The Behaviour of Manganee and Cobalt in Hypoxic Fjord (Loch Etive, Scotland)

Measurements of dissolved and particulate manganese (Mn) and cobalt (Co) were made on samples collected during two seasons (November 1999 and April 2000) in the oxidising and hypoxic waters of Loch Etive, Scotland. Collection of samples was made using an Aqua Monitor that was mounted on Autosub, an autonomous underwater vehicle. In addition, an in-situ chemical analyser was developed and tested for the determination of dissolved Mn (Mna). Analysis of collected w£ter samples were undertaken in a clean room Class-100 laminar flow hood, and the data subjected to rigorous quality control. Due to the unique sampling technique the study presents high-resolution data not previously obtained. The results give evidence for the presence of localised variations within the general depth trend for Mn and Co. During both seasons the Mna concentrations in the oxidising surface waters (44.5 nM 'in November and 79.8 nM in April, respectively) were significantly lower than those recorded in the hypoxic bottom waters (120 nM in November and 358 nM in April, respectively). Results indicate that the high concentrations in deep-water were produced by a sedimentary source of Mna. Pronounced seasonal variability was observed in the Mny concentration, this being the result of increasing reducing conditions that favour Mn reduction. Particulate manganese concentrations (Mp) followed the same trend as that observed for Mna, i.e. increasing concentrations in deep waters. This trend is suggested to be the result of scavenging of Mnj. The dissolved Co (Coa) concentrations were higher than those recorded in the open ocean. Highest Coj concentrations were recorded in surface waters (81 - 288 pM in November and 71 - 246 pM in April, respectively), values decreasing with depth. In deep-water, low, stable concentrations were observed during both seasons. In surface waters, riverine inputs are expected to influence the concentrations while in deep-water the controlling mechanisms are suggested to be desorption from Mn-oxides and microbial oxidation. The study investigates the correlation between Co and Mn, arguing that in a hypoxic environment biogeochemical processes affect Mn and Co differently, resulting in a geochemical separation of these two elements.</p

Classifying Hateful and Offensive Language Across Datasets and Domains - A Comparison of Various Transformer-Based Models

Denne oppgaven utforsker kompatibiliteten mellom populære datamengder som inneholder støtende språk ved bruk av språkmodeller forhåndstrente på store skriftsamlinger. Å trene iterativt på forskjellige datamengder viser seg å være vanskelig på grunn av at modeller glemmer tidligere kunnskap, mens sammenslåing og stokking av datamengder gir resultater som kan sammenlignes med trening og testing av modeller på data fra kun ett domene. Det er vanskelig å si om den gode ytelsen på de sammenslåtte datamengdene kommer av at modellene lærer å identifisere forskjellige datamengder, eller om definisjonene på hatefullt og støtende språk som blir brukt i de individuelle annoteringsmetodikkene faktisk er kompatible. Nylige modellers evne til å se forskjell på hatefullt og støtende språk i data fra både ett og flere domener ble utforsket i to faser. Et fordypningsprosjekt ble først utført, hvor et system basert på A Lite BERT (ALBERT) ble implementert til å skille støtende og normalt språk for å teste effektene av å redusere minnebruken fra en nylig populær modell kalt Bidirectional Encoder Representations from Transformers (BERT). Deretter ble fem systemer implementert, hvor to var basert på en modell som kan «huske» faktakunnskap. Denne modellen kalles Enhanced Representation through kNowledge IntEgration (ERNIE). De resterende tre var basert på ALBERT. Eksperimenter ble utført på tre datamengder, hvor alle annoteringsstrukturene ble synkronisert til tre kategorier: «Hateful», «Offensiv», eller «Neither» for å gjøre kryssevaluering av modeller på forskjellige datamengder mulig. Resultatene antyder at de faktaintegrerende modellene yter bedre enn modellene med relativt lavt minneforbruk på data fra både ett og flere domener. De forskjellige annoteringsstrukturenes kompatibilitet ble diskutert inngående med utgangspunkt i definisjonene som ble brukt i datamengdenes respektive artikler. Automatisk oppdagelse av hatefullt språk ved bruk av maskinlæring er et viktig virkemiddel for å ha et sunt miljø på sosiale medier. Det er problematisk at det ikke finnes noe felles definisjon på hatefullt og støtende språk, og temaets subjektive natur gjør det vanskelig å lage datamengder uten logiske brister mellom annoteringer og definisjoner. Varierende metodikker i bruk når datamengder settes sammen og trender på sosiale medier i konstant endring introduserer tematiske forskjeller mellom datamengder. Hvis målet er å kontinuerlig ha en god modell for praktisk bruk, så kan det være at en kombinasjon av flere datamengder er nødvendig for å få nok kunnskap om subtile trekk som gjør et innlegg på sosiale medier hatefullt

