Formingsforskning i en ny tid?

I dette essayet undersøkes hvordan forskningstradisjonene i kunst og håndverk utformes og endres. Inngangen er tematikker og forskningsområder som illustreres med fire disputaser i løpet av en uke i juni 2021. Videre, rettes søkelyset mot den historiske utviklingen fra 1970-tallet og frem til 2021 da disse avhandlingen ble forsvart i disputaser ved norske universiteter og høyskole. Det er lagt vekt på de utdanningsinstitusjonelle rammebetingelser for forskningen i fagfeltet, og å se forskningen i fagfeltet i sammenheng med lærerutdanning og skolefaget forming/kunst og håndverk i grunnskolen. Essayet bygger tilgjengelig informasjon som primært er innhentet fra sammendragene for de fire avhandlingene fra juni 2021, oversikter over formingsforskning (Melby, 2002) og doktorgrader innenfor fagfeltet, i Norge og Norden (Johansson, 2018). Her diskuteres hvordan forskningen i fagfeltet fra disse kilder omtales, utformes og endres, sett i lys av Lindström (2011) argumenter om ulike tyngdepunkter i forskningen i fagfeltet, og fagets store spennvidde i tematikker og forskningsområder. 

Lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag på masternivå - muligheter og utfordringer

publishedVersio

Organisering av karriereveiledning i videregående opplæring i Akershus: En utredning av ulike organisasjonsmodeller for karriereveiledning i førstelinjetjenesten i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune

Denne rapporten er en utredning av organisering av karriereveiledning i førstelinjetjenesten i videregående opplæring i Akershus. Utredningen er foretatt på oppdrag for Akershus fylkeskommune som ønsker utredet to alternative organisasjonsformer for karriereveiledning i førstelinjetjenesten i videregående opplæring i Akershus som en del av prosjektet ”Regionale tjenestekontor/karrieresentre”

Erfaringsanalyse av Partnerskap for karriereveiledning i Telemark

Partnerskap for karriereveiledning i Telemark er et av tre treårige forsøksprosjekt som skal bidra til erfaringer med hvordan styrke og samordne yrkes- og utdanningsveiledningen på regionalt nivå, gjennom regionale partnerskap. Det nasjonale forsøksprosjektet er initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og Innst.S. nr. 268 (2003-2004)

Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring: Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet

Dette er den første delrapporten fra prosjektet I.2.2.b Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring innenfor evalueringen av Kunnskapsløftet, hvor mange forskningsmiljøer deltar. Prosjektet hører sammen med et større evalueringsprosjekt ved NIFU STEP som både omhandler strukturendringer og gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. Arbeidet utføres på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Vårt tema er implementeringen av det nye faget på ungdomstrinnet som i utprøvingsperioden frem til høsten 2008 het programfag til valg, og som etter at faget ble obligatorisk i ungdomsskolen fra høsten 2008 heter utdanningsvalg

Kunstaktiv ungdom på internett: Evaluering av nettstedet www.Trafo.no

Denne rapporten omhandler de tre første årene av prosjektet Trafo.no, et fireårig utviklingsprosjekt med formål å utvikle en internettbasert tjeneste for ung kunst og unge kunstnere i alderen 16–22 år. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Norsk kulturråd. Datamaterialet består av kvalitative prosesstudier av implementeringen av nettstedet samt en spørreundersøkelse blant brukere av www.trafo.no

Architectural Education for Young People in Europe: A Comparative Study in Seven European Countries. Norway Country Report.

This report investigates architectural education for children and young people in primary and secondary education in Norway. The Norwegian Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU STEP) carried out this study on assignment from the French Ministry of Culture and Communication. Norway is one of seven European countries contributing to a comparative study of the role of architectural education in developing the receptivity of young people to architecture, organised by a French project team

Strukturelle betingelser for forskningen innenfor nordisk språk og litteratur

Nordisk språk og litteratur har hatt en realnedgang i FoU-utgiftene på 90-tallet, med en svak oppgang i 2001, og deretter en nedgang fra 2001 til 2003. Humaniora hadde en høy andel grunnbudsjettfinansiering sammenlignet med de øvrige fagområdene både i 2001 og 2003. Nordisk språk og litteratur hadde en stabil grunnbudsjettandel i 2001 og 2003, andelen var litt under gjennomsnittet for humaniora i 2001 og litt over gjennomsnittet i 2003. Midler over grunnbudsjettet var den viktigste finansieringskilden av FoU innenfor nordisk språk og litteratur både i 2001 og 2003

Evaluation of Nordplus

The Nordic Council of Ministers commissioned the Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education (NIFU) to conduct an evaluation of the Nordplus Framework Programme and of the Nordplus Nordic Languages and Culture Programme for the period 2008-2011. Nordplus is the Nordic Council of Ministers' largest education programme in the field of lifelong learning. The programmes consist of the Nordplus Framework Programme, in which the Baltic states of Estonia, Latvia and Lithuania since 2008 have participated on an equal footing with the five Nordic countries Norway, Sweden, Denmark, Iceland and Finland and the three autonomous territories Greenland, the Faroe Islands and Åland Isles. The Nordplus Framework Programme includes the three sectoral programmes: Nordplus Junior, Nordplus Higher Education and Nordplus Adult, as well as the inter-sectoral programme Nordplus Horizontal. Nordplus Nordic Languages and Culture, in which only the Nordic countries take part, is also associated with the Framework Programme. The aim of the evaluation was to provide basis for a possible continuation of the programmes after 2011, as well as to assess the need for changes. Key questions covered by the evaluation include: How have the programmes functioned during the period, including the structure and the programme committees? What results have been achieved in relation to the overall objectives of the new programmes? To what extent has the integration of the Baltic States been successful? How has the profiling, dissemination and follow-up of experiences and results from the programme been implemented? How has the administration of the programmes functioned including the online application and reporting system (ARS)? The report identifies three possible scenarios for Nordplus and puts forward tangible proposals for changes in the programme