Ottar Hellevik: Jakten på den norske lykken. Norsk Monitor 1985â2007

Jakten på den norske lykken starter med en forbilledlig behandling av ulike variabler for hva som gjør at folk beskriver seg som lykkelige. Den viser meget godt hvor viktig tilfredshet med nære relasjoner og helse er avgjørende for lykken. Men derfra har boka mange fundamentale svakheter, som denne artikkelen vil behandle. Hellevik baserer seg på ââ¬Âverdierââ¬Â som forklaringsnivå for både holdning og handling, men tar ikke med den kritikken som er blitt rettet mot fravær av sosioøkonomiske variabler i en slik analyse. Boken essensialiserer også verdidimensjonene som kommer fram i Norsk Monitors modell som ââ¬Âkulturerââ¬Â. Et kontekstuelt fellesskap på gruppenivå konstrueres altså fra kategorielle egenskaper på nominalnivå. Boken framstår også som moralistisk med et borgerlig dannelsesideal, samtidig som den motsetter seg en diskusjon om dette ståstedet. Det største problemet ifølge denne leser er at de som har flest ting blir kalt for ââ¬Âidealisterââ¬Â, mens de som ønsker seg de samme tingene kalles for ââ¬Âmaterialisterââ¬Â. Konsekvensen er at det blir verdier/holdninger og ikke handling, som tolkes som det store samfunnsproblemet, og et hinder for et bærekraftig forbruk

Decarnivering. En analyse av Guds lam, steken og kosedyret

The sheep provides man with meat, and also the form for cuddly lamb toys. How does this transformation take place, i.e. from animal to food and toy? It seems that the animal must go through a reification process for it to become food, and that this process happens simultaneously with an extensive nostalgic idyllisation of agriculture. This article takes text sources as its point of departure, primarily the Bible; it will focus on the production of lambs for meat, and the production of cuddly toy lambs, as being two opposing processes. In the former process, the process of âdeanimationâ, the âanimal is removed from the meatâ in order for it to become food; in the latter process, the process of âdecarnalisationâ, the meat is âremovedâ from the animal and transformed into an anthropomorphic idyllised being to become a cuddly toy. However, it seems as if modern urban man is not completely able to distance himself from the animal, or the holy relationship between the sheep and man as expressed in western cultural history. In contrast to the public ritual slaughter of the animal as practiced by the Jews in the Old Testament, the modern secular state âconcealsâ the slaughter of the animal for food production from the public. The slaughter of the animal is taken over by seemingly instrumental meat processing companies, such as the Norwegian company Gilde, which in turn lets âthe role of Godâ be taken on by the Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet), which functions as a witness of everything being carried out the right way. The article argues that although the slaughter (and âsacrificeâ) of the animal has let out of view of the public in the modern secular Norwegian state, considerable ambivalence still surrounds the commoditisation of the sheep

Kjøp av tjenester til hjemmet- Diskursiv normalisering- morlask motstand

Det kjøpes lite tjenester til hjemmet. Vår kvantitative undersøkelse avdekker også stor motstand mot kjøp av tjenester i hjemmet. I den offentlige diskursen, derimot, fremstilles det som om slike tjenester etterspørres i økende grad. Artikkelen analyserer denne diskrepansen mellom diskurs, holdning og praksis. I denne studien søker vi å identifisere og analysere den offentlige diskursen rundt kjøp av tjenester i hjemmet. Diskursanalysen viser at tjenester i hjemmet inngår i en rekke polariserte diskurser om moral, fremskritt og kvinnekamp. Forskning på tjenestekjøp er en viktig referanse i disse diskursene, men funnene feilrepresenteres systematisk og støtter en forestilling om at både tilbud og etterspørsel etter tjenester til hjemmet er i rask vekst. Vi finner det vi har valgt å kalle en «diskursiv normalisering» i offentligheten, som står i sterk kontrast til det vi tolker som en moralsk praksis. Den peker på hvordan kjøp av tjenester bryter grenser mellom økonomiske sfærer preget av ulike moralkodekser.publishedVersio

Grensehandel i Sameland

Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Kunnskapene om kvoter er minimal. Og man oppfatter ikke det man sørpå kaller smugling på samme måte. Den etniske og praktiske historiske erfaring gjør samenes forhold til grensehandelen meget avslappet. Moralske argumenter om at grensehandel er harry, eller at man bør støtte den norske stat er helt irrelevante problemstillinger i sameland. Heller ikke den strøm av ordet ”billig” hører man i Finnmark. Det kan synes som om både samer og finnmarkinger generelt har et mer avslappet og bevisst forhold til matens lave andel av husholdningsbudsjettet. Der nordmenn ser grensehandel som en politisk handling, er finsk sameland bare et sted der det selges billigere tobakk, øl eller kjøtt. Og det er ingen moralsk forskjell å dra til Lakselv for å handle møbler, enn det er til Karigasniemi for å handle tobakk. Finnmarkinger har en helt annet forhold til avstander enn man har sørpå. Man reiser mye og langt og veiene er gode. Man reiser gjerne gjennom Finland for å komme til andre steder i Norge. Dette gjør at grensehandelen likevel er omfattende mot Finland, og har stor betydning både for vareutvalg, priskonkurranse og for kontakten mellom landene på Nordkalotten. Handel er basert på tilbud og etterspørsel. De stedene som har fått god konkurranse fra norske kjøpmenn eller kjeder synes å klare seg godt, særlig når tilbudet på finsk side forfaller. Mens det omvendt har blitt et meget godt tilbud i Nuorgam med polutsalg og godt og utvalg har fått et betydelig økt omfang. Grensehandelen mot Russland er ikke særlig stor, og har en større plass i offentligheten enn i virkeligheten. Årsaken er den strenge grensekontrollen og den fordyrende visumplikten. Tilknyttede prosjekter Fenomenet grensehande

