The Coupled Cluster Method in Hamiltonian Lattice Field Theory

The coupled cluster or exp S form of the eigenvalue problem for lattice Hamiltonian QCD (without quarks) is investigated. A new construction prescription is given for the calculation of the relevant coupled cluster matrix elements with respect to an orthogonal and independent loop space basis. The method avoids the explicit introduction of gauge group coupling coefficients by mapping the eigenvalue problem onto a suitable set of character functions, which allows a simplified procedure. Using appropriate group theoretical methods, we show that it is possible to set up the eigenvalue problem for eigenstates having arbitrary lattice momentum and lattice angular momentum.Comment: LaTeX, no figur

The Hamiltonian limit of (3+1)D SU(3) lattice gauge theory on anisotropic lattices

The extreme anisotropic limit of Euclidean SU(3) lattice gauge theory is examined to extract the Hamiltonian limit, using standard path integral Monte Carlo (PIMC) methods. We examine the mean plaquette and string tension and compare them to results obtained within the Hamiltonian framework of Kogut and Susskind. The results are a significant improvement upon previous Hamiltonian estimates, despite the extrapolation procedure necessary to extract observables. We conclude that the PIMC method is a reliable method of obtaining results for the Hamiltonian version of the theory. Our results also clearly demonstrate the universality between the Hamiltonian and Euclidean formulations of lattice gauge theory. It is particularly important to take into account the renormalization of both the anisotropy, and the Euclidean coupling $\beta_E$, in obtaining these results.Comment: 10 pages, 11 figure

Overproduction of BiP negatively affects the secretion of Aspergillus niger glucose oxidase by the yeast Hansenula polymorpha

We have cloned the Hansenula polymorpha BIP gene from genomic DNA using a PCR-based strategy. H. polymorpha BIP encodes a protein of 665 amino acids, which shows very high homology to Saccharomyces cerevisiae KAR2p. KAR2p belongs to the Hsp70 family of molecular chaperones and resides in the endoplasmic reticulum (ER)-lumen. H. polymorpha BiP contains a putative N-terminal signal sequence of 30 amino acids together with the conserved –HDEL sequence, the typical ER retention signal, at the extreme C-terminus. We have analysed the effect of BIP overexpression, placing the gene under control of the strong alcohol oxidase promoter (PMOX), on the secretion of artificially produced Aspergillus niger glucose oxidase (GOX) by H. polymorpha. BiP overproduction did not lead to any growth defects of the cells; at the subcellular level, proliferation of ER-like vesicles was observed. However, artificially enhanced BiP levels strongly affected GOX secretion and led to accumulation of this protein in the ER-like vesicles. This was not simply due to the high BiP overproduction, because it was also observed under conditions of low PMOX induction during growth of cells on glycerol. Vacuolar carboxypeptidase Y was properly sorted to its target organelle in the BiP overproducing strains.

Mot en ny Arena? : "en implementeringsstudie med fokus på innføringen av Aetats nye saksbehandlersystem, Arena"

Tema for denne hovedoppgaven har vært utfordringer i forbindelse med implementering av store IKT-prosjekter i offentlig sektor. Mer spesifikt har hensikten med oppgaven vært å beskrive og forklare implementeringen av, Arena, Aetats nye saksbehandlersystem. Oppgavens underliggende tese er at Aetats lokalkontor hadde ulik grad av suksess med implementering. For å finne svar på hva variasjonen skyldtes formulerte jeg følgende problemstillinger: - Hvordan forløp implementering av Arena ved Aetat lokal med hensyn til grad av suksess? Hvilke faktorer kan best forklare eventuelle forskjeller mellom lokalkontorene? For å besvare problemstillingene ble det gjennomført casestudier ved to lokalkontor, kalt kontor Øst og Vest. Det ble utført kvalitative forskningsintervjuer av utvalgte personer ved de to lokalkontorene, og av aktører på sentralt nivå i Aetat og i SIAMO-prosjektet. I tillegg gjennomgikk jeg relevant skriftlig materiale. For å svare på den første problemstillingen benyttet jeg en trefasemodell utviklet for å strukturere endringsprosesser. Trefasemodellen dannet grunnlaget for empirikapitlet og synliggjorde de to kontorenes grad av suksess med implementeringen. Resultatet fra gjennomgangen var at kontor Øst hadde større grad av suksess med implementeringen, enn kontor Vest. For å forklare kontorenes forskjeller benyttet jeg åtte faktorer basert på implementerings- og ledelsesteori. Mine teorifunderte forskningsspørsmål og hypoteser har dannet grunnlaget for analysen av kontorenes implementeringsprosess. De åtte forklaringsfaktorene var: Mål, ressurser, grad av endring, kommunikasjon, lokalt engasjement, kompetanse, nettverk og ledelse. De fire førstnevnte kommer fra et beslutningsorientert perspektiv, de tre neste hører til den prosessorienterte tilnærmingen, mens den siste, ledelse, har fungert som et bindeledd mellom de to andre retningene. Ut fra analysens resultater var ledelse den vesentligste faktoren. Lederne på lokalkontorene satt med mye av ansvaret for å påse at forberedelsene til implementeringen ble gjennomført. Analysen avdekket at de to lokale lederne ble karakterisert på svært ulik måte. Karakteristikken av leder ved kontor Øst harmonerte mer med kravene til en effektiv endringsleder enn karakteristikken av leder ved kontor Vest. Faktoren lokalt engasjementet skilte de også to kontorene. Det ble fremhevet at kontor Øst vektla engasjement, noe som var mindre fremtredende ved kontor Vest. Videre var instruktøren ved kontor Vest mer tilgjengelig enn ved kontor Øst. Ressursdisponeringer lokalt i form av bruk av egenopplæring trakk også opp et tilsvarende skille mellom de undersøkte kontorene. Forklaringsfaktoren nettverk viste et skille i motsatt retning. Kontor Vest hadde et noe tydeligere fokus på dette enn kontor Øst. Skillet var imidlertid mindre fremtredende enn de ovenfornevnte faktorene. De resterende faktorene, mål, grad av endring, kompetanse og kommunikasjon, viste i mindre grad forskjeller mellom de to kontorene. Kontor Øst handlet i større grad enn kontor Vest i retning av det litteratur og forskning anbefaler i forbindelse med IKT-implementeringer