Politisk lederskap og rasjonalitet : en teoretisk drøfting

Politisk lederskap og rasjonalitet. En teoretisk drøfting Sammendrag Det forventes gjerne at politiske ledere i demokratiske samfunn fatter beslutninger som møter visse standarder for legitimitet. At politiske lederes beslutninger bør være veloverveide og rasjonelle skaper vanligvis heller ikke diskusjon. Hva legitime og rasjonelle beslutninger egentlig innebærer er det imidlertid mindre enighet om. Med utgangspunkt i rasjonell beslutningsteori diskuterer denne oppgaven politiske lederes muligheter til å ta gode, eller legitime beslutninger. Jeg anvender to beslutningsteoretiske hovedretninger. Den ene retningen kan benevnes kommunikativ rasjonalitet, den andre retningen kan benevnes strategisk rasjonalitet. I de siste ti til femten årene har det pågått en debatt mellom disse to rasjonalitetsskolene. De to rasjonelle beslutningsperspektivene har forskjellige innfallsvinkler til begrepet rasjonalitet. Debatten mellom de to handler i hovedsak om å være forståelsesorientert og nå beslutningsutfall som bygger på konsensus, versus aktører som er resultatorienterte, og som har som mål å få gjennomslag for sine interesser gjennom et beslutningsutfall i form av et kompromiss. Fremgangsmåten i denne oppgaven er i utgangspunktet å anvende prinsipielle trekk fra de to forskjellige beslutningsteoriene for å si noe om, eller diskutere hvorvidt, politiske ledere kan ta legitime beslutninger på grunnlag av hovedpremissene i én av teoriene. På denne måten håper jeg å gripe tak i den pågående debatten. Jeg forsøker å evaluere om vi kun trenger én av rasjonalitetstypene for å belyse legitime beslutningssituasjoner, eller om vi trenger begge rasjonalitetstypene. Spørsmålet denne oppgaven søker svar på er med andre ord: Kan politiske ledere ta legitime beslutninger på grunnlag av én rasjonalitetstype? For å besvare problemstillingen vil det være nødvendig å utvikle et rammeverk som kan anvendes i diskusjonen om de to rasjonalitetstypene. Det søkes derfor også svar på følgende spørsmål: Hvilke prinsipper for ledelse bør den politiske ledelsen etterstrebe for at den skal kunne treffe legitime beslutninger? En viktig del av avhandlingen er med andre ord å typologisere verdier og karakteregenskaper som bør etterstrebes, dersom det politiske lederskapet skal kunne fatte gode eller legitime beslutninger. Jeg avgrenser spørsmålet til å gjelde fire forskjellige ledelsesprinsipper. Det legges derfor vekt på følgende prinsipper: den politiske ledelsens autoritet, den politiske ledelsens anvendelse av motivasjonssystemer, ledelsens kognitive ressurser og de politiske ledernes personlige kvaliteter. Ledelsesprinsippene er primært et ideal politiske ledere bør etterstrebe for å foreta gode beslutninger. Det er imidlertid ikke slik at beslutninger fattet med utgangspunkt i dette idealet med nødvendighet vil være legitime. Jeg drar nytte av det såkalte prinsipal-agent perspektivet for å underbygge de fire ledelsesprinsippene. Det er forøvrig ikke oppgavens mål å teste forskjellige ledelseshypoteser knyttet opp til kommunikativ eller strategisk rasjonalitet. Oppgaven har med andre ord ikke til hensikt å foreta en empirisk prøving, og det er derfor vanskelig å trekke generaliserbare konklusjoner. Oppgaven er en teoretisk drøfting hvor hensikten er å se om hovedpremissene i de to rasjonalitetsteoriene lar seg forene med den standard de fire ledelsesprinsippene setter. Politisk lederskap sett i lys av de to rasjonalitetsperspektivene peker på følgende konklusjon: Det vil være nødvendig med begge rasjonalitetstypene dersom politiske ledere ønsker å skape legitime beslutninger ved å etterstrebe de fire etablerte ledelsesprinsippene. Anvendelsen av de to rasjonelle beslutningsperspektivene er situasjonsbestemte; de er med andre ord komplementære og ikke motstridende, slik debatten kan ha gitt inntrykk av. Politiske ledere kan ta legitime beslutninger på grunnlag av kommunikativ rasjonalitet. Det vil imidlertid oppstå beslutningssituasjoner, eller forhandlingssituasjoner, hvor den forståelsesorienterte innstillingen som dette beslutningsperspektivet betoner, vil komme til kort. Sagt på en annen måte vil det oppstå situasjoner hvor det er nødvendig at politiske ledere er resultatorienterte; situasjoner hvor det ikke skaper legitimitetsproblemer at disse lederne er strategiske og nyttemaksimerende