Fisk

Hensikten med denne rapporten er A belyse oppfatninger, vurderinger og forbruk av fisk i forskjellige forbrukergrupper i Norge. Bakgrunnen er ernæreringspolitiske målsettinger om en økning i fiskeforbruket. Mens kjøttforbruket har økt i takt med økende velstand i befolkningen, har ikke fiskeforbruket vist en slik økning. Årsakene til dette kan ligge både hos forbrukeme og i markedet. I denne rapporten bar vi fokusert spesielt på forbrukemes forhold til fisk, men faktorer relatert til markedet har også blitt trukket inn i analysen

Grensehandel i Sameland

Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Kunnskapene om kvoter er minimal. Og man oppfatter ikke det man sørpå kaller smugling på samme måte. Den etniske og praktiske historiske erfaring gjør samenes forhold til grensehandelen meget avslappet. Moralske argumenter om at grensehandel er harry, eller at man bør støtte den norske stat er helt irrelevante problemstillinger i sameland. Heller ikke den strøm av ordet ”billig” hører man i Finnmark. Det kan synes som om både samer og finnmarkinger generelt har et mer avslappet og bevisst forhold til matens lave andel av husholdningsbudsjettet. Der nordmenn ser grensehandel som en politisk handling, er finsk sameland bare et sted der det selges billigere tobakk, øl eller kjøtt. Og det er ingen moralsk forskjell å dra til Lakselv for å handle møbler, enn det er til Karigasniemi for å handle tobakk. Finnmarkinger har en helt annet forhold til avstander enn man har sørpå. Man reiser mye og langt og veiene er gode. Man reiser gjerne gjennom Finland for å komme til andre steder i Norge. Dette gjør at grensehandelen likevel er omfattende mot Finland, og har stor betydning både for vareutvalg, priskonkurranse og for kontakten mellom landene på Nordkalotten. Handel er basert på tilbud og etterspørsel. De stedene som har fått god konkurranse fra norske kjøpmenn eller kjeder synes å klare seg godt, særlig når tilbudet på finsk side forfaller. Mens det omvendt har blitt et meget godt tilbud i Nuorgam med polutsalg og godt og utvalg har fått et betydelig økt omfang. Grensehandelen mot Russland er ikke særlig stor, og har en større plass i offentligheten enn i virkeligheten. Årsaken er den strenge grensekontrollen og den fordyrende visumplikten. Tilknyttede prosjekter Fenomenet grensehande

Kunnskap om tradisjonelt kosthold

Problemstillingen er prisverdig. Med utgangspunkt i grøtstridens polemikk, der bedrevitende naturvitere gikk seirende ut, med i ettertiden hårreisende teorier, stiller Jan Raa en serie svært relevante spørsmål om grunnlaget for fedme, diabetes, kreft, astma og allergi. Selv om den kumulative naturvitenskapen har betydelig bedre grunnlag for både råd og sammenhenger mellom sykdom og ernæring enn for 150 år siden, er det å be om ydmykhet ut fra denne relevante akademiske kampen betimelig. I ettertid ser grøtstriden merkelig ut, og det er rimelig å tenke at dagens debatt om karbohydrater eller mettet fett vil fortone seg like rar om hundre år

Gifteklare nordmenns hypergame partnerpreferanser

Sammendrag Begrepet hypergami brukes i antropologien for å betegne hvordan kvinner tradisjonelt gifter seg opp i sosial status. Senere har begrepet også blitt brukt innen evolusjonspsykologi for å forklare asymmetriske og symmetriske partnervalg, seksuell tiltrekning og fysiske forskjeller mellom kjønnene. Med det romantiske ekteskapet, kvinners frigjøring, og i en tid hvor langt flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, er det forventet at partnervalg vil baseres på likhet mellom partene fremfor hypergamiprinsippet. Vi ønsket å undersøke dette ved å intervjue kvinner og menn i etableringsfasen om hva de ønsker i en langsiktig partnerrelasjon. Noen hovedfunn er at kvinner ønsker en mann som er sterkere med mer sosioøkonomiske ressurser enn dem selv. Et overraskende funn er at også menn vil ha en partner med høyere utdanning, med jobb, og som kan utfordre dem intellektuelt. Et annet overraskende funn er sammenhengen mellom en manns mangel på ressurser som jobb, inntekt, høyde, samt personlige egenskaper som initiativ og ambisjoner, og fravær av seksuell tiltrekning hos kvinnen. Hypotesen om at når menn og kvinner blir like utdannelsesmessig og økonomisk, vil hypergami forsvinne, gjenspeiles ikke i vår forskning

Jubelåret og odelsretten: Om naturalisering av eiendomsrett og arverett

«Plötsligt sitter man der, i arvingen Istvans kök.» I det svenske TV-programmet Okjänd arving oppsøker to journalister arvinger som knapt har hatt en relasjon til avdøde, som ikke vet om dødsfallet og som derfor ikke har meldt seg for å gjøre krav på boet. Journalistene leter lenge og finner til slutt Istvan, som ble igjen i Tsjekkoslovakia med moren da faren flyktet i 1968. Han får 700 000 euro. Det er ingen refleksjon over rettferdighet, eller hvorfor akkurat denne personen skal få alle pengene og ikke samfunnet som tok imot faren som flyktning, for ikke å snakke om farens naboer, hans nærmeste vennekrets eller de som pleiet han da han ble syk. Arv basert på slektskap er tatt for gitt.acceptedVersio