Hensikten med forskningsprogrammet er å få en helhetlig tilnærming til de utfordringene som en bærekraftig oppgradering innebærer ved å se forvaltningsprosesser, miljøvennlig energibruk og universell utforming i sammenheng