Manure-based recycling fertilisers: A literature review of treatment technologies and their effect on phosphorus fertilisation effects

Fosfor i husdyrgjødsel blir i dag dårlig utnyttet, og det er vanlig at fosfor akkumuleres i jorden i områder med høy husdyrtetthet. Det har blitt utviklet en rekke ulike behandlingsteknologier som gjør det mulig å transportere fosfor i husdyrgjødsel fra husdyrtette områder til områder med behov for fosforgjødsel. Denne rapporten er en gjennomgang av litteraturen på de viktigste behandlingsteknologiene og deres effekt på gjødselvirkningen av fosforet i produktene.publishedVersio

Brukerguide for biorest fra marine råstoffer

Fiskeslam og fiskeensilasje har stort biogasspotensial. Marine råstoffer har derfor blitt ettertraktede substrater i industrielle biogassanlegg. Denne brukerguiden gir informasjon om innhold av næringsstoffer og tungmetaller i biorest fra marine råstoffer.Brukerguide for biorest fra marine råstofferpublishedVersio

Biorest fra marine råstoffer: Kjemisk sammensetning og gjødselkvalitet

Rapporten viser effekten av marine råstoffer (fiskeslam og fiskeensilasje) på kvaliteten til biorest som gjødsel. Til sammen 33 biorestprøver ble kjemisk analysert og tre prøvegrupper ble sammenlignet: Biorest fiskeslam (n = 11; fiskeslam i sambehandling med husdyrgjødsel), Biorest fiskeensilasje (n = 9; fiskeensilasje i sambehandling med ulike substrater) og Biorest referanse (n = 13; matavfall og husdyrgjødsel). Analysene viser at fiskeslam og fiskeensilasje øker næringsinnholdet i biorest, men at forholdet mellom næringsstoffene i biorest blir ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet i biorest fra marine råstoffer var høyt sammenlignet med innholdet av nitrogen og kalium (NPK 3-1-2). En mini-ringtest viste stor måleusikkerhet hos kommersielle laboratorier mht. analyse av totalnitrogen og ammonium i biorest. Videre bekrefter resultatene våre at gjeldende gjødselvareforskrift er en utfordring for bruken av biorest som gjødsel, og spesielt når marine råstoffer inngår som substrat i biogassanlegg. Forslaget til ny gjødselvareforskrift legger bedre til rette for utnyttelsen av biorest fra marine råstoffer som gjødsel.Biorest fra marine råstoffer: Kjemisk sammensetning og gjødselkvalitetpublishedVersio

Biorest fra marine råstoffer

publishedVersio

Quality of fish sludge as fertiliser to spring cereals: Nitrogen effects and environmental pollutants

The aim of this study was to contribute to development of organic fertiliser products based on fish sludge (i.e. feed residues and faeces) from farmed smolt. Four dried fish sludge products, one liquid digestate after anaerobic digestion and one dried digestate were collected at Norwegian smolt hatcheries in 2019 and 2020. Their quality as fertilisers was studied by chemical analyses, two 2-year field experiments with spring cereals and soil incubation combined with a first-order kinetics N release model. Cadmium (Cd) and zinc (Zn) concentrations were below European Union maximum limits for organic fertilisers in all products except one (liquid digestate). Relevant organic pollutants (PCB7, PBDE7, PCDD/F + DL-PCB) were analysed for the first time and detected in all fish sludge products. Nutrient composition was unbalanced, with low nitrogen/phosphorus (N/P) ratio and low potassium (K) content relative to crop requirements. Nitrogen concentration in the dried fish sludge products varied (27–70 g N kg-1 dry matter), even when treated by the same technology but sampled at different locations and/or times. In the dried fish sludge products, N was mainly present as recalcitrant organic N, resulting in lower grain yield than with mineral N fertiliser. Digestate showed equally good N fertilisation effect as mineral N fertiliser, but drying reduced N quality. Soil incubation in combination with modelling is a relatively cheap tool that can give a good indication of N quality in fish sludge products with unknown fertilisation effects. Carbon/N ratio in dried fish sludge can also be used as an indicator of N quality.publishedVersio

Considering inorganic P binding in bio-based products improves prediction of their P fertiliser value

