On the occurrence of Schistidium subconfertum and S. succulentum in Europe

We here clarify that currently there are no records of the Asiatic Schistidium subconfertum (Broth.) Deguchi in Europe. The only European specimen referred to this species represents S. succulentum Ignatova & H.H. Blom, a taxon rather recently described from Caucasus. Furthermore, we provide new records of the latter species in the French and Swiss Alps. The two species share a reduced peristome, but can be distinguished by characteristics of the gametophyte such as lamina thickness (unistratous in S. subconfertum versus partially bistratous in S. succulentum) and shallowly versus strongly projecting costa

Skoglevende rødlistearter og deres tilknytning til livsmiljø. Rødliste 2006 og sammenligninger med rødliste 1998

Målsetningen med prosjektet har vært (1) å undersøke om det er viktige forandringer fra forrige rødliste i betydningen av livsmiljøer som inngår i skogbrukets miljøregistreringer, og (2) å peke på eventuelle nye livsmiljøer som bør registreres. Arbeidet har tatt utgangspunkt i artsinformasjons-arkene i Artsdatabankens rødlistebase, som omfatter alle opplysninger om habitat- og substrat-tilknytning for de enkelte rødlistearter gitt av artsekspertene under rødlistearbeidet i 2006. Data for i alt 1767 skoglevende arter på rødliste 2006 er sammenlignet med data for et utvalg av 1421 arter på rødliste 1998, der de viktigste organismegruppene med små arealkrav inngår. Fordelinger av arter på rødliste 2006 er vist for to utvalg; ett som omfatter alle artene og ett som omfatter truete rødlistearter kategorisert etter A-, B-, og C-kriteriet. Artsinformasjonen gitt av ekspertene er benyttet i fordelingene uten korreksjoner eller tilføyelser der det mangler data. Artenes tilhørighet til definerte livsmiljøer i MiS er imidlertid forfatterens tolkninger, og forsøkt gjort på samme måte som i kategoriseringen av artene på 1998-rødlisten med hensyn til livsmiljøer. Resultatene viser en betydelig økning av barskogsarter på rødliste 2006. Dette skyldes i stor grad en økning i arter knyttet til stående barved. Det er kun mindre forandringer i den relative betydningen av andre livsmiljøelementer mellom rødliste 1998 og 2006. Samlet utgjør definerte MiS-livsmiljøer habitat for minimum 76,5% av skoglevende arter på rødlisten av 2006. Sandfuruskog og fuktig kystfuruskog utgjør to nye potensielle kartleggingsenheter med konsentrasjon av rødlistearter hovedsakelig knyttet til henholdsvis skogbunn og levende trær. Sandfuruskog tilrås kartlagt gjennom MiS, mens det foreslås utført en feltundersøkelse for å øke kunnskapen om kystfuruskog og teste ut de beste indikatorene på forekomst av rødlistearter i denne skogtypen. Hagemarksskog og kantsoner mellom skog og åpen kulturmark eller strandsone er rikest på rødlistearter blant arealtypene som inngår i Levende Skog-standarder eller andre generelle miljøtiltak i skogbruket. Urterike krattsamfunn som rose- og slåpetornkratt i sommervarme strøk i MiS-region 2a er livsmiljøer for mange sjeldne sydlige rødlistearter. Disse kan defineres som egen kantsonetype for å øke fokus på disse arealtypene ved avvirkning. 95,9 prosent av rødlisteartene som er avkrysset for parameteren ”Skogtilstand” er bare angitt i ”naturpreget/plukkhogd” skog. Åpen skog er viktig for et stort antall rødlistearter, særlig insekter, og for disse artene vil fortetting kunne utgjøre en trussel mot populasjonene. [...]publishedVersio

The genus Xanthomendoza in Norway

We distinguish five Xanthomendoza species in Norway, viz., X. borealis, X. fallax, X. fulva, X. oregana, and X. ulophyllodes, based on morphology and molecular evidence. This paper gives an updated taxonomy of the Norwegian species of Xanthomendoza, and addresses previous misconceptions. Xanthomendoza ulophyllodes is reported as occurring in Norway. The species was previously misunderstood in Norway and removed fromthe Nordic checklist. We show that the nuclear internal transcribed spacer (nrITS) is a useful barcode marker for the treated species. We provide a key and short descriptions of the species, with notes on specific issues, ecology, geographic distribution, illustrations, maps, and a DNA reference library (DNA barcoding).publishedVersio

