Creencias y actitudes lingüísticas acerca de las formas de tratamiento en Nicaragua

The aim of this study is to describe and interpret the attitudes of Nicaraguans towards the use of the pronouns of address, based on a mentalist theory of language attitudes study. To reveal the attitudes, I present a series of written and social situations in which different pronouns are used, to a group of respondents divided in two sexes, three ages and three levels of education (based on the PRESEEA criteria), which later on is transformed into four categories of profession, to know the views of a socially complex about which pronoun of address is used in given situations and why. As the conative aspect (the use) of the pronouns of address is well studied in previous studies (Chavarría Úbeda and Rosales Solís (2010), Fontanella de Weinberg (1999) and Rey (1994, 1995 y 1997)), my focus is on the opinions of the respondents, not on the use of the pronouns. Therefore the study is based on interviews focusing the cognitive and affective aspects of the attitudes rather than on evidence of speech or closed questionnaires. However, to get a more complete picture some questions are also about their own use. I chose a very restricted part of the language, but also fundamental in the speech of Nicaragua, as it presents a significant opposition in mind of the conflict between the written norm, teaching and speaking. Most studies of language attitudes compare different languages, dialects or phonetic features, and I wanted to see if the same methods could be employed in a study based on a single syntactic-morphological feature in one place. The pronouns of address is a big issue which has caused some controversy in Nicaragua, and therefore it was interesting to try to reveal the attitudes of the people on a topic discussed by the intellectual elite. The results are presented in two ways: first quantitatively and then qualitatively. In the quantitative analysis the results are presented in tables, with the correlations in percentages where this is appropriate, and in the qualitative analysis the results are divided in opinions, beliefs and values of the different pronouns of address. The opinions and values can be considered the attitude aspects of the pronouns and the beliefs the explanation of some of them, an idea that comes from Torino de Morales, who consider the beliefs as responses of the speakers to explain their attitudes, and therefore it can be possible to derive a set of beliefs from attitudes displayed in the situations given in the interview questions. I have interviewed 49 people in total, and as everyone responds differently and give their own opinions, the material is quite extensive, as seen in Chapter V, relating to the results. The large variation in the responses required a qualitative approach in addition to the quantitative analysis. In the quantitative analysis I analyze the answers to the questions in their chronological order, while I in the qualitative part did not take into consideration the division of the different questions. Instead I appreciate the many expressions as such. While many of the answers are the same in the sense that the respondents answer for example tú or vos, their stated reasons can be quite different. I did not find sufficient common ground to quantitatively analyze all data, so this is only made with the questions where it was possible. Furthermore, the number of interviews is limited, and does not justify large generalizations. The main goal is not to expose all quantifications but to reveal some attitudes and beliefs that exist about the use of the pronouns of address

Kunnskapsløftet og videreutdanning i spansk

Artikkelen tar opp problemstillinger knyttet til skolereformen Kunnskapsløftet og storsatsningen på 2. fremmedspråk

Spansk nivå III - nye læringsmuligheter og deltakelse i læringsrom i hverdag og fritid

I en tid med økende globalisering og digitalisering møter dagens spanskelever målspråket i mange ulike situasjoner og i ulike læringsrom, noe som åpner for nye erfaringer med språk og språklæring. Denne artikkelen presenterer resultatene fra en kartleggingsundersøkelse fra 2015 og en oppfølgende dybdeundersøkelse fra 2016 blant til sammen 205 elever som har valgt spansk på høyeste nivå i grunnopplæringa. Vi har undersøkt hvilke læringsmuligheter elevene benytter seg av utenom skolen og hva slags betydning det spanske språket har i deres livskontekst. Vi fant at elevene i varierende, men utstrakt grad benytter seg av de økte læringsmulighetene, og at spansk oppleves som relevant i hverdag og fritid, men også med tanke på framtidig studie- og arbeidsliv. Resultatene viser at elevene er bevisste og deltakende aktører i ulike typer læringsrom og at de selv vurderer det som verdifullt å benytte seg av de økte læringsmulighetene både faglig og personlig. Vi mener at en større bevissthet og kunnskap om de ulike læringsrommene elevene deltar i, vil kunne gi et mer helhetlig perspektiv på språklæringsprosessen deres og dermed være med på gjøre spanskfaget ytterligere relevant.publishedVersio

