361 research outputs found

    The Importance of Exercise and Nutrition in Early Life

    Get PDF
    Dr. Børsheim will present her research on the important of exercise and nutrition in early life. In her presentation Dr. Børsheim will focus on childhood obesity and show that this can increase risk for later life metabolic dysfunction. She will discuss if physical fitness can attenuate negative effects of obesity in children and if there are critical windows of development where physical activity is of specific importance. Finally, she will present data on impact on early physical activity and nutrition on response to exercise later in life

    Beowulf, the Great Wars, their allegories, and influence in J.R.R Tolkien’s Lord of the Rings

    Get PDF
    The thesis will explore how J.R.R Tolkien’s experiences of war, and interest in medieval literature, specifically from “Beowulf” impacted characters and places in his work “The Lord of the Rings”. The aim of this thesis is to understand how an author’s own experiences of the world ends up showing through their writing. This is done through explaining the significance on two key characters, and how they become a reflection of soldiers in World War 1. Another perspective is how the placement of a key location can cause issues when a country feels as though they are portrayed through “The Lord of the Rings” as the place of great evil. Then showing how Tolkien’s interest in Beowulf also affected the portrayal of soldiers and the significance of this

    The Science of Dietary Fat

    Get PDF
    Dr. Elisabet Borsheim shares about the science of dietary fat with these learning objectives: -Define functions of fat for humans -Define types of dietary fat -Identify Dietary Guidelines for fat intake -Identify effects of exercise on fat metabolism -Identify effects of meal timing on fat metabolis

    To Shed Love and Light on Blackness: An Interview with Dr. Lamar Johnson

    Get PDF

    From the Editors…

    Get PDF

    From the Editors…

    Get PDF

    From the Editors…

    Get PDF

    From the Editors…

    Get PDF

    Hvordan tilpasser lærerne leseopplæringen for elever med svake leseferdigheter på 5. trinn?

    Get PDF
    Formålet med denne studien var å undersøke hvordan lærerne tilpasser opplæringen for elever med svake leseferdigheter med fokus på 5. trinn. For å svare på problemstillingen var det nødvendig å få innsikt i lærernes erfaringer. Kvalitativ metode blir regnet som en velegnet metode for dette. Gjennom forskningsprosjektet Engasjer har denne studien brukt datamaterialet fra tre fokusgruppeintervjuer fra skolene som deltar i forskningsprosjektet. Forskningsprosjektet skal undersøke lesevansker på mellomtrinnet, og søker blant annet kunnskap om hva som kjennetegner effektive tiltak for elever med svake leseferdigheter på mellomtrinnet. Hovedmålet er å gi lærere mer kunnskap om lesevansker og effektive tiltak som kan settes inn for elever med svake leseferdigheter på mellomtrinnet. I alt fikk 11 5. trinnslærere formidlet sine erfaringer og opplevelser med tilpasset opplæring. De transkriberte intervjuene ble kodet og kategorisert for å finne forbindelser og sammenhenger i datamaterialet. Videre ble resultatene presentert og diskutert i lys av relevant teori om leseutvikling, lese- og skrivevansker på mellomtrinnet og tilpasset opplæring. Resultatene indikerer at ordavkoding og forståelsesvansker knyttet til dette er leseferdigheter lærerne observerer hos denne elevgruppen. I tillegg nevnes vokabular og bakgrunnskunnskaper som ferdigheter som kan påvirke leseforståelsen. Informantene viser til ulike måter å tilrettelegge for disse elevene i praksis. Inkluderingsprinsippet står sterkt hos informantene og de uttrykker at de ønsker å tilpasse opplæringen ut fra elevenes behov innenfor klasserommets rammer ved hjelp av digitale verktøy, lesestrategier og tilpassa tekster. Selv om inkluderingsprinsippet står sterkt hos informantene, gjennomfører to av skolene intensive tiltak utenfor klasserommet for de elevene som har behov for dette. Diskusjonen indikerer at lærernes forståelse av tilpasset opplæring kan forstås som en smal forståelse med elementer av en bred forståelse, knyttet til elever med svake leseferdigheter. Lærerne viser god kunnskap om denne elevgruppen, både relatert til ferdigheter og elevers følelser knyttet til dette. De har innsikt i hvordan tilpasset opplæring kan forstås, og hvordan man kan operasjonalisere dette. Samtidig etterlyses behovet for bedre materiell, flere ressurser og økt kompetanse hos samtlige informanter

    Kadettens læringsutbytte -praksisarenaer og læring på Luftkrigsskolen

    Get PDF
    Implementeringen av Ordning for militært tilsatte (OMT) startet i 2016, og skapte et sterkere skille mellom offiserer og spesialister i Forsvaret i form av ny personellstruktur. Overgangen til ny ordning stilte andre krav til utdanningen enn tidligere. OMT åpnet for søkere som ikke har fullført befalsskole, noe som skapte en endring fra kadetter med befalsutdanning og arbeidserfaring, til en majoritet av førstegangstjenestegjørende (Danielsen & Skaug, 2017). De med tidligere erfaring ble en minoritet i kullet, noe som skapte en generelt lavere erfaringsbank som inngangsverdier på krigsskolene. Uavhengig av denne endringen, stilles det fortsatt krav til at skolene produserer ledere med nok erfaring til å kunne gjøre en god jobb på avdeling etter tre års utdanning. Det ble derfor økte krav til skolene for å produsere praksisarenaer som gir læring, og som holder seg relevante for den organisasjonen kadettene er på vei til å bli en del av. Det at kadettene har et generelt lavere erfaringsnivå, påvirker hvordan skolene bør legge opp teori og praksisarenaer for å fortsatt kunne utdanne offiserer som dekker de kravene som stilles på de ulike avdelingene. Som forsker vil det derfor være interessant å se på hva som skal til for å skape utvikling innenfor lederskap hos kadettene, og hvordan denne læringen bør legges opp for å treffe den nye kadettmassen på OMT. Hva er det kadettene sitter igjen med av læring etter øvelser og praksisarenaer? Gir disse tilstrekkelig erfaring for kadettene som går ut av Luftkrigsskolen? Dette er interessante temaer både for skolen som planlegger og revurderer praksisarenaene, og for Luftforsvaret for øvrig. Problemstillingen for denne studien er: Hvilket læringsutbytte opplever kadettene at de får av praksisarenaene på Luftkrigsskolen, og hvordan skapes dette læringsutbyttet?publishedVersio
    corecore