Rødlister som redskap i forvaltningen av biologisk mangfold i skog - utfordringer og forbedringsmuligheter

Formålet med rapporten er å foreslå forbedringer i rødlistearbeidet og datainnsamling basert på en gjennomgang av datagrunnlaget for utvalgte skoglevende rødlistearter og måten rødlistearbeidet har vært gjennomført på. Vi ville prøve ut i vilken grad det er mulig å anvende de nye IUCN kriteriene på et utvalg av norske rødlistede skogsarter. Problemstillingene er belyst ved vurderinger av skoglevende rødlistede biller, makrolav, moser og sopp. Rapporten starter med en evaluering av rødlistearbeidet som ledet fram til gjeldende rødliste for hver av disse organismegruppene. En gjennomgang og systematisering av bakgrunnskunnskapen som er relevant for rødlistevurderinger er foretatt. Grunnlagsdataene er delt opp i en rekke parametre som er definert med begrunnelse om hvorfor de er relevante i rødlistevurderingene. Problemer knyttet til tolkning og avgrensning av de enkelte parametrene er diskutert. For et utvalg av rødlistede skogsarter ble alle tilgjengelige data samlet under de ulike parametrene i en matrise. Matrisen gir grunnlag for å sammenligne grunnlagsdataene for ulike arter og grupper, og å gjøre vurderinger på tvers av organismegruppene. Matrisen omfatter moser, makrolav, trebukker og et utvalg sopparter, særlig slørsopp (mykorrhiza-arter) og trelevende sopp. På bakgrunn av matrisedataene ble de enkelte artene rødlistekategorisert etter de nye IUCN kriteriene. Dette gir på en skjematisk måte en dokumentasjon som gjør det mulig å samholde datagrunnlaget med rødlistekategoriseringen. For å belyse problemer knyttet til tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget i forhold til de ulike IUCN kriteriene, ble rødlistevurderingene for eksempelarter fra de ulike organismegruppene beskrevet i detalj. Dette gir et innsyn i selve rødlisteprosessen. […]publishedVersio

Does Repeated Measurement of a 6-Min Walk Test Contribute to Risk Prediction in Children with Dilated Cardiomyopathy?

A single 6-min walk test (6MWT) can be used to identify children with dilated cardiomyopathy (DCM) with a high risk of death or heart transplantation. To determine if repeated 6MWT has added value in addition to a single 6MWT in predicting death or heart transplantation in children with DCM. Prospective multicenter cohort study including ambulatory DCM patients >= 6 years. A 6MWT was performed 1 to 4 times per year. The distance walked was expressed as percentage of predicted (6MWD%). We compared the temporal evolution of 6MWD% in patients with and without the study endpoint (SE: all-cause death or heart transplantation), using a linear mixed effects model. In 57 patients, we obtained a median of 4 (IQR 2-6) 6MWTs per patient during a median of 3.0 years of observation (IQR 1.5-5.1). Fourteen patients reached a SE (3 deaths, 11 heart transplantations). At any time during follow-up, the average estimate of 6MWD% was significantly lower in patients with a SE compared to patients without a SE. In both patients groups, 6MWD% remained constant over time. An absolute 1% lower 6MWD% was associated with an 11% higher risk (hazard) of the SE (HR 0.90, 95% CI 0.86-0.95 p <0.001). Children with DCM who died or underwent heart transplantation had systematically reduced 6MWD%. The performance of all patients was stable over time, so repeated measurement of 6MWT within this time frame had little added value over a single test

C4b-Binding Protein Is Present in Affected Areas of Myocardial Infarction during the Acute Inflammatory Phase and Covers a Larger Area than C3