Prediction of the relative phosphorus (P) fertiliser value of bio-based fertiliser products is agronomically important, but previous attempts to develop prediction models have often failed due to the high chemical complexity of bio-based fertilisers and the limited number of products included in analyses. In this study, regression models for prediction were developed using independently produced data from 10 different studies on crop growth responses to P applied with bio-based fertiliser products, resulting in a dataset with 69 products. The 69 fertiliser products were organised into four sub-groups, based on the inorganic P compounds most likely to be present in each product. Within each product group, multiple regression was conducted using mineral fertiliser equivalents (MFE) as response variable and three potential explanatory variables derived from chemical analysis, all reflecting inorganic P binding in the fertiliser products: i) NaHCO3-soluble P, ii) molar ratio of calcium (Ca):P and iii) molar ratio of aluminium+iron (Al+Fe):P. The best regression model fit was achieved for sewage sludges with Al-/Fe-bound P (n = 20; R2 = 79.2%), followed by sewage sludges with Ca-bound P (n = 11; R2 = 71.1%); fertiliser products with Ca-bound P (n = 29; R2 = 58.2%); and thermally treated sewage sludge products (n=9;R2=44.9%). Even though external factors influencing P fertiliser values (e.g. fertiliser shape, application form, soil characteristics) differed between the underlying studies and were not considered, the suggested prediction models provide potential for more efficient P recycling in practice.Considering inorganic P binding in bio-based products improves prediction of their P fertiliser valuepublishedVersio

Organiske avfallsprodukt som gjødsel – Bestemmelse av nitrogeneffekten

Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.Organiske avfallsprodukt som gjødsel – Bestemmelse av nitrogeneffektenpublishedVersio

Tiltak for bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbruk

Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.Tiltak for bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbrukpublishedVersio

Bruk av tørket slam fra settefiskanlegg som gjødsel i norsk landbruk

Formålet med prosjektet "Fish2Farm" var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare.Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I. Gjødseleffekten til de ulike fiskeslamproduktene ble sammenliknet med flytende biorest og mineralsk fullgjødsel, og med bygg som forsøksvekst. Plantene ble tilført enten 22 eller 44 kg total-N/daa. Gjødsling med tørket og kompostert fiskeslam ga en betydelig avlingsøkning sammenlignet med nullledd uten tilførsel av gjødsel, spesielt plantene tilført den lavere mengden N. En mindre avlingsøkning med «overgjødsling» med fullgjødsel og biorest er ikke uventet på grunn av spirehemming. Blandingen av fiskeslam og biorest (22 kg/daa total-N fra hver) ga størst avling sammenlignet med null-ledd. Markedsvurderingen konkluderte med at en større fokus på P på sikt vil kunne redusere bruken av mineralgjødsel til fordel for organiske gjødselslag, men at kostnader for bruk av organiske gjødselvarer er viktig faktor. Resultatene viser at fiskeslam er et godt nitrogengjødsel, men at det ville vært fordelaktig om slammet kunne tørkes på en måte som hindrer tap av mineralsk N fra råslammet. Fosforet bør også ivaretas på en bedre måte enn i dag

The dark side of technologies: Technostress among users of information and communication technologies

This paper tests the structure and the predictors of two psychological experiences of technostress associated with the use of information and communication technologies (ICT), i.e., technostrain (users report feelings of anxiety, fatigue, scepticism and inefficacy beliefs related to the use of technologies) and technoaddiction (users feel bad due to an excessive and compulsive use of these technologies). The study included a sample of 1072 ICT users (N = 675 nonintensive ICT users and N = 397 intensive ICT users). Results from multigroup confirmatory factor analyses among non-intensive and intensive ICT users showed, as expected, the four-factor structure of technostrain in both samples. Secondly, and also as expected, confirmatory factorial analyses revealed that technostress experiences are characterized not only by technostrain but also by an excessive and compulsive use of ICT. Moreover, multiple analyses of variance showed significant differences between non-intensive and intensive ICT users (1) in the dimensions of technostress and (2) in specific job demands and job/personal resources. Finally, linear multiple regression analyses revealed that technostrain is positively predicted by work overload, role ambiguity, emotional overload, mobbing and obstacles hindering ICT use, as well as by lack of autonomy, transformational leadership, social support, ICT use facilitators and mental competences. Work overload, role ambiguity and mobbing, as well as the lack of emotional competences, positively predict technoaddiction. Theoretical and practical implications, in addition to future research, are discussed