Exact and inexact decompositions of trade price indices

publishedVersio

The empirical modelling of house prices and debt revisited: a policy-oriented perspective

publishedVersio

Energy demand, carbon emissions and acid rain : consequences of a changing Western Europe

Employing a multisector energy demand model of thirteen Western European countries (SEEM) together with the RAINS model developed by IIASA, we in this report address the question of how much the European economic and political integration process matter for future development in energy demand, emissions to air of key pollutants and transboundary transport of sulphur and nitrogen. We do this by comparing two simulation scenarios; one scenario based on the assumption of further European integration versus another scenario where fragmentation is assumed to prevail. Both scenarios cover the period from 1991 to 2020. The focus of the report is on consequences for future demand for fossil fuels, emissions of CO2, SO2 and NO., and transport and deposition of sulphur and nitrogen. Average annual growth in GDP in the integration scenario is 2.3 per cent, while demand for energy, emissions of CO2, SO2 and NO., and nitrogen deposition all show average annual growth rates from 1.7 to 1.9 per cent. Deposition of sulphur grows at the slightly lower rate of 1.4 per cent per year in this scenario. In the fragmentation scenario all growth rates are reduced by 0.5-0.7 percentage points, except the rate of annual average growth in SO2 emissions which is reduced by 0.8 percentage point. The results vary considerably, however, over countries, sectors and fuel types.This paper is an outcome of the project "Energy scenarios for a changing Europe" carried out at Statistics Norway in cooperation with ECN, The Netherlands. Financial support from Statoil, The Dutch Ministry of Planning and The Norwegian Ministry of Environment is acknowledged

Fiscal policy, macroeconomic performance and industry structure in a small open economy

We analyse how fiscal policy affects both the macroeconomy and the industry structure, using a multi-sector macroeconomic model of the Norwegian economy with an inflation targeting monetary policy. Our simulations show that the government spending multiplier in the case of a permanent expansionary fiscal policy coupled with a Taylor-type interest rate rule is around 1 over a ten-year horizon. The corresponding labour tax multiplier is about 0.5. These multipliers are somewhat larger in the case of a transitory fiscal stimulus. The government spending multiplier, in the case of either a permanent or a transitory fiscal stimulus, is considerably larger than 1 when monetary policy is made accommodative by keeping the interest rate fixed. Our simulations also show that the industry structure is substantially affected by an expansionary fiscal policy, as value added in the non-traded goods sector increases at the expense of value added in the traded goods sector. The contraction of activity in the traded goods sector increases when monetary tightening accompanies the fiscal stimulus. Hence, we find that such a policy mix is likely to produce significant de-industrialisation in a small open economy with inflation targeting

Fiscal policy, macroeconomic performance and industry structure in a small open economy

We analyse how fiscal policy affects both the macroeconomy and the industry structure, using a multi-sector macroeconomic model of the Norwegian economy with an inflation targeting monetary policy. Our simulations show that the magnitude of the government spending and labour tax cut multipliers, whether monetary policy is active or passive, is comparable to what is found in the literature. A novel finding from our simulations is that the industry structure is substantially affected by an expansionary fiscal policy, as value added in the non-traded goods sector increases at the expense of value added in the traded goods sector. Moreover, expansionary fiscal policy reduces the mark-ups in the traded goods sector, while the mark-ups are roughly unchanged in the non-traded goods sector. The contraction of activity in the traded goods sector increases when monetary tightening accompanies the fiscal stimulus. Hence, we find that such a policy mix is likely to produce significant de-industrialization in a small open economy with inflation targeting.publishedVersio

Fra kjøpefest til edruelighet : økonomi

Det første tiåret av 2000-tallet har vært preget av store svingninger i norsk økonomi. Årtusenskiftet ble innledet med konjunkturnedgang og nokså moderat vekst i husholdningenes forbruk. Etter at konjunkturbunnen ble nådd i 2003, tok forbruket seg kraftig opp under den påfølgende oppgangen. Det ble nærmere fire år med kjøpefest i husholdningene, godt hjulpet av høy vekst i inntekt og boligformue og fallende renter. Gjennom 2008 og 2009 førte finanskrisen til at husholdningene tråkket kraftig på bremsepedalen. I fjor ledet oppbremsingen til at konsumet sto på stedet hvil. Også i de nærmeste årene ventes en edruelig adferd når det gjelder forbruket

Etterspørsel etter arbeidskraft i industrien

Sammenhengen mellom produksjon og sysselsetting har stor betydning for den langsiktige utviklingen i økonomien. Hvor raskt etterspørselen etter arbeidskraft reagerer på økonomisk politikk er viktig for konjunkturstyringen. Artikkelen belyser disse momentene ved å modellere arbeidskraftetterspørselen i norsk industri, og ser på konsekvenser for svarene av å velge et disaggregert fremfor et aggregert næringsnivå for analysen. Vi finner at dette avhenger av formålet med modellen. Dersom modellen hovedsakelig skal anvendes i analyser av industriens økonomiske virkemåte, bør en ta utgangspunkt i det disaggregerte næringsnivået. Aggregeringsnivået spiller derimot liten rolle, dersom formålet er å gi prognoser på den samlede sysselsettingen i industrien

