Rehabilitering etter gynekologisk kreft

KvinneKlinikkens Forskningsdag, Bergen, 20. oktober 2021. Arrangør: Universitetet i Bergen og Helse BergenDenne studien skal utforske dei levde livserfaringane til kvinner som er ferdigbehandla for gynekologisk kreft, og som har teke del i Gynea. Studien har hovudfokus på føljande område: Behov for oppføljing etter behandling. Deltaking i ein digital intervensjon. Behov for rehabilitering av seksuell helse.submittedVersio

"Eksistensiell omsorg" i bachelorutdanningen i sykepleie - En dokumentanalyse

Bakgrunn: Sykepleiere møter pasienter der kunnskaper og ferdigheter innen eksistensiell omsorg kan utgjøre en stor forskjell i hvordan pasientene håndterer eksistensielle utfordringer. Både helse- og utdanningsmyndigheter har klare forventninger om at sykepleiere har den nødvendige kompetansen til å ivareta pasientenes eksistensielle behov. En viktig forutsetning er da at undervisningstilbudet ved de utdanningsinstitusjonene som tilbyr norsk bachelorutdanning i sykepleie, svarer til slike forventninger. Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive i hvilken grad eksistensiell omsorg er konkretisert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk bachelorutdanning i sykepleie. Metode: Vi gjennomførte en summativ innholdsanalyse av studie- og emneplanene til de 13 utdanningsinstitusjonene som tilbyr bachelorgrad i sykepleie, for å undersøke forekomsten av temaet «eksistensiell omsorg» og hvordan det uttrykkes i dokumentene. Resultat: Eksistensiell omsorg var tematisert i ni av de tretten utdanningene (69 prosent). Åtte utdanninger (67 prosent) hadde temaet «eksistensiell omsorg» og/eller «åndelig omsorg» i pensumlistene, mens en langt lavere andel hadde det i studieplanene (15 prosent) og læringsutbyttebeskrivelsene (8 prosent). En overordnet tendens var at kompetansekravene var forankret i praktiske ferdigheter, og i mindre grad også som «kunnskap» og «generell kompetanse». Konklusjon: Eksistensiell omsorg er godt integrert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk sykepleierutdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene kan likevel bli enda mer presise og etterprøvbare. Kunnskaps- og ferdighetsdimensjonen i kompetansekravene bør også likestilles. Dette er det rom for i de nye nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen, som gir enda tydeligere signaler om at eksistensiell omsorg skal integreres i utdanninge

Kva kunnskapsbaserte ernæringsråd kan sjukepleiaren gje til barn med ADHD?

Talet barn som vert medisinerte for ADHD aukar årleg. Bekymra foreldre etterspør kosthaldsråd som kan redusere symptombilete hjå barna. Medan internett og faglitteraturen florerer med kosthaldsråd er dei nasjonale retningslinjene varsame med å gje råd grunna mangel på resultat frå forsking. Forskinga som dei nasjonale retningslinjene byggjer på er tildels meir enn ti år gamal. Sjukepleieprofesjonen krev at ein nyttar den beste kunnskapen tilgjengeleg og at ein stadig søkjer nyaste forsking. Denne oppgåva har som hensikt å svare på kva kosthaldsråd sjukepleiaren kan gje vidare til barn med ADHD etter prinsippa av kunnskapsbasert praksis. Metoden som er brukt er eit hurtigsøk som liknar eit systematisk litteratursøk, men med eit begrensa utval av artiklar. Seks relevante artiklar frå 2009 og nyare dato er henta frå søkebasane PubMed og Cinahl. Resultata frå søket er sprikande. Funna viser at: Sukker har ingen signifikant samanheng med ADHD Barn som har eit kosthald med mykje sukker er overrepresentert med ADHD diagnose. Omega 3 reduserer lærevanskar hjå barn med ADHD. Strenge kosthaldsdiettar reduserer ADHD symptoma med meir enn 40 % hjå 78 % av barn med ADHD. Barn med ADHD et for lite C-vitaminer. På tross av signifikante resultat i enkeltstudier er det etter prinsippa om kunnskapsbasert praksis ikkje høg nok evidens for å endre praksis i forhold til kosthaldsråd. Dei sprikande resultata understreker behovet for individuell evaluering for kvar pasient

