A pilot study of halibut larvae (Hippoglossus hippoglossus L.) reared from start feeding to metamorphosis on diets of wild zooplankton and Artemia

Halibut larvae ready to start feed were placed in two outdoor tanks of 7 m^3. The larvae in one tank were fed wild zooplankton throughout the whole period, and the larvae in the other tank were fed wild zooplankton from day one to day seven and Artemia thereafter. Measurements of growth, gut content and content of fatty acids were made of the larvae. Number and species of phytoplankton and zooplankton, as well as abiotic parameters were measured during the experiment. Larval myotome height and dry weight were significant higher for the group supplied wild zooplankton and Artemia than for the group supplied only wild zooplankton, at day 22 after first feeding. For the larval group supplied only wild zooplankton the myotome height and length, at day 43 (the end of the experiment), were significant higher than the group supplied both wild zooplankton and Artemia. Fatty acids analysis did not show significant differences between the larvae in the two feeding groups. There was not observed differences in larval pigmentation either

Styringsgruppens oppsummering og vurdering av lakseluspåvirkning på ville laksefisk i produksjonsområdene i 2022

Innledning og bakgrunn for vurderingen I henhold til mandatet fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning, oversendes vår vurdering basert på Ekspertgruppens rapport av lakseluspåvirkning i produksjonsområdene i 2023 (Vedlegg 1). I mandatet for Styringsgruppen sies blant annet: «Styringsgruppen skal opprette en ekspertgruppe som skal lage en årlig rapport som vurderer status for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Styringsgruppen skal gjennomgå og evaluere ekspertgruppens rapport, og levere en oppsummering av denne med relevante faglige vurderinger til Nærings- og fiskeridepartementet. Disse leveransene skal danne grunnlag for Nærings- og fiskeridepartementets beslutning for fargelegging av produksjonsområdene.» Styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning ble opprettet etter bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet. Havforskningsinstituttet (HI), Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er bedt om å oppnevne en person hver. Følgende personer har vært oppnevnt for 2023: Tor Fredrik Næsje (NINA), Karin Kroon Boxaspen (HI, leder) og Eirik Biering (VI). NFD’s mandat til Styringsgruppen og Ekspertgruppen er vedlagt (Vedlegg 2). Medlemmene i Ekspertgruppen er personlig oppnevnt av Styringsgruppen i kraft av sin ekspertise. Ekspertgruppen er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene i arbeidet er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse. Ekspertgruppen har hatt følgende sammensetning: Knut Wiik Vollset (leder, NORCE), Frank Nilsen (nestleder, UiB), Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean), Ørjan Karlsen (HI), Rachel A. Paterson (NINA), Jofrid Skardhamar (HI), Leif Christian Stige (VI), Ola Ugedal (NINA) og Lars Qviller (VI). Vidar Lien (HI) har vært gruppens sekretær. Oppnevnt medlem Harald Sægrov (Rådgivende Biologer) har vært sykemeldt og har ikke deltatt i årets rapportering. Rapporten fra Ekspertgruppen har seks vedlegg som forfatterne og deres institusjoner står ansvarlig for, samt ett vedlegg med skjema brukt for vurdering (SHELF) og ett vedlegg med ekspertgruppens heterogenitetsanalyser for 2022. Femtende oktober 2017 ble det ved forskrift innført et nytt system for mulig kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretproduksjon, hvor effekten av lakselus fra oppdrettsanlegg på ville laksefisk regulerer produksjonskapasiteten. Kysten ble samtidig delt inn i 13 geografiske områder (produksjonsområder, POer) (Figur 1). Utformingen av produksjonsområdene følger ikke fylkesgrensene og er bygget på biologisk kunnskap om lakselus og hydrodynamisk analyse av spredning av lakselus

The Hardanger Fiord - salmonid aquaculture and effects on wild salmonid populations

Wild populations of salmon and seatrout in the Hardanger Fjord show significant declines in recent years.The report also describes the hydrographical conditions and the aquaculture production of salmonids in the fjord. The official numbers of adult salmon lice predating on cage reared salmon are used to estimate the production of salmon lice during spring in this fjord. It is assumed that salmon lice are the most acute threat to wild salmonids in the fjord, but the genetic impact of farmed escapees is also of great concern. A lowering of the action level for salmon lice treatment and initiation of a environmental survaillance programme is proposed. NORSK SAMMENDRAG: Bestandsutviklingen for ville bestander av laks og sjøørret i Hardangerfjorden er faretruende. Hydrografiske forhold og produksjonen av laksefisk i soner i fjorden blir beskrevet. Tellinger av lakselus på fisk i merdene er hentet inn fra 1997 og blir korrelert med fiskemengden i merdene for å kunne estimere produksjonen av lakseluslarver om våren. Basert på kunnskap om lakselusens biologi antas det at lakselus er den største akutte trussel mot ville laksefisk i fjorden, men at rømming og oppvandring i elvene er en høyst potensiell genetisk trussel. Det foreslås at tiltaksgrensen for behandling mot lakselus senkes og at det initieres et overvåkingsprogram