Vg2-elevers kontakt med spansk i fritiden: "Det er morsommere å se serier når du skjønner litt spansk"

Artikkelen presenterer funn og analyse av siste del av en tredelt undersøkelse om spanskelevers kontakt med spansk språk og spanskspråklig kultur i fritiden. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 2015-18. Den siste delen fant sted skoleåret 2017-18 og bestod av kvalitative intervjuer av 24 elever som hadde spansk nivå II som fellesfag. Målet var å finne konkrete eksempler på hvordan spanskelever i en norsk skolekontekst går fram for å komme i kontakt med spansk utenom klasserommet. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv på læring, rettes oppmerksomheten spesielt mot hvordan den økte digitaliseringen av samfunnet har betydning for i hvilke situasjoner og kontekster elevene møter spansk og hvilke spanskspråklige kilder de har tilgang til og benytter seg av. Intervjuene ble gjennomført i to omganger med fem måneders mellomrom. Resultatene fra første intervjurunde viste at elevene i stor grad, men ofte mer tilfeldig, er i kontakt med spansk i digitale omgivelser, og stort sett gjennom musikk, filmer og tv-serier produsert i USA. Vi fant også at de bevisst utnytter sine forkunnskaper i engelsk i møte med autentisk spansk. I andre intervjurunde utdypet elevene hvordan den angloamerikanske populærkulturen ofte fungerer som en døråpner for kontakt med spansk og spanskspråklig kultur. Funnene våre viser at digitale verktøy, engelsk språk og kulturuttrykk fra USA synes å være viktige medierende redskaper for elevenes egen språkutvikling og eget spanskspråklig kulturkonsum.publishedVersio

Influencer marketing: Er popularitet viktigere enn troverdighet?

Bakgrunnen for denne bacheloroppgaven er vår interesse for influencer marketing på Instagram, samt hvilke faktorer som ligger bak påvirkningskraften det har på forbrukerne i denne kanalen. Oppgaven handler om og fokuserer på funksjonene som ligger i Instagram som kanal; antall følgere og åpent eller stengt kommentarfelt, og tar ikke for seg andre påvirkningsfaktorer som influencerens autoritet, karisma eller assosiasjoner følgerne har til dem. Influencere kan ansees som en type opinionsledere på nett og sosiale medier. Stadig flere norske bedrifter tar i bruk influencere til å reklamere for sine produkter og tjenester (Meltwater 2019). Påvirkningsmekanismene som ligger bak antall følgere en influencer har, samt om de benytter åpent eller stengt kommentarfelt har vi sett i lys av Robert B. Cialdinis prinsipp sosiale bevis og teori knyttet til troverdighet. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: Influencer Marketing på Instagram: Hvilken effekt har Instagrams funksjoner på forbrukernes kjøpsintensjon av et sponset ukjent merke? “Funksjoner” i Instagram har vi definert som: antall følgere og åpent eller stengt kommentarfelt. Vi har benyttet kvantitativ forskningsmetode for å belyse problemstillingen, og vi har valgt å bruke et eksperimentelt design for å innhente data. Hensikten med undersøkelsen var å se hvilken påvirkning antall følgere og åpent/stengt kommentarfelt har på kjøpsintensjonen av et ukjent merke. Undersøkelsen resulterte i 224 respondenter, randomisert i fire grupper. Gjennomføringen av analysene - deskriptive og hypotesetesting - resulterte i at vi fant signifikante forskjeller i kjøpsintensjonen hos tre av de fire gruppene. De gruppene som ble manipulert med mange følgere og åpent kommentarfelt hadde en sterkere kjøpsintensjon enn de som ble manipulert med få følgere og både åpent og stengt kommentarfelt. Det var ingen signifikant forskjell mellom de som ble manipulert med mange følgere og stengt kommentarfelt og de tre andre gruppene. Vi fikk dermed støtte for tre av fire hypoteser, og forkastet derfor én