Oppleving av trøyst som lindrar eksistensiell liding, hjå kvinner med residiverande eggstokkreft

Kvinner med residiverande eggstokkreft lev eit liv med mykje eksistensiell liding. Det finnes lite konkret kunnskap om kva sjukepleiaren som møter kvinnene kan gjere for å lindre den eksistensielle lidinga. Hensikten med denne studien er å få auka kjennskap om kva som kan trøyste den eksistensielle lidinga kvinner med residiverande eggstokkreft får. Metoden som er nytta er ein kvalitativ metode med hermeneutisk tekstanalyse. Studien er basert på dagboknotater frå åtte kvinner og påfølgjande djubdeintervju med fem av kvinnene. Resultat: Fire hovudtema som gav trøyst var; Framtidshåp, Å bli gjenkjent, Ektefølt nærvær og å Beskytte seg sjølv. Sterkast av alt var framtidshåpet, håpet om å få leva lenger, bli frisk og framleis bety noko for andre. Å bli gjenkjent famnar om det å bli sett, å bli hugsa og at livet ditt har ein verdi.. Ektefølt nærvær ber med seg kjærleiken. Den er sann, ekte og ærleg, på godt og vondt. Fordi sanninga er tufta på kjærleik, gir også dei som vågar å stå i sanninga trøyst. Å beskytte seg sjølv er ein meistringsstrategi som gjer at ein kan ha fråvær av eksistensiell smerte. Konklusjon: Gjennom dagbokskriving og djubdeintervju har kvinner med residiverande eggstokkreft fortalt ope og reflektert om kva som gir dei trøyst. Funna er foreinleg med den teoretiske empirien i oppgåva som viser at den medmenneskelege relasjonen er avgjerande for at ein skal finne meining og verdi i livet. Framtidige studiar bør gå vidare og sjå nærare på eksistensiell trøyst og korleis ein kan implementere denne i praksis

Helsepersonell som kjelde til trøyst ved tilbakevendande eggstokkreft

Bakgrunn: Kvinner med residiverande eggstokkreft lever eit liv med mykje eksistensiell liding. Det finst lite konkret kunnskap om kva sjukepleiaren som møter kvinnene, kan gjere for å lindre den eksistensielle lidinga. Føremål: Føremålet med denne studien er å finne kva som kan gi trøyst for kvinner med residiverande eggstokkreft, og kva sjukepleiaren kan gjere for å trøyste. Metode: Metoden som er nytta, er ein kvalitativ metode med hermeneutisk tekstanalyse. Studien er basert på djupneintervju med fem kvinner, etter at dei har skrive dagbok i tre veker. Resultat: Fire hovudtema som gav trøyst, var framtidshåp, å bli kjend att, ektefølt nærvær og å beskytte seg sjølv. Sterkast av alt var framtidshåpet, håpet om å få leve lenger, bli frisk og framleis bety noko for andre. Å bli kjend att handlar om det å bli sett og hugsa av helsepersonell og at livet har ein verdi. Ektefølt nærvær er helsepersonell og medmenneske som gir trøyst ved å vere ekte og ærlege, på godt og vondt. Å beskytte seg sjølv er ein meistringsstrategi der ein unngår andre sjuke som kan minne ein om kor alvorleg sjukdommen er. Konklusjon: Gjennom dagbokskriving og djupneintervju har kvinner med residiverande eggstokkreft fortalt ope og reflektert om kva som gir dei trøyst. Funna viser at den medmenneskelege relasjonen er avgjerande for at ein skal finne meining og verdi i livet. Studien gir implikasjonar for praksis: Pasientar kjenner seg trygge når personellet på avdelingane kjenner dei igjen. Kunnskapen om rolla ein spelar som helsepersonell, at ein er ekte og ærleg, og at ein har kunnskap om korleis ein kommuniserer, betyr mykje. Den du er som sjukepleiar, kan gi trøyst. Framtidige studiar bør sjå nærare på eksistensiell trøyst og korleis ein kan arbeide med dette i sjukepleiarutdanninga