Exact and inexact decompositions of international price indices

Decompositions of international price indices are usually inexact in the sense that the underlying aggregator formula is not exactly reproduced. In this paper, we compare analytically the exact and inexact decompositions of international price indices, paying particular attention to the bias in aggregate inflation occurring from using the first order Taylor series approximation and not the quadratic approximation lemma to a geometric average of price levels. Our calculations, using the Norwegian clothing industry as an illustration, reveal that the bias in aggregate inflation over the sample period of 1997−2016 is quite substantial and as high as 0.5 percentage points in some years. We therefore conclude that the quadratic approximation lemma should be used in practise to exactly reproduce the underlying aggregator formula

Exact and inexact decompositions of international price indices

Decompositions of international price indices are usually inexact in the sense that the underlying aggregator formula is not exactly reproduced. In this paper, we compare analytically the exact and inexact decompositions of international price indices, paying particular attention to the bias in aggregate inflation occurring from using the first order Taylor series approximation and not the quadratic approximation lemma to a geometric average of price levels. Our calculations, using the Norwegian clothing industry as an illustration, reveal that the bias in aggregate inflation over the sample period of 1997−2016 is quite substantial and as high as 0.5 percentage points in some years. We therefore conclude that the quadratic approximation lemma should be used in practise to exactly reproduce the underlying aggregator formula

The Cointegrated Vector Autoregressive Model: Concepts and Evidence

Økonomisk atferd i en verden i forandring Norsk økonomi opplever av og til store forstyrrelser eller skift som kan påvirke økonomisk atferd. Et av hovedfunnene i avhandlingen er at konsumatferden i Norge, med inntekt og formue som viktige drivere, ikke har endret seg siden begynnelsen av 1980-tallet. Store forstyrrelser eller skift i økonomien kan lede til at empiriske sammenhenger mellom makroøkonomiske størrelser bryter sammen. Dersom finanskrisen i 2008 eller innføringen av inflasjonsstyring i pengepolitikken i 2001 ikke tas høyde for i den empiriske analysen kan evaluering av teori for økonomisk atferd være misvisende, treffsikkerhet i prognoser være svak og politikkanbefalinger være misledende. Avhandlingen undersøker en rekke teoretiske modeller for økonomisk atferd, herunder husholdningenes konsumatferd og bedriftenes prissetting, med bruk av norske nasjonalregnskapstall og statistiske metoder. I tillegg til å tallfeste sammenhenger mellom makroøkonomiske størrelser tar disse metodene hensyn til forstyrrelser eller skift i økonomien. Husholdningenes konsumatferd Husholdningenes konsum utgjør vel 50 prosent av BNP Fastlands-Norge og er derfor en viktig faktor for utviklingen i norsk økonomi. Den keynesianske konsumfunksjonen og permanentinntektshypotesen, to konkurrerende hypoteser om konsumatferd, har vært gjenstand for mye empirisk forskning. Mens den keynesianske konsumfunksjonen sier at løpende inntekt spiller en viktig rolle for husholdningenes konsum, hevder permanentinntektshypotesen at husholdningene kun responderer på forstyrrelser eller skift i økonomien som ikke er ventet på forhånd. Avhandlingen tester disse hypotesene opp mot hverandre i en og samme statistiske modell og finner at keynesiansk konsumatferd ikke har endret seg siden begynnelsen av 1980- tallet, såfremt økningen i spareraten under finanskrisen fanges opp i modellen. Siden løpende inntekt spiller en særlig viktig rolle, vil politikkskift i inntektsskatten eller i rentefradraget på skattemeldingen, forventet eller ikke, ha stor betydning for konsumatferden i Norge. Bedriftenes prissetting Norges Bank skiftet utøvelsen av pengepolitikken fra valutakursstyring til inflasjonsstyring i 2001. Med inflasjonsstyring er det viktig å forstå hva som bestemmer prisutviklingen i økonomien over tid. Mange sentralbanker bruker inflasjonsmodeller som antar at forventninger om morgendagens prisutvikling spiller en viktig rolle for bedriftenes løpende prissetting av varer og tjenester. Avhandlingen undersøker hypoteser om forventningsdannelse i en statistisk modell som også gir rom for at bedriftene setter priser på varer og tjenester som påslag på produksjonskostnader. Forventninger om morgendagens prisutvikling, som en viktig driver for bedriftenes løpende prissetting, finner ikke støtte i data. Bedriftenes prissetting er heller drevet av prisutvikling i nær fortid i tillegg til prispåslag på produksjonskostnader knyttet til arbeidskraft og importerte varer og tjenester. Avhandlingen finner også at prissettingen ikke har vært særlig påvirket av innføringen av inflasjonsstyring i 2001