BACKGROUND: During myocardial infarction reduced blood flow in the heart muscle results in cell death. These dying/dead cells have been reported to bind several plasma proteins such as IgM and C-reactive protein (CRP). In the present study we investigated whether fluid-phase complement inhibitor C4b-binding protein (C4BP) would also bind to the infarcted heart tissue. METHODS AND FINDINGS: Initial studies using immunohistochemistry on tissue arrays for several cardiovascular disorders indicated that C4BP can be found in heart tissue in several cardiac diseases but that it is most abundantly found in acute myocardial infarction (AMI). This condition was studied in more detail by analyzing the time window and extent of C4BP positivity. The binding of C4BP correlates to the same locations as C3b, a marker known to correlate to the patterns of IgM and CRP staining. Based on criteria that describe the time after infarction we were able to pinpoint that C4BP binding is a relatively early marker of tissue damage in myocardial infarction with a peak of binding between 12 hours and 5 days subsequent to AMI, the phase in which infiltration of neutrophilic granulocytes in the heart is the most extensive. CONCLUSIONS: C4BP, an important fluid-phase inhibitor of the classical and lectin pathway of complement activation binds to jeopardized cardiomyocytes early after AMI and co-localizes to other well known markers such as C3b

Genetic Evaluation of A Nation-Wide Dutch Pediatric DCM Cohort:The Use of Genetic Testing in Risk Stratification

BACKGROUND: This study aimed to describe the current practice and results of genetic evaluation in Dutch children with dilated cardiomyopathy and to evaluate genotype-phenotype correlations that may guide prognosis. METHODS: We performed a multicenter observational study in children diagnosed with dilated cardiomyopathy, from 2010 to 2017. RESULTS: One hundred forty-four children were included. Initial diagnostic categories were idiopathic dilated cardiomyopathy in 67 children (47%), myocarditis in 23 (16%), neuromuscular in 7 (5%), familial in 18 (13%), inborn error of metabolism in 4 (3%), malformation syndrome in 2 (1%), and "other" in 23 (16%). Median follow-up time was 2.1 years [IQR 1.0-4.3]. Hundred-seven patients (74%) underwent genetic testing. We found a likely pathogenic or pathogenic variant in 38 children (36%), most often in MYH7 (n = 8). In 1 patient initially diagnosed with myocarditis, a pathogenic LMNA variant was found. During the study, 39 patients (27%) reached study endpoint (SE: all-cause death or heart transplantation). Patients with a likely pathogenic or pathogenic variant were more likely to reach SE compared with those without (hazard ratio 2.8; 95% CI 1.3-5.8, P = 0.007), while transplant-free survival was significantly lower (P = 0.006). Clinical characteristics at diagnosis did not differ between the 2 groups. CONCLUSIONS: Genetic testing is a valuable tool for predicting prognosis in children with dilated cardiomyopathy, with carriers of a likely pathogenic or pathogenic variant having a worse prognosis overall. Genetic testing should be incorporated in clinical work-up of all children with dilated cardiomyopathy regardless of presumed disease pathogenesis

Klimakur 2030 – beskrivelse av utvalgte klimatiltak knyttet til skog

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....publishedVersio

Does Repeated Measurement of a 6-Min Walk Test Contribute to Risk Prediction in Children with Dilated Cardiomyopathy?

A single 6-min walk test (6MWT) can be used to identify children with dilated cardiomyopathy (DCM) with a high risk of death or heart transplantation. To determine if repeated 6MWT has added value in addition to a single 6MWT in predicting death or heart transplantation in children with DCM. Prospective multicenter cohort study including ambulatory DCM

Predicting outcome in children with dilated cardiomyopathy: the use of repeated measurements of risk factors for outcome

Aims: We aimed to determine whether in children with dilated cardiomyopathy repeated measurement of known risk factors for death or heart transplantation (HTx) during disease progression can identify children at the highest risk for adverse outcome. Methods and results: Of 137 children we included in a prospective cohort, 36 (26%) reached the study endpoint (SE: all-cause death or HTx), 15 (11%) died at a median of 0.09 years [inter-quartile range (IQR) 0.03–0.7] after diagnosis, and 21 (15%) underwent HTx at a median of 2.9 years [IQR 0.8–6.1] after diagnosis. Median follow-up was 2.1 years [IQR 0.8–4.3]. Twenty-three children recovered at a median of 0.6 years [IQR 0.5–1.4] after diagnosis, and 78 children had ongoing disease at the end of the study. Children who reached the SE could be distinguished from those who did not, based on the temporal evolution of four risk factors: stunting of length growth (−0.42 vs. −0.02 length Z-score per year, P < 0.001), less decrease in N-terminal pro-B-type natriu