Redefining sexual health after gynaecological cancer:Lived experiences from Gynea, a digital rehabilitation programme

BACKGROUND: Gynaecological cancer illness and treatment have a significant impact on women's sexual health and concerns regarding sexual health are known to be an unmet need in survivors. The digital support programme Gynea was designed to enhance women's health, including sexual health, after gynaecological cancer treatment. This study aimed to explore how cancer survivors experienced participation in Gynea. METHODOLOGY: This is a phenomenological hermeneutic study. Individual, in-depth semi-structured interviews were conducted to explore lived experiences. Twenty women were interviewed after completing the Gynea programme. The transcripts were analysed using Lindseth and Norberg's phenomenological hermeneutic method. FINDINGS: Three main themes (with subthemes) emerged from the analysis: (1) A silent existential trauma; (2) Redefining sexual health; (3) Communicating with a partner about sexuality. The women redefined sexual health rather than just being sexual intercourse, being a rediscovery of the body. The women's increased awareness and understanding of their own sexual health empowered their communication about their sexuality with their partners. This was important for regaining sexual health and intimacy in their relationships. CONCLUSION: Participation in Gynea helped to strengthen the women's sexual integrity. Knowledge and support empowered them to take care of their sexual needs and communicate these with their partners. IMPLICATIONS FOR PATIENT CARE: Healthcare services and nurses need to be aware that sexual health is an existential state of being, in which good sexual health does not necessarily equate to sexual function, but rather to sexual empowerment. Digital support with nurse guidance can support women in caring for their sexual health after cancer illness by thematizing sexual health with a holistic approach and should be part of the medical treatment. PATIENT OR PUBLIC CONTRIBUTION: Twenty gynaecological cancer survivors contributed by sharing their experiences from the sexual health module in Gynea

"Eksistensiell omsorg" i bachelorutdanningen i sykepleie - En dokumentanalyse

Bakgrunn: Sykepleiere møter pasienter der kunnskaper og ferdigheter innen eksistensiell omsorg kan utgjøre en stor forskjell i hvordan pasientene håndterer eksistensielle utfordringer. Både helse- og utdanningsmyndigheter har klare forventninger om at sykepleiere har den nødvendige kompetansen til å ivareta pasientenes eksistensielle behov. En viktig forutsetning er da at undervisningstilbudet ved de utdanningsinstitusjonene som tilbyr norsk bachelorutdanning i sykepleie, svarer til slike forventninger. Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive i hvilken grad eksistensiell omsorg er konkretisert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk bachelorutdanning i sykepleie. Metode: Vi gjennomførte en summativ innholdsanalyse av studie- og emneplanene til de 13 utdanningsinstitusjonene som tilbyr bachelorgrad i sykepleie, for å undersøke forekomsten av temaet «eksistensiell omsorg» og hvordan det uttrykkes i dokumentene. Resultat: Eksistensiell omsorg var tematisert i ni av de tretten utdanningene (69 prosent). Åtte utdanninger (67 prosent) hadde temaet «eksistensiell omsorg» og/eller «åndelig omsorg» i pensumlistene, mens en langt lavere andel hadde det i studieplanene (15 prosent) og læringsutbyttebeskrivelsene (8 prosent). En overordnet tendens var at kompetansekravene var forankret i praktiske ferdigheter, og i mindre grad også som «kunnskap» og «generell kompetanse». Konklusjon: Eksistensiell omsorg er godt integrert i studieplaner, emneplaner og pensumlister i norsk sykepleierutdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene kan likevel bli enda mer presise og etterprøvbare. Kunnskaps- og ferdighetsdimensjonen i kompetansekravene bør også likestilles. Dette er det rom for i de nye nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen, som gir enda tydeligere signaler om at eksistensiell omsorg skal integreres i utdanningen