Sluttrapport til Mattilsynet

Til tross for de bekjempelsestiltakene som er gjennomført mot lakselus i 2012, er infeksjonsnivået på sjøørret høyt, til dels ekstremt høyt, på flere av våre overvåkingslokaliteter i oppdrettsintensive områder fra Hordaland og til Troms (ytre Hardangerfjordsystemet og Herdlafjorden; ytre deler av Sognefjorden; ytre deler av Storfjordsystemet og ytre del av Romsdalsfjordsystemet; ytre deler av Trondheimsfjorden; områdene utenfor Namsenfjorden og i oppdrettsintensive områder av Nordland). Laksesmolten fra våre overvåkingslokaliteter på Vestlandet (Hardangerfjordsystemet og Sognefjordsystemet) er også høyere infisert i 2012 enn de fleste år på 2000-tallet. Laksesmolten som vandret ut av Trondheimsfjorden i 2012 kan ha blitt utsatt for høyt infeksjonspress fordi vi finner svært høye larvepåslag på sjøørreten like utenfor den nasjonale laksefjorden under laksesmoltutvandringen. Det var imidlertid lite lus på laksesmolten innenfor den nasjonale laksefjorden i Trondheimsfjorden. Dette kan indikere at de synkroniserte våravlusningene ikke har greid å holde infeksjonspresset lavt under utvandringen til laksesmolten i slutten av mai og begynnelsen av juni i disse områdene. På andre lokaliteter i Ryfylke, Møre og Romsdal (Storfjord- og Romsdalssystemet), Nord- Trøndelag og Nordland finner vi mindre lus på sjøørreten tidlig i forhold til seinere i sesongen. Dette indikerer at laksesmolten kan ha kommet seg ut av fjordene i disse områdene uten for mye lus, og at de synkroniserte avlusningene har vært mer vellykket. I Troms og Finnmark var infeksjonstrykket fra lakselus på vill sjøørret og sjørøye lavt til moderat og kom seint på sesongen i 2012. Det samme gjelder for indre fjorder og de store nasjonale laksefjordene. Dette indikerer at laksesmolten kan ha kommet seg ut av fjordene i Troms og Finnmark uten for mye lus, og også at de store laksefjordene fungerer etter hensikten. Brakkleggingen av deler av Hardangerfjorden og områder av Nord-Trøndelag (MTs soneforskrift) synes totalt sett ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt, fordi redusert infeksjonspress i brakklagte områder synes oppveid av betydelig økt infeksjonspress i ikke-brakklagte områder. Alt i alt har lakselusinfeksjonen forverret seg fra 2011 til 2012 i mange oppdrettsintensive områder langs store deler av norskekysten. Det er lite i vårt datamateriale som tyder på at lakselusinfeksjonen på vill laksefisk er blitt forbedret fra 2010 og til 2012. Tvert imot synes infeksjonspresset på vill laksefisk å ha økt langs hele kysten fra Hordaland og til Troms de siste årene. Vi mener at det er sannsynlig at lakselus har bestandsreduserende effekt på sjøørret langs store deler av norskekysten, men også på laksesmolt i enkelte områder. Denne foreløpige vurderingen er foretatt med utgangspunkt i Havforskningsinstituttets forslag til førstegenerasjons indikatorer og grenseverdier for bl.a. lakselus (Taranger m.fl. 2012) til operasjonaliseringen av framtidige mål i ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” (Anon. 2009)

Comparison of the effect of dichlorvos and pyrethrins against salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) parasitic on salmon (Salmo salar) by one or successive treatments

Experiments with a flower extract containing Pyrethrins generally used as an insecticide has been carried out at Austevoll Aquaculture Research Station since 1989. Different types of administration methods have been tested and in this report a bath exposure to the treatment solution has been used. Dichlorvos (Nuvan®, Ciba Geigy) and Pyrethrins (Py-Sal 25®, Norsk Pyrethrum A/S) were tested as a delousing agent successively one, two and then six times on individually tagged groups of salmon in the line with regular delousing. The delousing was done in accordance with the advises from the producers of the treatment solutions. The numbers of lice were registered between and after delousing. Delousing was carried out for both treatments at different times of the year to see if any difference in susceptibility to treatment was evident