Måste Per Stenyxa identifieras? : Om förhistorien i lågstadiets läroböcker

Vad är det för bild som via läromedlen i skolorna förmedlas om vårt förfluma? Vilka uppfatmingar om förhistoriska människor får eleverna med sig från skolan? Vilka syften har vi med historieundervisningen egentligen? Dessa och liknande frågor är svåra att besvara entydigt. De övergripande och allmänna riktlinjerna som läroplanen ger uttryck för, ska översättas till en praktisk kunskapsnivå i läromedlen. Här råder ett välkänt glapp. Läromedlens utformning och innehåll korresponderar inte med läroplanens grundläggande målsättning. Givetvis finns det ytterst få läromedel som uttrycker uppfattningar som går stick i stäv med läroplansintentionerna, men detta är inte tillräckligt. En undvikande av vissa påståenden eller ett överhoppande av svåra och komplicerade händelseförlopp löser inte problemet. Resultatet blir istället en torftighet i texterna som !itår i bjärt kontrast till läroplanens önskade fönnedlingsinnehåll. Det är svårt att förena det objektivt sakliga och vetenskapligt korrekta innehållet i läromedlen med ett levandegörande av stoffot. I den här artikeln vill jag närmare gå in på varför det är så och samtidigt försöka visa hur läromedlen har förändrats under 1900-talet. Eftersom jag är arkeolog, kommer exemplifieringarna uteslutande att hämtas från skolböckernas avsnitt om förhistorien. Till vissa delar bygger de följande resonemangen på en tidigare utgiven rapport: STENÅLDERSLIV - en undersökning av grundskoleelevers uppfattningar om förhistorien. 1985.Tidskriften Kronos: historia i skola och samhälle gavs ut vid Linköpings univeristet mellan åren 1988-1991.</p

Lederlegitimitet : en eksplorativ studie

I avhandlingen drøftes lederlegitimitet. Forhold som kan bidra til lederlegitimitet er blant annet lederens personlige egenskaper, fagkompetanse, anvendelse av belønningssystemer og bruk av regler. I avhandlingen utforskes det om regler og lederens bruk av dem påvirker medarbeideres reaksjoner og dermed virker på lederens legitimitet. Fire substansielle regelområder studeres: medvirkningsregler, etiske regler, overordnede lover, regler og avtaler samt helse-, miljø- og sikkerhetsregler. Data er hentet gjennom en spørreundersøkelse til medarbeidere ved Rikshospitalet Universitetsklinikk og Haukeland Universitetssykehus. Hovedanalysen undersøker i hvilken grad medarbeiderreaksjoner skiller seg fra hverandre i lys av regler og lederens bruk av dem. Hovedfunnene er for det første at både eksistensen og bruk av regler ser ut til å være viktig for lederlegitimiteten. For det andre viser avhandlingen at regler skaper positiv oppslutning om lederens utøvelse av ledelse, spesielt dersom medarbeidere selv opplever å bidra til målene. Lederlegitimitet i lys av regler er altså et flerdimensjonalt fenomen. Det er generert hypoteser om funnene

Måste Per Stenyxa identifieras? : Om förhistorien i lågstadiets läroböcker

Vad är det för bild som via läromedlen i skolorna förmedlas om vårt förfluma? Vilka uppfatmingar om förhistoriska människor får eleverna med sig från skolan? Vilka syften har vi med historieundervisningen egentligen? Dessa och liknande frågor är svåra att besvara entydigt. De övergripande och allmänna riktlinjerna som läroplanen ger uttryck för, ska översättas till en praktisk kunskapsnivå i läromedlen. Här råder ett välkänt glapp. Läromedlens utformning och innehåll korresponderar inte med läroplanens grundläggande målsättning. Givetvis finns det ytterst få läromedel som uttrycker uppfattningar som går stick i stäv med läroplansintentionerna, men detta är inte tillräckligt. En undvikande av vissa påståenden eller ett överhoppande av svåra och komplicerade händelseförlopp löser inte problemet. Resultatet blir istället en torftighet i texterna som !itår i bjärt kontrast till läroplanens önskade fönnedlingsinnehåll. Det är svårt att förena det objektivt sakliga och vetenskapligt korrekta innehållet i läromedlen med ett levandegörande av stoffot. I den här artikeln vill jag närmare gå in på varför det är så och samtidigt försöka visa hur läromedlen har förändrats under 1900-talet. Eftersom jag är arkeolog, kommer exemplifieringarna uteslutande att hämtas från skolböckernas avsnitt om förhistorien. Till vissa delar bygger de följande resonemangen på en tidigare utgiven rapport: STENÅLDERSLIV - en undersökning av grundskoleelevers uppfattningar om förhistorien. 1985.Tidskriften Kronos: historia i skola och samhälle gavs ut vid Linköpings univeristet mellan åren 1988-1991.</p